JAN Frist for bidrag til 1/2021 "Kunnskap" er 25. januar.
-
HISTORIKEREN: Kristin Asdal
4. jan. 2021
For nummeret 3/2020 "Natur og kultur" har Fortid intervjuet Kristin Asdal, som er utdannet historiker og som nå er professor på TIK (Senter for teknologi, innovasjon og kultur). Arbeidene hennes har vært orientert rundt studiet av politikk, kunnskap og natur. Sammen med Hilde Reinertsen utga hun boka Hvordan gjøre dokumentanalyse: En praksisorientert metode (Cappelen Damm) i år.
Nyheter
-
Digital lansering og julefest
10. des. 2020
-
Fortid 1/2021 får temaet KUNNSKAP
20. okt. 2020
Artikler og spalter
-
Vannveien til Kinas historie
8. des. 2020
De to mektige elvene Yangtze (Chang Jiang) og Den gule elv løper som en rød tråd gjennom Kina-historien fra bronsealderen til idag. Hvis man leser gamle kinesiske kart som tekst, trer det frem en slående forskjell fra europeernes verdensbilde: Kinesernes mentale kompass var ikke orientert nordover, men østover, den veien de to store elvene rant. 1 De to elvene har vekselvis opptrådt som skapere og ødeleggere. De har spredt fruktbarhet ved å vanne og gjødsle markene, og død ved å flomme over eller tørke ut.
-
Naturfenomeners retoriske kraft
25. okt. 2020
Apokalyptiske og figurative fortolkninger av naturen under den lille istiden i senantikken var del av debatter som gikk utover å forstå det enkelte naturfenomenet. Her diskuteres deres bruk hos Isidor av Sevilla og Gregor den Store i et idéhistorisk perspektiv.
-
Spedbarnsofring i Kartago: Gresk-romersk propaganda eller virkelige hendelser?
25. okt. 2020
Diodorus Siculus er en av de første blant ca. 30 andre greske og romerske forfattere fra antikken som hevder at fønikere, og da særlig kartagere, ofret barna sine i religiøse ritualer. Men var ofringer av barn egentlig en del av kartagernes religiøse kultur, eller er det mer sannsynlig at slike påstander ganske enkelt var et forsøk på å svartmale en fiendtlig stat?
-
Historical Reenactment: Limitations and Possibilities
25. okt. 2020
How can historical reenactment establish a dialogue between the present and the past? And how does such reenactments fuel emotions in the contemporary political debate about the US-Mexican border?
-
Følelsesmessige kvaler og dunkel taushet. Teoretiske og metodiske utfordringer ved emosjonshistorie
25. okt. 2020
Denne artikkelen har som siktepunkt å gripe fatt i noen teoretiske og metodiske utfordringer ved emosjonshistorie. Hva er det emosjonshistorikere egentlig forsker på og hvilke implikasjoner har det for kildene de bruker?
-
Langsomt blir revolusjonen vår egen? Norske historikeres bruk av begrepet «revolusjon» om det som skjedde i 1814
25. okt. 2020
For samtiden i 1814 var det en stor hendelse som kvalifiserte og udiskutabelt satte standarden for bruk av begrepet revolusjon; den franske (1789-99). For andre hendelser som har blitt gitt betegnelsen revolusjon som den amerikanske (1776) og den svenske (1809), har bruken variert med historikerne og tiden de skrev i. Dette viser at det ikke var eller er opplagt at det «var revolusjon» i Norge i 1814, verken for samtidens aktører eller senere historikere
Bokmeldinger
-
Da musikken ble en hjemlengsel
25. okt. 2020
Musikktenkningens historie IV. Romantikken og dens opptakt. Peder Christian Kjerschow. Solum Forlag, 2019.
Peder Christian Kjerschow beskriver romantikkens musikksyn med en misunnelsesverdig klarhet – men kunne ha vunnet mye på mer kontekstualisering.
-
Revolusjon + revolusjon = revolusjon?
25. okt. 2020
En kort introduksjon til Norges Økonomiske historie på 1700-tallet, Ragnhild Hutchison, Cappelen Damm Akademisk, 2019.
Hva får du hvis du parrer en industriøs revolusjon med en forbruksrevolusjon? Angivelig en industriell revolusjon. Dette er formelen Ragnhild Hutchison setter opp og spikker løs på i sin nye bok. Hun tar oss med på en hastig reise gjennom Norges produksjon og forbruk i «Det lange 1700-tallet» for å se nærmere på hvordan økonomifagets to grunnpilarer, tilbud og etterspørsel, forandret nærmest alle aspekter ved nordmenns liv i revolusjonenes tidsalder.
