apr Send inn bidrag innen 3. april for å komme med i neste nummer.
-
Kampen mot konsensus
19. mars 2019
- Hele eksistensberettigelsen for historiefaget er å leite fram ny informasjon som utfordrer det vi trodde vi visste fra før, sier Marte Michelet, en sentral stemme i historiedebatten som var på sitt mest intense seinhøsten 2018. I november i fjor kom hun med boka Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet, som har slått sprekker i en nasjonal grunnfortelling om Norge som fredsnasjon med et nærmest plettfritt moralsk rulleblad. Er det sant at hjemmefronten gjorde alt de kunne for å redde norske jøder fra utslettelse? Finnes det flere sannheter om Norge under krigen? Debatten ulmer fremdeles, men det som trekkes frem i kjølvannet av dens mest intense fase er følgende: Vi trenger nye forklaringer på hvordan Holocaust kunne skje i Norge.
Nyheter
-
Leiar 1/2019
19. mars 2019
-
FORTID 2/2019 får temaet AUST OG VEST
6. jan. 2019
-
FORTID 1/2019 får temaet SANNHET
16. des. 2018
Artikler og spalter
-
Sannhetsdebatten? Pytt 19. mars 2019
For snart tjue år siden kastet jeg meg inn i den såkalte sannhetsdebatten i Historisk tidsskrift fordi jeg var bekymret for en postmoderne trussel mot historiefaget. I dag tar jeg ikke trusselen på alvor lenger. Denne artikkelen forklarer hvorfor.
-
Sannhetsdebatten? Sukk
19. mars 2019
Før man legger sannhetsdebatten fra seg i faghistorien, kan det være verdt å spørre seg hvorfor den er så fremmed og skingrende i dag.
-
MASTEROPPGAVEN: Siri Aamodt
19. mars 2019
Siri Aamodt, bachelor og master i historie fra UiO, begynte på masterprogrammet høsten 2012 og leverte masteroppgaven høsten 2014.
-
Vår mann i India: Guvernøren Peter Anker og kolonien Trankebar i en brytningstid
19. mars 2019
"I shall always be happy to hear of the welfare & prosperity of three gentlemen, in whose conversation I have had so much pleasure, as in that of two Messrs Anchor & their worthy tutor, Mr Holt." [1]
Ordene over står skrevet i stamboken [2] til de unge norske brødrene Peter og Carsten Anker og er datert den 26. mai 1762. De ble skrevet av Adam Smith, forfatteren av Wealth of Nations og et av de store navn innen både den skotske opplysningstiden, og opplysningstiden som helhet. De to unge brødrene hadde møtt Adam Smith da de besøkte Skottland og Glasgow, der Smith underviste i filosofi, på sin dannelsesreise i årene 1760 – 1765. Det kan ikke ha vært hvem som helst forunt å bli introdusert for en allerede da berømt filosof som Smith, og det forteller oss at de unge guttene må ha hatt en privilegert bakgrunn. Det hadde man da også gjerne om man var på dannelsesreise gjennom Europa på 1700-tallet.
-
PÅ FORSKERFRONTEN: Ada Nissen
19. mars 2019
Ada Nissen, postdoktor på UiOs Statoil-prosjekt, diskuterer sitt arbeid i kombinasjon med å være småbarnsforelder.
-
Fra kongens utfordrere til lojale statsfunksjonærer - Innordning av dansk-norske offiserer i statsapparatet fra 1660 til 1799
19. mars 2019
Eneveldets innføring i 1660 var en politisk regimeendring hvor den politiske maktbalansen i Danmark-Norge endret seg fundamentalt. Samtidig var det et tidsskille med utgangspunkt i endringer som hadde utviklet seg over tid. Selv om tvillingrikenes politiske makt ble samlet på én hånd i 1660, tok det lengre eller kortere tid før kongens reelle innflytelse var på plass innen statsforvaltningens forskjellige områder. I denne artikkelen vil jeg se på hvordan kongens kontroll over rikets utøvende maktapparat, offiserskorpset, utviklet seg. Før eneveldets innføring var offiserskorpset adelens domene, men den militærtekniske utviklingen bidro gradvis til å undergrave denne rollen. Først i 1799 da eksamen fra de kongelige offiserskolene ble en forutsetning for å bli dansk-norske offiser, og kongen dermed kontrollerte adgangen til offiseryrket, kan man si at eneveldets innføring var avsluttet når det gjaldt offiserskorpset. Artikkelen vil vise noen av de mange virkemidlene kongen benyttet for å få militærvesenet under kontroll og den nye offiserrollen på plass. Én av disse var en bevisst favorisering av offisersønner når det gjaldt adgangen til offiserskolene. Fra 1660 og gjennom 1700 tallet utviklet offiserene seg fra å være kongens utfordrere til å bli lojale statsfunksjonærer i et velordnet byråkrati. Men prosessen tok lang tid.
Bokmeldinger
-
Når uåra rår
27. sep. 2017
Med Klima, uår og kriser i Norge setter Audun Dybdahl de siste tusen årene av norgeshistorien i et klimaperspektiv. Boken omhandler runddansen mellom norske bønder og de klimatiske svingningene i perioden, samt hvordan sagakonger og amtmenn har håndtert harde vintre opp gjennom historien.
-
Mykje meir enn Mussolini
2. feb. 2017
Italias politiske historie, det er jo risorgimento, Mussolini, og Berlusconi det. Dei har i det minste ein del med saka å gjera. I like liten grad som vikingar, 1814 og «kongens nei» oppsummerer norsk historie, gir dei italienske stikkorda eit fyldig bilete av historia til støvel-landet.
