Forside

Kunskapshistoria har vuxit fram som ett nytt och vitalt fält under 2000-talet, och erbjuder både tvärvetenskapliga perspektiv och undersökning av historiens mångfald. Den öppnar upp för studier av historiens paradoxer, motsägelser och ironier – och samtidigt den historiska okunskapen, vare sig genom ignorans, förnekelse eller informationsbrist.

Olaus Magnus' historiske verk har fått stor betydning også etter det moderne historiefagets etablering. I denne artikkelen gir Anna P. Grøgaard oss innsikt i hans arbeider, og argumenterer for at de bør sees og analyseres både i lys av sin egen samtid, og i tråd med senere historiografiske utviklinger.

Institusjoner som er viet til forskningsbaserte sannheter inntar altfor ofte en lettsindig holdning til historisk forskning om nettopp vitenskap. Faglig kulturarv blir redusert til en kilde for merkevarebygging og overdrevet heltedyrking. Den følgende artikkelen undersøker hvordan Birkelandsjubileet i 2017 forvrengte historien om Kristian Birkeland til fordel for en forskjønnet heltedyrking.

Utenrikspolitikken til Lyndon B. Johnson var sterkt knyttet til eskaleringen av Vietnamkrigen. Hans presidentperiode sammenfalt også med en rekke andre globale endringer som utfordret den stillingen USA hadde hatt i verden siden slutten av andre verdenskrig. En av disse endringene kom i forholdet til Iran.

På 1700-tallet oppdaget innbyggere av kongeriket Danmark-Norge nye deler av verden. Noen ytterst få oppdaget verden ved å selv besøke den, noen flere oppdaget den ved å lese om erfaringene til den første gruppen. Den bergenske kaptein L. Diderich ble en høyst ufrivillig oppdager av Marokko da han og mannskapet hans ble tatt av kapere utenfor Portugal i 1749. Etter flere år som marokkansk slave vendte Diderich hjem til Bergen og delte sine kunnskaper i form av en beretning som ifølge forfatteren var både sannferdig og oppbyggelig.