JAN Frist for bidrag til 1/2021 "Kunnskap" er 25. januar.
-
Hamarkrøniken – en historisk kildes syn på sin samtid 28. feb. 2021
Reformasjonen i Danmark-Norge i 1536-37 krevde ikke bare politiske og organisatoriske endringer. Den krevde også en radikal endring i folketroen. Et av de få samtidige dokumentene som beskriver reformasjonen fra norsk perspektiv er Hamarkrøniken .
Nyheter
-
Digital lansering og julefest 10. des. 2020
-
Fortid 1/2021 får temaet KUNNSKAP 20. okt. 2020
Artikler og spalter
-
3/2020 Natur og kultur
25. feb. 2021
Innledning
Nedenfor finner du artiklene til dette nettnummeret med temaet Natur og kultur.
-
1/2020 - Identitet
28. jan. 2021
For nøyaktig ett år siden tok Fortid et kraftig identitetsoppgjør med seg selv. Skulle vi fortsette å være et tradisjonelt tidsskrift med fire papirutgaver eller skulle vi dyppe vår første tå i den digitale utviklingen ved å prøve oss på nettnumre? Sistnevnte ble det, og vi kan med lettelse si at dette ble en suksess. Fortid tok en ny identitet som et delvis digitalt historietidsskrift. Det er imidlertid ikke alle fortellinger og historier rundt identitetsbegrepet som er like uproblematiske.
Nedenfor finner du artiklene til dette nettnummeret med temaet Identitet
-
HISTORIKEREN: Kristin Asdal 4. jan. 2021
For nummeret 3/2020 "Natur og kultur" har Fortid intervjuet Kristin Asdal, som er utdannet historiker og som nå er professor på TIK (Senter for teknologi, innovasjon og kultur). Arbeidene hennes har vært orientert rundt studiet av politikk, kunnskap og natur. Sammen med Hilde Reinertsen utga hun boka Hvordan gjøre dokumentanalyse: En praksisorientert metode (Cappelen Damm) i år.
-
Vannveien til Kinas historie 8. des. 2020
De to mektige elvene Yangtze (Chang Jiang) og Den gule elv løper som en rød tråd gjennom Kina-historien fra bronsealderen til idag. Hvis man leser gamle kinesiske kart som tekst, trer det frem en slående forskjell fra europeernes verdensbilde: Kinesernes mentale kompass var ikke orientert nordover, men østover, den veien de to store elvene rant. 1 De to elvene har vekselvis opptrådt som skapere og ødeleggere. De har spredt fruktbarhet ved å vanne og gjødsle markene, og død ved å flomme over eller tørke ut.
-
Naturfenomeners retoriske kraft 25. okt. 2020
Apokalyptiske og figurative fortolkninger av naturen under den lille istiden i senantikken var del av debatter som gikk utover å forstå det enkelte naturfenomenet. Her diskuteres deres bruk hos Isidor av Sevilla og Gregor den Store i et idéhistorisk perspektiv.
-
Spedbarnsofring i Kartago: Gresk-romersk propaganda eller virkelige hendelser? 25. okt. 2020
Diodorus Siculus er en av de første blant ca. 30 andre greske og romerske forfattere fra antikken som hevder at fønikere, og da særlig kartagere, ofret barna sine i religiøse ritualer. Men var ofringer av barn egentlig en del av kartagernes religiøse kultur, eller er det mer sannsynlig at slike påstander ganske enkelt var et forsøk på å svartmale en fiendtlig stat?
Bokmeldinger
-
Da musikken ble en hjemlengsel 25. okt. 2020
Musikktenkningens historie IV. Romantikken og dens opptakt. Peder Christian Kjerschow. Solum Forlag, 2019.
Peder Christian Kjerschow beskriver romantikkens musikksyn med en misunnelsesverdig klarhet – men kunne ha vunnet mye på mer kontekstualisering.
-
Revolusjon + revolusjon = revolusjon? 25. okt. 2020
En kort introduksjon til Norges Økonomiske historie på 1700-tallet, Ragnhild Hutchison, Cappelen Damm Akademisk, 2019.
Hva får du hvis du parrer en industriøs revolusjon med en forbruksrevolusjon? Angivelig en industriell revolusjon. Dette er formelen Ragnhild Hutchison setter opp og spikker løs på i sin nye bok. Hun tar oss med på en hastig reise gjennom Norges produksjon og forbruk i «Det lange 1700-tallet» for å se nærmere på hvordan økonomifagets to grunnpilarer, tilbud og etterspørsel, forandret nærmest alle aspekter ved nordmenns liv i revolusjonenes tidsalder.