JAN Frist for bidrag til 1/2021 "Kunnskap" er 25. januar.
-
Naturfenomeners retoriske kraft
25. okt. 2020
Apokalyptiske og figurative fortolkninger av naturen under den lille istiden i senantikken var del av debatter som gikk utover å forstå det enkelte naturfenomenet. Her diskuteres deres bruk hos Isidor av Sevilla og Gregor den Store i et idéhistorisk perspektiv.
Nyheter
-
Fortid 1/2021 får temaet KUNNSKAP
20. okt. 2020
-
FORTID 3/2020 får temaet NATUR OG KULTUR
15. juni 2020
Artikler og spalter
-
Spedbarnsofring i Kartago: Gresk-romersk propaganda eller virkelige hendelser?
25. okt. 2020
Diodorus Siculus er en av de første blant ca. 30 andre greske og romerske forfattere fra antikken som hevder at fønikere, og da særlig kartagere, ofret barna sine i religiøse ritualer. Men var ofringer av barn egentlig en del av kartagernes religiøse kultur, eller er det mer sannsynlig at slike påstander ganske enkelt var et forsøk på å svartmale en fiendtlig stat?
-
Historical Reenactment: Limitations and Possibilities
25. okt. 2020
How can historical reenactment establish a dialogue between the present and the past? And how does such reenactments fuel emotions in the contemporary political debate about the US-Mexican border?
-
Følelsesmessige kvaler og dunkel taushet. Teoretiske og metodiske utfordringer ved emosjonshistorie
25. okt. 2020
Denne artikkelen har som siktepunkt å gripe fatt i noen teoretiske og metodiske utfordringer ved emosjonshistorie. Hva er det emosjonshistorikere egentlig forsker på og hvilke implikasjoner har det for kildene de bruker?
-
Langsomt blir revolusjonen vår egen? Norske historikeres bruk av begrepet «revolusjon» om det som skjedde i 1814
25. okt. 2020
For samtiden i 1814 var det en stor hendelse som kvalifiserte og udiskutabelt satte standarden for bruk av begrepet revolusjon; den franske (1789-99). For andre hendelser som har blitt gitt betegnelsen revolusjon som den amerikanske (1776) og den svenske (1809), har bruken variert med historikerne og tiden de skrev i. Dette viser at det ikke var eller er opplagt at det «var revolusjon» i Norge i 1814, verken for samtidens aktører eller senere historikere
-
Mirakelbønne eller erstatningsmat? Soyabønnens historie i den vestlige verden
25. okt. 2020
I den vestlige verden er soyabønner kjent som industriplante, men nesten ingen vet når og hvorfor de kom til Europa og USA. De kom fra Kina og ble etterspurt på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av oljen de inneholder. Oljen ble brukt til å produsere margarin og såpe, og resten av oljevinning som fôr. Artikkelen vises disse tilkoblingene frem til etter andre verdenskrig, da USA produserte mest soya i verden.
- PÅ FORSKERFRONTEN: Emil Flatø 25. okt. 2020
Bokmeldinger
-
Da musikken ble en hjemlengsel
25. okt. 2020
Musikktenkningens historie IV. Romantikken og dens opptakt. Peder Christian Kjerschow. Solum Forlag, 2019.
Peder Christian Kjerschow beskriver romantikkens musikksyn med en misunnelsesverdig klarhet – men kunne ha vunnet mye på mer kontekstualisering.
-
Revolusjon + revolusjon = revolusjon?
25. okt. 2020
En kort introduksjon til Norges Økonomiske historie på 1700-tallet, Ragnhild Hutchison, Cappelen Damm Akademisk, 2019.
Hva får du hvis du parrer en industriøs revolusjon med en forbruksrevolusjon? Angivelig en industriell revolusjon. Dette er formelen Ragnhild Hutchison setter opp og spikker løs på i sin nye bok. Hun tar oss med på en hastig reise gjennom Norges produksjon og forbruk i «Det lange 1700-tallet» for å se nærmere på hvordan økonomifagets to grunnpilarer, tilbud og etterspørsel, forandret nærmest alle aspekter ved nordmenns liv i revolusjonenes tidsalder.
