Rituell drikk i mysteriene ved Eleusis – en utforskning av grekernes dopkultur

Til lidelsene hengir jeg min miserable ånd, med mindre du snarest ville gi meg et bygg- mål, så jeg av byggmelet kunne lage et brygg å drikke, som medisin i min elendighet.[1]

De gamle grekerne etablerte en gang i det andre millenniet f.kr. en agrarkult hvis årlige møter innebar å ofre og takke for avlinger, og å innta den rituelle kykeon (κυκεών)[2] etter faste. Var den bare en drikk for å bryte fasten, eller porten til dypere innsikt i mysteriene?

Årlig ved korninnhøstingsperioden i Eleusis ble det invitert til rituell feiring. Den lille byen vest for Athen hadde vært innlemmet i dets rike fra gammelt av, antagelig rundt 7-800 f.kr., men Demeterkulten er antatt å være enda eldre, og Eleusis var et religiøst senter i sin egen rett.[3] Etter innlemmelsen i Athens innflytelsessfære ble feiringa panhellensk og man slutta våpenhvile blant alle de greske bystatene, slik at alle kunne feire Demeters gaver til menneskeheten[4] ti dager til ende.

Man vet en del om prosesjonen,[5] og hvilke handlinger som ble utført, men de dypere ritualene – mysteriene[6] – vet man lite om, utover at man inntok en hellig drikk, og søkte å sikre seg gode avlinger. Mysteriene inneholdt antagelig en epopteia (ἐποπτεία) – en overværelse eller fremvisning av noe – men utover det er de innhyllet i hemmelighet.[7] Jeg vil i denne artikkelen spekulere i om ikke epopteiainntraff litt tidligere i feiringa, ved inntaket av det som i ualminnelige tider, i alle verdensdeler, har blitt benytta som en grei måte å treffe gudene på: Sopp.

Grekerne og LSD

Dr. R. Gordon Wasson, en aldrende bankmann, samt bevandret i akademiske disipliner om man skal tro hans nekrolog i Economic Botany,[8] lot seg påvirke av sin kones forkjærlighet for mykologi – altså studiet av sopp – til å bli en pioner innen etnomykologi – studiet av sopp i historien. På bakgrunn av flere av sine soppturer til indianske stammer som benyttet seg av soppens legende og psykoaktive egenskaper, skrev han flere bøker, blant annet om å selv ha tura på sopp.[9]

I 1978 ga han ut, med Carl A.P. Ruck og Albert Hofmann,10 det noe spekulative11 skriftet The Road to Eleusis,[12] hvori han søker å etablere en sammenheng mellom den rituelle drikken kykeon og inntak av de psykoaktive stoffene i soppen Claviceps purpurea.[13] Utgangspunktet for dette er beskrivelser av flere av deltagernes intense opplevelser, om hvilke Wasson i forordet skriver at «up to now no one has known what justifies utterances such as this».[14]

Umiddelbart melder den viktigste innvendinga seg – i følge hymnen til Demeter, som omhandler det mytologiske grunnlaget for etableringa av kulten, og følgelig opphavet[15] til en del av praksisen, ber hun kun om bygg, vann og Mentha pulegium[16] for å brygge sin kykeon.[17] Skjønt, om man tråler nok obskure fora tilegnet diverse rusmiddelbruk,18 finner man raskt ut at meldrøye er kjent for å kunne indusere visse hallusinatoriske tilstander i riktig mengde og tilberedelse, og i tillegg at det kan finnes i bygg. Det hevdes av disse at dersom det får reagere på riktig måte med vann, produserer det en substans ikke ulikt LSD i psykoaktive egenskaper; men det er en debatt full av usikkerheter.

Hofmann søker også å bekrefte dette, med en kjemisk redegjørelse som synes plausibel,[19] gitt mine kjemiske kunnskaper; og konstaterer at de ønska virkestoffene i tillegg lot seg løse opp i vann, mens de uønska giftstoffene kunne skilles ut, selv uten bidrag fra andre stoffer. Hofmann problematiserer til en viss grad:

We have no way to tell what the chemistry was of the ergot of barley or wheat raised on the Rarian plain in the 2nd millennium b.c. But it is certainly not pulling a long bow to assume that the barley grown there was host to an ergot containing, perhaps among others, the soluble hallucinogenic alkaloids.[20]

Som han har kunngjort tidligere i sitt kapittel, kan meldrøyen inneholde en rekke forskjellige komponenter, så å gjette seg 2-4000 år tilbake i tid er en vanskelig affære – selv om Hofmann identifiserer opptil flere mulige bærere av de samme stoffene.[21]

Rucks utlegning må sies å være den mest spekulative av de tre forfatterne, hvor han søker å skape et narrativ om soppen som et gjennomgående symbol i gresk, og tidligere mykensk, mytologi; for dermed å sannsynliggjøre dens prominente plass i religiøs sammenheng. Mangelen på adekvate kilder samt en god porsjon synsing, som han selv innrømmer at går på akkord med rådende oppfatninger, gjør at utlegninga hans synes relativt lite akademisk velfundert.[22] På et tidspunkt avfeier han en 300-tallsbiskop med ordene «He was like one who has not known LSD or the mushrooms of Mexico or the morning glory seeds».[23] Mon om Ruck skulle ha dukket mindre ned i gryta selv.

Andre kandidater?

David Eric Brussell, i en gjennomgang av legeplanter på Pelion-fjellet nordøst i Hellas,[24] vier mye plass til å redegjøre for Hedera helix,[25] en giftig plante som likevel kan benyttes som legemiddel for en rekke sykdommer. Der kommer han også over en mikstur i rødvin som skal hjelpe mot depresjon, men drukket i store nok kvanta induserer det psykoaktive reaksjoner. Han observerer å ha sett avbildning av eføyblader på en rekke antikke vinbeholdere – et blad som kan sies å ha til forveksling lik form som et stilisert vinblad.[26] Videre spekulerer han at referanser til utvanning av vinen, og også dens ublandede styrke, neppe kan korrespondere med alkoholinnholdet antikkens grekere kunne makta å få ut av vinlagingsprosessen,[27] og at dette videre kan underbygge antagelsen om at en mikstur av rødvin og eføy ikke var uvanlig i antikke Hellas. Derimot er det lite sannsynlig at kykeon var vinbasert, både grunnet at dette ikke har blitt påpekt av samtidige kilder, og at vin som generell og rituell drikk var omtrent uløselig tilknytta Dionysos.[28] Det er dog enda et eksempel på grekernes mulige utstrakte bruk av hallusinogener i drikkevarene sine.

Å møte gudene

Det er ikke helt usannsynlig at alle tidligere kulturer har brukt en form for administrering av rusmidler for å oppnå kontakt med gudene, sågar har vi flere eksempler på utstrakt bruk i enkelte områder av verden; ei heller er det helt usannsynlig at de som nevnes her er bedre skikka enn alkohol for å oppnå den ønska tilstanden. Flere religioner kan antas å fortsatt inneha spor av dette, som utstrakt bruk av røkelse i buddhisme og katolisisme, og vinens plass i kristendommen generelt. Dessverre preges debatten, som i Wasson et al. sitt tilfelle, av mennesker som ønsker seg ei direkte kobling mellom det de selv har opplevd, og mystiske kulter fra flerfoldige århundrer tilbake.

Har det siden tidenes morgen vært umulig å oppleve Gud uten psykoaktive stoffer?

Martin Aasen (f. 1984), masterstudent i historie ved Universitetet i Oslo.

Noter:

1 Hipponax, fritt oversatt av undertegnede, fra gjengivelse i Rosen, «Hipponax».

Brygg, men ofte kun identifisert som akkurat den drikken man inntok ved feiringene ved Eleusis.

3 Helt fra den mykenske perioden, men når er vanskelig å stadfeste, all den tid man vet lite om datida. De fleste antar omkring år 1500 f.kr. Feringen gikk til slutt under i takt med kristendommens fotfeste i Romerriket, og ble til slutt avviklet 396 e.kr.

4 Diverse jordbruksteknikker, følgelig var dette primært et rite for å sikre seg en god avling. Det er en del spekulasjoner om hvorvidt ritet kunne bidra til et lykkelig etterliv.

5 Se f.eks. Martin, Hellenistic Religions og Mikalson, Ancient Greek Religion.

6 μυστήριον, et hemmelig ritual – som er betydninga jeg vil bruke – avledet fra verbet μυέω, som originalt simpelthen betyr å lære bort eller instruere.

7 Det var sågar streng straff for å røpe dem, både i følge kultens egne regler, og Athens lover: Se Wasson, Hofmann og Puck, The Road to Eleusis, s. 22, og Hymn 2 to Demeter (heretter Hymnen) 478-9. Det spekuleres i at epopteiaen bl.a. innebar en gjenopplevelse av hymnens hovedpunkter.

8 Brown, «R. Gordon Wasson».

9 Se Wassons erindringer i første kapittel i Wasson, Hofmann og Ruck, The Road to Eleusis (nettutgave), s. 2–7.

10 Kjent for å noen år tidligere ha oppdaga LSD gjennom å syntetisere virkestoffer fra meldrøye.

11 Blant annet hevder Wasson at Platon må ha oppdaga idéverdenen via rusmidler (Wasson, Hofmann og Ruck, The Road to Eleusis (nettutgave), s. 5), uten annet kildegrunnlag enn sine egne rusopplevelser.

12 Wasson, Hofmann og Ruck, The Road to Eleusis.

13 Meldrøye på norsk, ergot på engelsk. Snyltesopp som infiserer ulike kornsorter.

14 Wasson, Hofmann og Ruck, The Road to Eleusis (nettutgave), s. 1. Flere forfattere har henvist til disse skildringene, men personlig finner jeg kun Wassons henvisning til Sofokles. Han refererer rett nok til Aristeides s. 4, men det var ikke uvanlig at retorikere i kraft av sitt virke overdrev beskrivelsene av store opplevelser, uten at det nødvendigvis krevde inntak av rusmidler. Undertegnede har riktignok ikke deltatt på disse soppritualene, så Wasson har muligens en sterkere sak via empiri. Noe han også nevner på samme side.Ruck, på s. 12–13, skildrer flere opplevelser, men har intet kildemateriale å vise til.Noen flere utsagn er samlet på følgende nettside: http://www.san.beck.org/Eleusis-4.html [lasta ned 20/05/14].

15 For så vidt ble hymnen antageligvis skrevet omkring 700 år etter etableringen av kulten, men korrelasjonen mellom ritet og innholdet i teksten er likevel relevant.

16 Poleimynte, eller bedre kjent som pennyroyal på engelsk. Dens milde psykoaktive egenskaper er antagelig et blindspor i letinga etter grekernes rituelle dopinntak.

17 Kykeon var ikke et ukjent begrep utover ritualene ved Eleusis – blant annet nevnes det av Homer flere ganger i forbindelse med heksebrygg ment å indusere magiske reaksjoner. Se Rosen, «Hipponax» , s. 422. Rosens artikkel for øvrig søker også å understøtte sannsynligheten av at kykeon var en narkotisk drikk.

18 På ingen måte en sikker, vitenskapelig kilde, men kanskje fornøyelig lesning for enkelte: https://www.dmt-nexus.me/forum/default.aspx?g=posts&t=8051 [lasta ned 03/04/14].

19 Wasson, Hofmann og Ruck, The Road to Eleusis (nettutgave), s. 8–11.

20 Wasson, Hofmann og Ruck, The Road to Eleusis (nettutgave), s. 10.

21 Wasson, Hofmann og Ruck, The Road to Eleusis (nettutgave), s. 11.

22 Især når han insinuerer at følgere av Dionysos burde vært klare over at det er gjærsopp som besørger vinens rusegenskaper. Det er ille nok at han antar at de forsto hvilken mikroorganisme dette var, men enda merkeligere at han tror det var rimelig å gruppere denne med andre sopptyper – som meldrøye – identifisert ved et stereotypisk paddehatt-symbol for sopp. Det virker mer sannsynlig å, i tilfellet vin, bruke druene eller vinbladene som symbol på vinens rusegenskaper; noe grekerne også gjorde.

23 Wasson, Homann og Ruck, The Road to Eleusis (nettutgave), s. 17.

24 Brussell, «Medicinal Plants».

25 Vanlig eføy.

26 Jeg sier stilisert, da vinbladet er taggete, og eføybladet ikke. Dette er min egen spekulasjon.

27 Brussell, «Medicinal Plants» , s. 178. Gjentatte referanser i Homers’ epos, samt sannsynlig bruk blant Dionysos’ gale mænader utifra symbolikken de bærer.

28 Skjønt, det skal sies at både Martin og Mikalson spekulerer i Dionysos’ løse tilknytning kulten, men han figurerer på ingen måte prominent.        

Litteratur:

  • Brown, Christopher. «R. Gordon Wasson, 22 September 1898-23 December 1986». Economic Botany, 41/4, 1987, s. 469–473.
  • Brussell, David Eric. «Medicinal Plants of Mt. Pelion, Greece». Economic Botany, 58, supplement, 2004, s. 174–202.
  • Hymn 2 to Demeter i Hugh G. Evelyn-Whites oversettelse, tilgjengelig via http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.01.0138%3ahymn%3d2[lasta ned 02/04/2014].
  • Martin, Luther H. Hellenistic Religions: An Introduction. Oxford: Oxford University Press, 1987.
  • Mikalson, Jon D. Ancient Greek Religion. Oxford: Blackwell Publishing Ltd., 2005.
  • Rosen, Ralph M. «Hipponax Fr. 48 Dg. and the Eleusinian Kykeon». The American Journal of Philology, 108/3, 1987, s. 416–426.
  • Wasson, R. Gordon, Albert Hofmann og Carl A. P. Ruck. The Road to Eleusis: Unveiling the Secret of the Mysteries. Berkeley: North Atlantic Books, 2008.I tillegg er en transkripsjon av deler av originalutgivelsen fra 1978 benytta (henvist til som «nettutgave»), tilgjengelig via http://www.maps.org/books/eleusis.pdf [lasta ned 31/03/2014].
Emneord: Artikler,  Gjesteskribent,  religion,  riter,  romerriket,  rus Av Martin S. Aasen
Publisert 26. mai 2014 08:12 - Sist endret 15. feb. 2019 17:22