Forside

25
AUG
  Frist for bidrag til 3/2020 "Natur og kultur" er 25. august.
  • figur-9 Off to the Fjeld! Jotunheimen sett med britiske øyne 1835-1904 9. mars 2020

    Den norske fjellheimen har for ettertiden blitt stående i en særstilling for norsk identitetsbygging på 1800-tallet. Likevel ble den norske fjellheimen først erobret av engelskmenn på reise i Norge. Denne artikkelen undersøker hvordan Jotunheimen ble skildret i britiske reiseskildringer i perioden fra da området ble oppdaget frem til begynnelsen av 1900-tallet, da første verdenskrig etter hvert medførte endring i britenes reisevaner. Artikkelen argumenterer for at det gjennom 1800-tallet skjer en endring i hvordan fjellene i Jotunheimen fremstilles, og at dette kan knyttes til en overgang fra romantiske til viktorianske idealer i det britiske samfunnet.

Artikler og spalter

  • p1740064 MASTEROPPGAVEN: Erik Hilmar Vollan Bekken 10. mars 2020
  • larsen-portrett2 HISTORIKEREN: Eirinn Larsen 9. mars 2020

    Den 19. desember 2019 har to nysgjerrige historiestudenter fra Fortid møtt opp på Universitetet i Oslo (UiO) for et siste besøk før juleroen senker seg over instituttet. Dagens mål er å intervjue Eirinn Larsen, som nylig har blitt professor i historie på fakultetet. Larsens arbeid som historiker har fokusert på utdannings- og kunnskapshistorie, nærmere bestemt, kjønnsperspektiver på økonomisk historie og politisk historie. I det seinere har hun engasjert seg i nye prosjekter både utenfor universitetet og for det tverrfaglige Nordic Branding som er ett av flere UiO: Norden prosjekt. Fortids representanter er også interesserte i hennes akademiske karriere, både hvordan hun endte opp på instituttet og hva som gjorde henne interessert i historie.

    Etter litt diskusjon om hvorvidt vi skal ta trappene eller heisen flyr vi opp til femte etasje for å møtes på hennes kontor helt innerst i gangen. Kontoret er tradisjonen tro fullt av bøker og dokumenter, men Larsen har også innredet det med to koselige stoler som hun ber oss slå oss ned i. Etter litt småprat og oppsett av opptaksutstyr begynner vi som alltid i spalten «Historikeren»:

  • hentet-fra-nasjonalbiblioteket-ti Å vinna menneskeverdet 9. mars 2020

    Martin J. Mathiassen Skou (1849-1919) si bok Paa Fantestien frå 1893 var den fyrste boka i Norge som var skriven av og om ein omstreifar. Boka gjev eit sjeldan fyrstehandsinnblikk i korleis assimileringspolitikken til myndigheitene på 1800-talet kunne kjennast på kroppen.

  • iranian_revolution_women Ulike aktørers politisering av kvinners tildekking og kvinners bruk av islam som politisk verktøy i Iran i perioden 1925-1990. 9. mars 2020

    « […] it legitimizes the Islamic state, almost as significant as the idea and practice of the nation itself, or the national anthem or even its flag”. Slik illustrerte pionéren i iranske kjønnsstudier Hamideh Sedghi den enorme politiske ladningen som lå i kvinners tildekking i Iran i hele det tyvende århundret i boken Women and Politics in Iran. Veiling, Unveiling and Reveiling. Chadoren, det konvensjonelle muslimske tildekkingsplagget for kvinner i Iran, har ved flere anledninger blitt brukt som et politisk verktøy - både av myndigheter og blant kvinner i offentlig og religiøs opposisjon. Dette symboltunge plagget illustrerer først og fremst hvordan skiftende maktutøvere i Iran har brukt kvinnen som et politisk, maktsentraliserende verktøy. Fra den første Pahlavi-tronen i 1925 til den islamske revolusjonen i 1979 med Ayatollah Ruhollah Khomeini i spissen. Samtidig har chadoren fungert som et opposisjonelt symbol for kvinner mot statlige autoriteters marginalisering av førstnevnte. Denne artikkelen skal vise hvordan dette plagget har blitt politisert av forskjellige aktører ved ulike anledninger i Iran fra 1936 til tiden etter den islamske revolusjon i 1979, samt konsekvensene og effektene av dette.

  • tonnessen-koding-fortid Historikerens forhold til kildene 9. mars 2020

    En sentral del av historikeres identitet er arbeidet med kilder og kildekritisk metode. Men er forholdet vårt til de skriftlige kildene så sterkt knyttet til det trykte mediet at vi ikke evner å forstå de nye virtuelle kildene?

  • armada_portrait_elizabeth_i_queens_house Jomfrudronningen – En mannlig identitetskrise? 9. mars 2020

    I 1554 publiserte den skotske ministeren og lederen av den skotske reformasjonen John Knox ”The First Blast of the Trumpet against the monstrous regiment of Women”, hvor han blant annet kritiserte Maria Tudor, dronningen av England, og det han tolket som kvinners unaturlige krav på tronen. Det har ofte blitt antatt at dersom Knox hadde vært klar over at dronningen snart skulle overgi tronen til sin protestantiske søster Elisabeth (I), så hadde han ikke protestert i like stor grad mot kvinnelige monarker. Han utrykte derimot aldri anger over sine tidligere publiseringer: “Instead, he asserted, not that his critique was wrong, but that Elizabeth might prove to be a partial exception to its strictures – if she proved herself to be a true Deborah.” [1]

Mer ...

Bokmeldinger

  • nesheim1 Fra Big Brother til Big Other 9. mars 2020

    The Age of Surveillance Capitalism – The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power

    Shoshana Zuboff

    PublicAffairs, 2018.

    «Find out who you are and do it on purpose» formaner countrylegenden Dolly Parton. I The Age of Surveillance Capitalism (2018) beskriver Shoshana Zuboff vår tid som en virkelighet der jeg-et er i ferd med å lempes på historiens skraphaug. Zuboffs viktigste poeng i boka gjør hun gjennom å historisere vår egen samtid. Hun advarer mot den instrumentelle makten lederne av Google, Facebook, Amazon og Microsoft – dem hun kaller overvåkningskapitalistene, representerer. Denne nye formen for makt bryr seg ikke med å forme menneskenes sjel, slik som 1900-tallets totalitarisme var et forsøk på. I følge Zuboff finnes ikke «sjel», «selv» eller «subjekt» som meningsfulle kategorier i internettgigantenes verdensbilde. Etter å ha lest Zuboff er det umulig ikke å se disse som historiske aktører som aktivt konstruerer et nytt menneskesyn. Det er ikke Big Brother, men Big Other som symboliserer den nye makten. Mennesket som skapes i Big Others bilde er ikke et jeg, men en fremmed. På denne måten blir Dolly Partons formaning ingenting annet enn tomme ord – Google er med på å konstruere en verden der selvet ikke er vesentlig nok til å lete etter.

  • luftforsvaret_bokomslag Avslappet tillegg til en ny sjanger 9. mars 2020

    Luftforsvarets historie fortalt gjennom 75 gjenstander

    Harald Høiback og Ole Jørgen Maaø

    Cappelen Damm Akademisk, 2019