Forfatterinstruks

Hva trykker Fortid?

Artikler og essay – lengden bør ikke overskride ti normalsider (à 2300 tegn uten mellomrom, inkludert sluttnoter og litteraturliste)
Korttekster – kan være litt mer polemiske og lekende, med en lengde på mellom én og tre normalsider.
Bokmeldinger – lengden bør være mellom tre til fem normalsider.
Debattinnlegg – lengden bør ikke overskride tre normalsider.
Ex libris ­– bokessay om din leseropplevelse av en historisk bok e.l. Stilen kan være personlig og lekende, men teksten må holde et godt nivå. Teksten bør ikke overskride tre normalsider.
A fontibus ­– kildefunn («a fontibus» betyr «fra kildene»). Har du kommet over en interessant eller merkelig kilde som du vil analysere eller diskutere, eller rett og slett presentere for andre? Vi aksepterer kortere og lengre tekster her.

Alle bidrag må inneholde faglig og etisk forsvarlige referanser i henhold til tekstens form og sjanger. Bidragene kan skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

For at en artikkel skal komme på trykk i Fortid må den holde et visst nivå. Vi forventer at du presenterer ett eller flere hovedpoenger i teksten (det kan være en påstand du har, et spørsmål du forsøker å finne svar på), og at du har historiefaglige, gode argumenter som drøfter poenget. Til slutt må du ha en konklusjon som validerer eller kvalifiserer påstanden. Artikler i Fortid må ikke nødvendigvis basere seg på originalt kildearbeid, men alle påstander som ikke kan regnes som allment kjente og aksepterte må begrunnes i litteratur. Se gjerne tidligere artikler i Fortid.

 

Hvordan skrive tekstene?

Artikler:

· Tittel
· Forfatters fulle navn, utdanning og institusjon
· Ingress som oppsummerer artikkelens tese
· Hovedtekst med undertitler
· Forfatteromtale til slutt (navn, år født, utdanning, evt. arbeider sist publisert)
· Sluttnoter, litteratur- og kildeliste.

Korttekster:

Likt som artikler, men ingress og undertitler er valgfritt. Komplette sluttnoter, men ikke litteratur- og kildeliste. Korttekster trenger ikke være vitenskapelige tekster som artiklene, men kan være kommentarer og mening, eller handle om mer personlige refleksjoner rundt historiefaget, kilder, spesielle utfordringer, betraktninger, og kan gjerne være humoristiske eller satiriske.

Bokmeldinger:

· Tittel på bokmelding, boktittel, bokforfatter, forlag, år
· Hovedtekst
· forfatteromtale (navn, år født, utdanning, evt. arbeider sist publisert)
· Evt. sluttnoter. (når det refereres til boken som anmeldes brukes sidetall i parentes)

I bokmeldinger kreves en påstand om boka, som må fremsettes i første avsnitt/ingress, og bokmeldingen må begrunne påstanden med sidereferanser, sitater, og referater. For eksempel kan en påstå at boka er spennende/omfangsrik, men at den ikke makter å gå i dybden på tema. Resten av bokmeldingen må da begrunne hvorfor den er spennende/omfangsrik, og hvorfor ikke boka makter å gå i dybden på tema. Begrunnelser kan gjøres ved direkte sitat, oppsummeringer av funn/konklusjoner, eller kritikk av påstander/konklusjoner/metode.

Formelle krav

De redaksjonelle leserne våre er dedikerte og flinke, men skal ikke behandles som et tekstbehandlingsprogram. Vis språklig høflighet overfor dem, og følg disse punktene.

Følgende må være på plass innen artikkelen sendes til tidsskriftet, ellers blir den sendt i retur:

· Times New Roman, skriftstørrelse 12, 1,5 linjeavstand. Gjelder hele teksten, inkludert overskrifter, men gjelder ikke innrykkede sitater og noter, som skal være i skriftstørrelse 10 og ha enkel linjeavstand (se under). Tittel på hele teksten skal ha skriftstørrelse 16 og fet skrift. Underoverskriftene skal også være i fet skrift.

· Teksten skal ha en kort, frittstående ingress på ca. 4–5 linjer hvor artikkelens tema/problemstilling/tese presenteres. Denne skal stå i kursiv.

· Sitater lengre enn tre linjer skal markeres med innrykk, 1,0 i linjeavstand og skriftstørrelse 10.

· Avsnitt med vesentlig mer enn 250 ord bør unngås.

· Vi bruker sjevroner som sitattegn: «og». Ikke tegnet for tommer/inches: » «. NB: skriver du på engelsk, brukes amerikansk standard, dvs: “ ” for markering av sitater, med enkle ‘ ’ for sitat inne i sitat.
Det samme gjelder genitivsmerket, for norsk og engelsk: Ikke slik: ‘, men enkelt invertert komma, slik: ’.

· Punktum og komma settes utenfor anførselstegn. Unntaket er når sitatet utgjør en hel, selvstendig periode (vanligvis en setning). Følgende setninger er eksempler: Jeg vil ha «hoppeslott», sier Ola. Jeg vil ha «hoppeslott». «Jeg vil ha hoppeslott.» NB: «Jeg vil ha hoppeslott», sier Ola.

· Boktitler og fremmedspråklige uttrykk og begreper skal i kursiv, eks. ad hoc.

· Tankestrek mellom tall, sider og ved innfallssetninger. Eks: 1–4 sider, 1990–2000, i dag – som ved alle fødselsdager – er det iskremdag!

· Skriver du på engelsk, bruk enten amerikansk eller britisk stavemåte, ikke begge deler. For eksempel: ikke humour og labor i samme tekst. Enten humor og labor eller humour og labour.

Illustrasjoner

· Legger du ved illustrasjoner – som vi setter stor pris på, og som er forfatters ansvar – pass på at de er utenfor kopirett, eller at du har sikret rettigheten til å gjengi illustrasjonene på trykk. Som en generell regel kan man dele antall pixler, henholdsvis i bredden og lengden, på 100, og få det maksimale antall cm et bilde kan gjengis i på trykk: f.eks 800×600 pixler kan ikke trykkes større enn 8×6 cm. Fritt tilgjengelige bilder finnes blant annet på wikimedia commons. Bilder legges ved som egne filer, utenfor dokumentet, og bildetekster skrives i et separat dokument.

Referanser

Fortid bruker følgende mal:

Forkortede sluttnoter fra første referanse, med komplett litteratur- og kildeliste etter sluttnotene. Litteraturlista redigeres alfabetisk etter forfatterens etternavn og bokreferanser skal inneholde forfatterens/forfatternes navn, utgave, forlag, utgivelsessted og utgivelsesår. Hvis det er brukt arkivkilder, skal disse angis i en egen kildeliste. Kildene ordnes her etter arkiv og arkivserie.
Titler på publiserte bøker skal settes i kursiv, titler på artikler i samleverk eller tidsskrift skal settes i anførselstegn. Artikkelreferanser skal inneholde navn, tittel, tidsskrift, årgang/nummer, år, sidehenvisninger. Se eksempler under.

 Monografier, redigerte verker, og kapitler i redigerte verker
Type Litteraturliste Sluttnote (fra første gang)
Monografi Gjerde, Jon. From Peasants to Farmers: The Migration from Balestrand, Norway, to the Upper Middle West. Cambridge: Cambridge University Press, 1985. Gjerde, From Peasants to Farmers, s. 87.
Redigert verk Pedersen, Jørgen (red.). Politisk filosofi: fra Platon til Hannah Arendt. Oslo: Pax, 2013. Pedersen (red.), Politisk filosofi, s. 33.
Kapittel med redigert verk Krogh, Thomas. «Edmund Burke – opprør mot revolusjonen.» I Jørgen Pedersen (red.), Politisk filosofi: fra Platon til Hannah Arendt. Oslo: Pax, 2013, s. 423–447. Krogh, «Edmund Burke – opprør mot revolusjonen», s. 440.

 

 Artikler og nettsteder
Type Litteraturliste Sluttnote (fra første gang)
Artikkel Biesenbaum, Daniel Ergo. «Trettiårskrigen: Sekulariseringen av et nytt, framvoksende europeisk statssystem?» Fortid 2, 2013, s. 55–63. Biesenbaum, «Trettiårskrigen», s. 57.
Artikkel på engelsk Peart, Daniel. “Looking Beyond Parties and Elections: The Making of United States Tariff Policy during the Early 1820s”. Journal of the Early Republic, 33/1, 2013, pp. 87–108. Peart, “Looking Beyond Parties and Elections”, p. 90.
Nettsted «Anførselstegn», Språkrådet: http://www.sprakradet.no/Sprakhjelp/Skriveregler_og_grammatikk/Hermeteikn-bokmal-anforselstegn/ [lastet ned 10/11/13]. «Anførselstegn», Språkrådet.
Kilde fra dagsavis Etternavn, Fornavn. «Tittel». Dagbladet 5. januar 1953. Eventuelt etternavn på forfatter, «Tittel», Dagbladet 5. januar 1953.

 

 Arkivmateriale
Type Litteraturliste Sluttnote (fra første gang)
Arkivreferanse Riksarkivet: Justisdepartementet, Skarpnesutvalget, Serie D, L0001. Justisdept, Skarpnesutv., Serie D, L0001, «Tittel på dokument».

 


Kommentarfeltet er stengt.

Tilbake til toppen ↑
  • Nytt nummer i salg

  • Twitter


  • Last ned nummer 4/2015