Bokmeldinger

Lagt til 7. oktober, 2014

T. Hylland Eriksen – Fredrik Barth

Fredrik_BarthFredrik Barth. En intellektuell biografi er gitt ut av Thomas Hylland Eriksen, og beskriver tenkningen og forskningen til sosialantropologen Fredrik Barth (født 1928).

Barth er en av verdens mest kjente akademiske nordmenn. Han har nå «avsluttet» sitt «liv som aktiv intellektuell» (s. 268), og har stort sett ikke publisert etter 2007–2008, da han utga en bok om Afghanistan og Taliban. Han er kjent for feltarbeider i Asia, blant annet nettopp Afghanistan, og for svært innflytelsesrike bidrag til teoriutvikling i sosialantropologien. La det være sagt med en gang at boka anbefales.

Det er interessant å lese hvordan det gikk til at Barth ble en respektert forsker over hele verden, og det i uvanlig ung alder. Dette selv om han opplevde et par tilbakeslag, for eksempel at en avhandling han forsøkte å levere som doktorgradsarbeid, ble underkjent — på tvilsomt faglig grunnlag ifølge Hylland Eriksen.

Sosialantropologisk feltarbeid, en viktig metode for Barth, rekapituleres mye i boka. Barths tidlige arbeider i Asia framstilles som hyggelige for ham, og framstår som spennende for oss. Et opphold i Papua Ny-Guinea med sin andre hustru, framifrå sosialantropolog Unni Wikan, ble riktignok litt av det motsatte slaget, og etter dette sies det at lysten meldte seg til å «produsere etnografi på et sted hvor det også var hyggelig å være» (s. 221). Leserens totalopplevelse av alle feltarbeidene blir likevel ganske harmonisk: Opplevde ikke Barth noe mer farlig på reisene?

En intellektuell biografi

Dette er ikke en klassisk biografi om alt Barth har etterlatt seg i form av kilder, det er en «intellektuell biografi». Muligens er det dermed en fordel å ha studert på Samfunnsvitenskapelig fakultet for å henge med i alle de begrepsmessige svingene. Det er ikke sikkert at alle historikere har de samfunnsfaglige referansene inne, som trengs for å ha utbytte av boka, ikke engang er det sikkert de kjenner til Fredrik Barth. I så fall er det på tide at man plukker opp denne boka, som et bøtemiddel mot manglende tverrfaglighet.

Historikerperspektivet kan likevel gi et verdifullt innspill til boka. Thomas Hylland Eriksen kunne vært enda klarere på hvor han hviler seg på vurderinger som finnes i kilder, og hvor vurderingene er hans egne. Det er ikke tett mellom referansene, selv om det er flott at referansene kommer fram som fotnoter på hver side.

Det som faktisk oppgis er at en god del av boka hviler på samtaler Barth hadde med en annen forsker i 1995. I tillegg analyserer Thomas Hylland Eriksen store deler av Barths bibliografi, forteller i hvilken sammenheng bøker og artikler ble utgitt, litt om innholdet og hvordan de ble mottatt. Her fletter han inn seg selv, og fletter dermed inn essayets form: «Den var en av de første tekstene jeg leste som fersk sosiologistudent høsten 1981, og for oss som så smått hadde begynt å venne oss til den studentvennlige, nærmest kåserende stilen som preget mye av pensumlitteraturen, var det et sjokk å møte Barths tørre, konsise stil» (s. 125). Slike sidespor fungerer greit, igjen fordi sjangeren er «intellektuell biografi». Hylland Eriksen er åpenbart influert av Barth, så det er kanskje mest ærlig å ha de personlige betraktningene med, og bemerkningene er heller ikke uinteressant lesning i seg selv.

«Kondenserte formuleringer»

Hylland Eriksen kommenterer ellers Barths affinitet til språkforvanskning slik: «Allerede tidlig må leseren venne seg til å fordøye kondenserte formuleringer som ‘… a model whereby complex and comprehensive patterns of behaviour (roles) may be generated from simpler specifications of rights (statuses), according to a set of rules (the requirements of impression management)’. Grunnen til at Barth skriver slik er den samme som hvorfor byråkrater skriver slik, nemlig å fortette meningen og unngå alle overflødige eller flertydige ord og vendinger (s. 125).

Hylland Eriksen kan trekke fram dette, men er selv ikke alltid den som har stukket spaden lengst ned i jorda. Her er et eksempel på språkforvanskning: «Entreprenørskap er et aspekt ved en rolle, sosiologisk sett; analytisk sett er det ikke, som i dagligtalen, et yrke eller en person […] En nyttemaksimerende handlingslogikk legges til grunn for både beskrivelse og analyse […] Det antas ikke at mennesker per se er egoistiske strateger, men en viktig del av økonomiens gjenstand er den nyttemaksimerende adferd» (s. 103).

Dette er nok ikke like «kondensert» som Barths prosa, men heller ikke ment for mannen i gata. Den første setningen i sitatet skjønte jeg for øvrig ikke. Men i det store og det hele er man igjennom boka på et par kvelder.

Tags:


Kommentarfeltet er stengt.

Tilbake til toppen ↑
  • Nytt nummer i salg

  • Følg oss på Facebook