Forside

Consumption- and fashion historian Véronique Pouillard (UiO) is from September 2019 engaging a five year comprehensive project on intellectual property rights (IPR) in the creative industries, namely the fashion- and music industries in the 19 th and 20 th century. Fortid is curious to know how and why historical artists like the iconic Gabrielle “Coco” Bonheur Chanel have had various attitudes towards protecting their intellectual property . This thorough researcher welcomed us into her office one sunny Thursday to enlighten us on this void, tell us about her experiences using and working with different archives – from her student days in Brussels to more recent archival visits, and to give us deeper insight into the consumer society which has been under debate for quite some time. Véronique gave us some very helpful anecdotes on how useful it can be to stepping out of one´s expectations – as she did when writing her master’s thesis on a Belgian fashion firm. Additionally, Fortid was fortunate enough to gain new insight into unexpected developments in the globalization of luxury, current discussions on huge tech giants like Google and Facebook and more themes from contemporary discourse from this experienced professor of history.

Innenfor norsk politisk litteratur er det én bok som har hatt en helt spesiell plass i oppbyggingen av arbeiderbevegelsen: Einar Gerhardsens Tillitsmannen: Håndbok i praktisk organisasjonsarbeid. Med et utgangspunkt i det begrepsmessige innholdet i tillitsmannsrollen, vises det hvordan en bok kunne være med på å standardisere et nytt politisk menneske der tillit og en dydig karakter står fremst.

Gir det mening å bruke begrepene krig og fred når vi går bakover i historien? Ja, fordi vi ved å bevege oss bakover kan se hvordan disse begrepene oppstod og utviklet seg. Vi vil se at de ikke er «uskyldige» termer, men ble tillagt en viss mening, og undertrykte andre. Mer spesifikt må dette begrepsparet sees i lys av kongemaktens og kirkens anstrengelser i høymiddelalderen på å organisere samfunnet. Det gir derimot mindre mening å bruke krig og fred som konstanter i veien bakover i historien. Middelaldersamfunnet var voldelig (krig), men konfliktene foregikk innenfor rammene av hva vi kan kalle det normale (fred) – det var et samfunn uten krig og uten fred.

Susann Holmberg er for tiden stipendiat ved UiO og forsker på veneriske sykdommer, mer kjent som kjønnssykdommer, på 1700-tallet i Danmark-Norge, og påpeker at det er lov å være uenig med veiledere, professorer og medstudenter.

En mild junidag går Minja og Charlotte fra Fortid-redaksjonen av på Blommenholm togstasjon. Et par navigeringer på «google maps» senere finner vi en smilende Anne-Lise Seip i full gang med søndagens hagestell. Det tar ikke mer en to håndtrykk før vi varmt blir ønsket inn i stuen hos denne ryggraden i norsk velferds- og sosialhistorie. Samtlige bind av Aschehougs Norgeshistorie står rakryggede i bokhyllen, en tjukk bunke Klassekampen-utgaver ligger gjennombladde på sofapuffen og tevannet står umiddelbart på kok i dét Fortid-redaksjonen ydmykt trer inn i dette kunnskaptunge hjemmet. Selv med spørsmålene klare i notatblokken ante vi lite om hvilket spennende, til tider utfordrende og innholdsrikt både liv denne solstrålen av de sjeldne hadde å fortelle om. Denne spreke 86-årige bautaen fortalte oss om alt fra det å skrive avhandling på kjøkkenbenken med barn på armen, hennes ektemann Jens Arup Seip, til hennes nåværende forhold til «byen under skyen», Bergen. Dette Historikeren-intervjuet ble et av de lengre i spaltens historie, men en nesten 60 år gammel historiekarriere fortjener intet mindre enn 11 sider. God lesing!