Bokmeldinger

Lagt til 27. september, 2017

Når uåra rår



Av Øivind Løvdal

|

Med Klima, uår og kriser i Norge setter Audun Dybdahl de siste tusen årene av norgeshistorien i et klimaperspektiv. Boken omhandler runddansen mellom norske bønder og de klimatiske svingningene i perioden, samt hvordan sagakonger og amtmenn har håndtert harde vintre opp gjennom historien.

«Siden variasjonen i klima til tider har vært så voldsom, vil det å overse klimaets effekt på historien være å overse en stor og varierende «aktør».»

Klimahistorie har blitt et stadig mer populært tema helt siden man innså at klimaet ikke er statisk, men har hatt store variasjoner. Forskere som ser på klimahistorie ønsker å se hvordan klimaet var med på å påvirke samfunn. I begynnelsen av den moderne klimahistoriske forskningen, rundt 1960-tallet, studerte man særlig klimaets påvirkning på demografi og økonomi. Etter hvert som man ble i stand til å utføre mer presise målinger, begynte man å forstå at klimaet har variert langt mer enn tidligere antatt. «Den lille istid», fra ca. 1350-1850, er et eksempel på denne variasjonen. Som navnet tilsier var dette en periode hvor gjennomsnittstemperaturen sank og hvor værforholdene var ugunstige, enten i form av for mye eller for lite nedbør. Slike klimaforhold var og er belastende for samfunn hvor menneskene lever av jordbruk. Klimaet kan da ha en direkte sammenheng med livsgrunnlaget. Siden variasjonen i klima til tider har vært så voldsom, vil det å overse klimaets effekt på historien være å overse en stor og varierende «aktør».

De ugunstige årene i det som blir kalt «den lille istid», har vært et populært tema for klimahistorikere. Det hendte at temperaturendringer og for våte eller for tørre somre fikk ekstreme følger for befolkningen. Mislykkede avlinger var en av de viktigste årsakene til at man i Europa på starten av 1300-tallet opplevde enorme sultkatastrofer, som feide uhemmet over kontinentet og som etterlot seg mange tusener døde.

Klimahistorisk forskning er ikke like utbredt i Norge. En av de som har vært en forkjemper for og som har utforsket dette feltet i Norge, er Audun Dybdahl, professor emeritus fra NTNU. Klima, uår og kriser i Norge presenterer på en enkel og lettfordøyelig måte klimaets svingninger gjennom tidene og konsekvensene svingningene fikk. Dybdahl gir spennende beskrivelser av hvordan uår har ført til store befolkningskriser og barkebrødstider. Det er lett å la seg rive med når han forteller om år hvor man måtte bruke vinterklær hele sommeren og hvordan voksende isbreer slukte hus og hele jordlapper.

Forfatteren deler opp årtusenet i fem perioder og går kronologisk gjennom hvordan klimaet har forandret seg, og hvordan det har kommet til uttrykk. Han legger vekt på såkalte klimasjokk, hvor klima var preget av plutselige endringer, som førte til svært dårlige vekstvilkår for bøndene. Særlig når flere slike sjokkår inntraff etter hverandre skapte det demografiske kriser, hvor dødstallene oversteg fødselstallene så mye som tre til fire ganger i enkelte deler av landet. Boken fokuserer særlig på 1000-1350-tallet og 1550-1800-tallet, fordi det er fra disse periodene man har de mest spennende og utdypende kildene. Det skal dermed ikke sies at de resterende periodene ikke dekkes, men sammenlignet med denne perioden er det litt nok litt mer generelle trekk. Når boken kommer inn på 1900-tallet og perioden frem til i dag er det ikke så mye spennende, og det er forholdsvis overfladisk dekket, sammenlignet med de tidligere periodene.

Man lar seg fort sjarmere av Dybdahls evne til å fremheve klimaets rolle gjennom historien. For eksempel beskrives det hvordan gode og dårlige år ble kongenes ansvar i sagatiden, noe som førte til at de prøvde å få kalde somre til å virke varmere i sagaene og i fortellingene om seg selv, for å sikre sitt ettermæle. Det er også spennende og nøye forklarte sammenhenger mellom svingninger i klima og økende korntakster og synkende tiende innsamlet. Tydelige og godt forklarte grafer blir hyppig brukt for å visualisere de kvantitative dataene som blir brukt i forskningen. Forfatterens evne til å bruke slike grafer uten å gjøre det skremmende eller vanskelig å forstå er prisverdig.

«Sult har gjort befolkningen mer utsatt for sykdommer, og dårlig vær har gjort spredningen av sykdommer lettere.»

Det mest interessante Dybdahl kommer med er nok likevel hans påstander om at klima spilte en rolle i utbredelsen av dødelige sykdommer som pesten på 1300-tallet og tyfus og dysenteri i senere tid. De som har vært borti debatten før kjenner gjerne til at det er to standpunkter, enten at de fleste døde av sult, eller at de døde av sykdommer. Dybdahl foreslår at disse to faktorene har jobbet sammen, heller enn å gjensidig utelukke hverandre. Uår eller sjokkår, har spilt en betydelig rolle i denne utviklingen. Sult har gjort befolkningen mer utsatt for sykdommer, og dårlig vær har gjort spredningen av sykdommer lettere. Beskrivelsene av «landfarsotten» som spredde seg gjennom landet og hans argumenter for disse sammenhengene er gode og logiske.

Han klarer også å etablere en nokså tydelig sammenheng mellom svingninger i klima og korntakster og tiende, i de periodene der det er relevant. En gjenganger for Dybdahl er det at han tydeliggjør sammenhengen mellom svingninger i klima og slike økonomiske konsekvenser. Han er klar på at takst og tiende kan svinge uten at klima har hatt noen påvirkning, og at ting som endret jordbruksmetoder og feilslått politikk kan være feilkilder, og faller ikke i de gamle klimadeterministiske fallgruvene.

Boken er veldig lett tilgjengelig utseendemessig. Med nesten ett bilde for hvert oppslag i boken, de fleste i farger, gis det en behagelig presentasjon av temaet. Språket er stort sett veldig godt og har god flyt. Et par eksempler må likevel nevnes. Forfatteren bruker en del ord som virker å være noe utdatert, og mer enn en gang måtte jeg slå opp ordet for å forstå hva det betydde. Et annet problem dukker opp når Dybdahl siterer tyske tekster på originalspråket. Siden det heller ikke ble fulgt opp av noen særlig forklaring på hva dette sitatet betydde skapte det unødvendige stopp i lesingen, hvor oversetting og tolking måtte anvendes selv. I tillegg til at årringer, som man finner i trær, og åringer, det totale innhøstede kornet et år, blir brukt om hverandre, av og til i samme setning, blir det til tider litt humpete. Det skal derimot sies at disse tyske sitatene kun dukker opp en håndfull ganger, og språkproblemer som årring/åring ikke bør overdrives og heller er unntaket enn regelen i boken. Bortsett fra disse små tingene er språket ellers flytende og lett leselig.

Fokuset ligger som sagt på Norge og Dybdahl reiser i liten grad over landegrensene. I de tilfellene det skjer er det forholdsvis overflatiske sammenligninger som blir gjort. Selv om jeg hadde foretrukket at Dybdahl hadde sammenlignet Norge med andre land, er det fullt forståelig at han holder seg til hjemlige strøk, da omfanget ville ha blitt betydelig større. Boken vekker likevel interesse og nysgjerrighet nok til at andre forhåpentligvis vil gjøre mer ut av denne innfallsvinkelen senere.

Det kan også kort nevnes at siden boken så ofte diskuterer kildene, og siden de til tider er et spennende tema i seg selv, er jeg glad for at han velger å bruke fotnoter heller enn sluttnoter. Å få lettere øye på hva slags kilder som blir brukt i de forskjellige diskusjonene vil hjelpe leseren med å holde bedre oversikt.

«For de som har tenkt at klimaet er noe man først begynte å bry seg om i 1968, kan dette være en liten øyneåpner.»

Alt i alt er Klima, uår og kriser i Norge en god innføring i fagfeltet klimahistorie i Norge, og godt tilgjengelig for alle som er interessert i å se på norgeshistorien fra en annen vinkel. For de som har tenkt at klimaet er noe man først begynte å bry seg om i 1968, kan dette være en liten øyneåpner. For historikere kan nok boken fungere som en påminning om å ta klimaet med i vurderingen når man skal forstå mennesker i fortiden.

Øivind Løvdal (f. 1989) er masterstudent i historie ved UiO.

Bokmeldingen er hentet fra Fortid 2/2017.

Tags: ,


Kommentarfeltet er stengt.

Tilbake til toppen ↑
  • Nytt nummer i salg

  • Twitter


  • Last ned nummer 4/2015