Bokmeldinger

Lagt til 7. desember, 2013

Astrid Dypvik – Det var DDR

detvarddrAstrid Sverresdotter Dypvik skal vi, av alle, følge godt med på når hun gir ut bøker. Hun er nemlig tidligere redaksjonsmedlem i Fortid — riktignok lenge før noen av dagens bidragsytere begynte i tidsskriftet. Fortid fyller om kort tid 10 år, og i den anledning er det verdt å ta et overblikk på ting som «vi» og «våre» folk har prestert dette decenniet.

Det var DDR fra 2012 er hennes første bok, fem år etter masteroppgaven om Zentrum gegen Vertreibungen, et senter om tyske folkeforflytninger som skyldtes de nye landegrensene etter andre verdenskrig. Tysk etterkrigstid er altså et spesiale.

Det var DDR har som sin undertittel Forteljingar om eit nedlagt land, og kapittel 2 har fått navnet «Tre forteljingar om eit land som ikkje lenger finst». Dette er treffende; ja i den grad at den aller mest treffende karakteristikken for boka som helhet nok hadde vært «fjorten forteljingar om eit land som ikkje lenger finst». Det er nemlig fjorten kapitler i boka, og de er alle bygd opp som små fortellinger.

Til sammen danner de et slags helhetsinntrykk av DDR, med sine gode sider (visse velferdsordninger tok godt vare på borgerne) og sine dårlige sider (varer og tjenester var av dårlig kvalitet og variasjon, spiontjenesten tok litt for godt vare på stemplede avvikere). Det er likevel ikke til å komme unna at boka ikke gir noen representativ framstilling av DDR-historien. Dypvik forteller litt herfra, litt derfra. Men noen historisk framstilling er nok heller ikke målet.

Er boka således historiefaglig? Det korte svaret er nei. Dypvik har valgt en annen skrivemåte som bedre kan beskrives som dokumentarjournalistikk. (Hun har da også vært innom Klassekampen, Morgenbladet og Dagbladet etter studiene). Hun beskriver forskjellige møter og forskjellige personer, som hun besøker av ren nysgjerrighet, virker det som — og spinner fortellinger ut av dette. Et møte i en «mellomting mellom ein pensjonistklubb og eit kampfellesskap for tidlegare Stasi-folk» (s. 59) danner rammen for én, en annen ramme finner vi i en rettssak mellom et DDR-vennlig forlag og en person som har saksøkt dem for injurier (kap. 4).

Jeg må innrømme at jeg plukka denne boka ut av bibliotekshylla av en bestemt grunn. Jeg var på hytta og hadde lyst på ei bok jeg raskt kunne komme gjennom i løpet av de få dagene jeg var der. Samtidig måtte boka være en godt skrevet gjennomgang av et historisk emne (dette utelukka romaner). Og faktisk fikk jeg i pose og sekk. Det var DDR har noen interessante ledetråder til den som vil vite mer, samt en god bibliografi.

I tillegg kommer den inn på dagens situasjon. Etter å ha lest at Eberhard Mannschatz — som dreiv en brutal forbedringsanstalt i Torgau for ungdom med de minste sosiale avvik — fortsatt er utdanningspolitisk rådgiver for Rødt-partiet Die Linke (s. 103), gikk med ett min aktelse for underviserne i praktisk-pedagogisk utdanning ved UiO dramatisk oppover.

Tags:


Kommentarfeltet er stengt.

Tilbake til toppen ↑
  • Nytt nummer i salg

  • Følg oss på Facebook