«A heresy not to like this album»

9. november 1989 er en av de viktigste datoer i tysk historie. Berlinmurens fall representerte enden på en epoke og pekte framover mot nye samfunnsforhold. Samtidig, sør i landet, satt fire menn og finpusset et langt mer tilbakeskuende kulturprodukt som snart skulle slippes.

Hendelser som måtte skje den 20. november 1989 var jo dømt til å komme i skyggen. Og for manges del er det nettopp der det har forblitt, det tyske thrashmetal-bandet Paradox. Ikke desto mindre markerer Fortid.no herved et noe forsinket 25-årsjubileum for det middelalderhistoriske konseptalbumet Heresy som ble sluppet nettopp på denne tida. Albumets tekster skuet 700 år tilbake, så hva er vel et halvt års jubileumsforsinkelse i et slikt perspektiv?

Et skrømt på coveret er det minst virkelighetsnære ved dette konseptalbumet om religiøs forfølgelse.

Riddere, drager… og Tidemand og Gude

I metall-musikk er historiske referanser absolutt innafor, gjerne med mytisk anstrøk. Bilder og tekststykker med middelaldervri brukes av en hel del grupper, gjerne med en helning til Tolkien, Dungeons and Dragons og annet som grenser over i fantasy. Ta et band som italienske Rhapsody, for eksempel. I sin musikalske innpakning av «episk symfonisk power-metal» presenterte disse en gjennomarbeidet tidslinje, rett og slett en fantasy-fortelling ved navn The Emerald Sword Saga til sine fans gjennom fem album og sju år.[1]

Middelalder-referanser er heller ikke noe som er forbeholdt italienere, sør-tyskere og andre hvis landområder ble sterkt preget av perioden mellom antikken og renesssansen. Ifølge an artikkel i Fortid1/2013 har også norsk black metal skaffet seg en plass i norsk mainstream nettopp ved bruk av historiereferanser. Artikkelforfatteren Chris Thompson hevdet at «the genre’s appropriation of romanticized notions of Norwegian history and national identity that has allowed black metal to achieve its status».[2] Særlig gjelder det diverse gruppers billedbruk fra naturen, med direkte og indirekte forbindelseslinjer tilbake til de nasjonalromantiske malerne.

«Nearly every Norwegian black metal band has, at some point, used either runes or Mjølner whether it be on their album covers, clothing, or any other part of the visual components of the music», hevder Thompson videre.[3] Om Thompson ikke akkurat påviser noen sammenheng mellom dette og mainstream suksess i artikkelen,[4] er i hvert fall poenget at de historiske referansene holdes på et mytologisk eller romantisert plan.

Albigensisk konseptalbum

Det er da Paradox gjør det paradoksale (!) for sjangeren og utgir et konseptalbum – om faktiskehendelser i middelalderen. Konsept er et forslitt uttrykk, men brukes om album der alle sangene handler om det samme. Albumet Heresy handler nemlig bare om kjetteri, og ikke i et generelt perspektiv. Nei, albumet handler utelukkende om katarene, eller albigenserne, som ble oppdaget som «kjettere» på 1100-tallet.

Bevegelsen hadde særlig fotfeste i sør-Frankrike, hvor Paradox også reiste for å finne inspirasjon til albumet i et gammelt slott. Det var en radikal kristen lære hvor frelse ble oppnådd «gjennom total løsrivelse fra alt materielt».[5] Paradox tolket katarene som at de var tilbaketrukne og ikke prøvde å nedkjempe katolisismen.[6] Men læren spredte seg fra sør-Frankrike og nord-Italia til nord-Spania og Rhinland via øst-Frankrike, og Vatikanet kunne ikke tolerere en vekkelsesbasert konkurrent.

Beliggenheten til katarenes kjerneområder var hendig for ambisiøse katolske fyrster og riddere som nå kunne dra på korstog i sitt nærmiljø i stedet for å reise i årevis og risikere livet mot mer standhaftige motstandere i Midtøsten.

Det hefter vel visse usikkerheter ved fortellingen om katarene – dette skjedde tross alt på 1100-tallet og framover. Paradox sang særlig om Albigenserkorstoget i 1209. Man skal likevel merke seg at forfølgelsen av katarene, som etter hvert tok form av inkvisisjoner, frambrakte et godt kildemateriale. Særlig ble landsbyen Montaillou finkjemmet for katar-innflytelse, og deres lære kom fram under «detaljerte forhør av en stor del av landsbyens innbyggere». Protokollene er fortsatt bevart.[7]

Refleksjoner om historiens relevans i dag

Et spørsmål man må stille er om Paradox også ville vri sitt konseptalbum om katarene til en kritikk av den katolske kirke i 1989. De må ha hatt kontakt med den gjennom sin oppvekst i Bayern. I sangen «700 Years On» reflekterer bandet over fortellingene og hvorvidt de vil leve videre. Teksten går mest på at katarene beklageligvis ikke var kjent av særlig mange moderne mennesker. Kritikken gjaldt det generelle fenomenet med at noen utroper andre til kjettere og avvikere. Den katolske kirke ble ikke satt i noen spesiell posisjon idet det ble sagt om kirker generelt at «Established churches still don’t agree, seven hundred years on».[8]

Paradox scorer godt på anmeldelser hos Encyclopedia Metallum, i skrivende stund med gjennomsnittsscore på 84 % eller mer for sine album.

I «Serenity», ei låt om slottet de besøkte mens de lagde skiva, beklagde Paradox seg over at moderne bebyggelse og industri som krøp nærmere middelalderens fornminner. Dette kunne de se selv fra vinduene, het det. Paradox var redde for at slottet og minnene skulle overskygges eller i verste fall slett rives – ofres for «framskrittet». «Let history survive, keep industry away», ble det sunget,[9] idet Paradox ble en av de få aktørene som har omtalt fortidsminnebevaring innen ekstrem-metal.[10] Tekstlinjene «Don’t bring down these walls. Don’t destroy history» fikk nok en annen klang enn Paradox hadde tenkt, da albumet ble sluppet elleve dager etter Berlinmurens fall.

Og musikken er jo upåklagelig

Hva med musikken, tross alt den viktigste komponenten når et band lager et album? At Heresy i noens øyne, for eksempel mine, består av den perfekte miks av teknisk gjennomføring, intensitet og melodiøsitet, trenger ikke bety at alle liker albumet. Paradox har tross alt fått lite eller intet gjennombrudd i kulturen. En anmelder på nettstedet Encyclopedia Metallum slo ikke desto mindre fast at at Heresy «without a doubt» er «the best conceptual album ever recorded». En annen fikk æren av å uttale at det var «a heresy not to like this one».[11] Hør etter, da vel.

Kilder

1https://en.wikipedia.org/wiki/The_Emerald_Sword_Saga, besøkt 4. juni 2015.

2Thompson, Chris (2013). «Embracing the Extreme – Norwegian Black Metal and the Use of History», Fortid 1 (10) s. 120

3Ibid, s. 124

4Thompson kom kun fram til at historiebruken var «indicative» for suksessen.

5Bagge, Sverre (2004). Europa tar form. År 300 til 1350, 2. utg. Oslo: Cappelen, s. 208.

6http://www.darklyrics.com/lyrics/paradox/heresy.html#8, besøkt 18.35.

7Thompson op.cit., s. 208-209. Montaillou var et avsidesliggende sted katarene hadde trukket seg tilbake til, etter forfølgelser i mer sentrale strøk rundt år 1200. Forhørene fregikk rundt 1320, men kaster vel lys over hvordan samfunnet var også før dette tidspunktet.

8http://www.darklyrics.com/lyrics/paradox/heresy.html#8, besøkt 18.35.

9http://www.darklyrics.com/lyrics/paradox/heresy.html#7, besøkt 4. juni 2015.

10Paradox spiller thrash metal med innslag av power metal (som ikke går under ekstrem metal).

11http://www.metal-archives.com/reviews/Paradox/Heresy/1086/, besøkt 4. juni 2015.

Av Morten Haave
Publisert 7. juni 2015 12:13 - Sist endret 14. jan. 2019 14:11