2019

Publisert 27. nov. 2019 09:20

On 20 September 1956, the film Rock around the clock premiered at Sentrum cinema in Oslo. The movie about the discovery of rock 'n' roll, intertwined with a heterosexual romantic love story, was joyfully received by a youthful audience that accompanied the musical numbers with handclaps and feet stomping.[i] While this was an unusually enthusiastic reception for a movie, the scenes in the cinema contrasted with what the papers described happened after the screening.

 
Publisert 15. nov. 2019 17:39

Kjernen i forholdet mellom aust og vest i ein europeisk samanheng gjeld Vest-Europas forhold til Russland. Særleg markert var det under den kalde krigen då Sovjetunionen stod fram som ein av to supermakter. Denne artikkelen diskuterer kva som låg til grunn for tryggingspolitikken i denne todelte og spenningsfylte perioden. Eit hovudpoeng er at Vesten har undervurdert dei defensive motiva bak Sovjetunionens politikk, knytt til erfaringar frå to verdskrigar – at tryggingspolitikk meir enn ekspansjonistisk ideologi har vore styrande. Avslutningsvis blir det argumentert for at slike feilvurderingar har blitt reaktualisert etter Ukrainakrisa i 2014.

Publisert 24. okt. 2019 13:32

Innenfor norsk politisk litteratur er det én bok som har hatt en helt spesiell plass i oppbyggingen av arbeiderbevegelsen: Einar Gerhardsens Tillitsmannen: Håndbok i praktisk organisasjonsarbeid. Med et utgangspunkt i det begrepsmessige innholdet i tillitsmannsrollen, vises det hvordan en bok kunne være med på å standardisere et nytt politisk menneske der tillit og en dydig karakter står fremst.

Publisert 18. okt. 2019 13:50

Gir det mening å bruke begrepene krig og fred når vi går bakover i historien? Ja, fordi vi ved å bevege oss bakover kan se hvordan disse begrepene oppstod og utviklet seg. Vi vil se at de ikke er «uskyldige» termer, men ble tillagt en viss mening, og undertrykte andre. Mer spesifikt må dette begrepsparet sees i lys av kongemaktens og kirkens anstrengelser i høymiddelalderen på å organisere samfunnet. Det gir derimot mindre mening å bruke krig og fred som konstanter i veien bakover i historien. Middelaldersamfunnet var voldelig (krig), men konfliktene foregikk innenfor rammene av hva vi kan kalle det normale (fred) – det var et samfunn uten krig og uten fred.

Publisert 16. okt. 2019 16:14

The word “peace” carries distinctly positive connotations. It is a word that, when used today, conjures all sorts of wonderous images; a word that has come to mean much more than its rudimentary definition of “the absence of conflict.” As such, it is hard to find any reasonable individual who does not believe that “peace” is a worthy goal; for governments, peoples and even individuals. Indeed, many IGOs and NGOs claim peace to be the primary, noble goal towards which they strive. The UN, for example, states on the “what we do” section of their official website that they have one central mission: “the maintenance of international peace and security.”[1] Similarly, on its welcome page, NATO states that it is “committed to the peaceful resolution of disputes.”[2]

Publisert 16. okt. 2019 16:13

18. mai i år var det nøyaktig ti år siden borgerkrigen på Sri Lanka fikk en brå og blodig avslutning.  Den hadde da pågått i omtrent 30 år, og hadde kostet mer enn 150 000 sivile livet. Krigen endte på den mest dramatiske måten, med full militær seier til Sri Lankas regjeringsstyrker over deres militære motstander, den tamilske frigjøringsbevegelsen Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE). Før våpnene stilnet var hele ledelsen i LTTE utslettet. En FN-rapport fra 2011 har anslått at antallet sivile som mistet livet fra september 2008 til mai 2009 kan ha vært 40,000. En annen FN-rapport fra 2012 antyder at tallet kan ha vært hele 70,000. Dette er en refleksjon over betydningen av historie i forståelsen av den srilankiske konflikten og av utviklingen etter 2009.

Publisert 16. aug. 2019 15:35

Denne artikkelen analyserer hvordan sentrale internasjonale organisasjoner har forsøkt å løse problemstillinger knyttet til beskyttelse av nasjonale mindretallsbefolkninger, fra president Woodrow Wilsons for visjon for Folkeforbundet i 1915, til EUs håndtering av katalansk uavhengighet over hundre år senere. Hvordan kan internasjonale organisasjoners krav om å overholde minoritetsrettigheter forenes med prinsippet om staters suverenitet? Hva var minoritetspolitikkens langsiktige mål: at minoriteter skal smelte inn i majoritetsbefolkningen eller at deres kultur skal vernes og styrkes? Hva er forholdet mellom menneskerettigheter og minoritetsrettigheter - kan individuelle menneskerettigheter være et godt utgangspunkt for å sikre minoriteter rettigheter?

Publisert 24. juni 2019 15:07

Den første utgaven av Dabiq, som var nyhets- og propagandakanalen til den islamske staten, kom ut i juli 2014. På forsiden sto det ganske enkelt «The return of Khilafa», eller «Khalifatet vender tilbake». Utgaven inneholdt en lang artikkel som hadde til hensikt å vise at godt politisk og religiøst lederskap er ett og det samme – og selvsagt også implisitt at det nye khalifatet i Raqqa hadde alle disse kvalitetene.  Dette baserte de på en rekke profetiske tradisjoner (hadith, nedskrevne fortellinger om profetens liv og samfunn) som knyttet godt lederskap og rettferdig styre til det første muslimske samfunnet i Mekka, og de gode egenskapene til de første khalifene.[1] 

Publisert 24. juni 2019 15:06

Det hører til historikerens barnelærdom at Johan Castberg var sentral i utviklingen av den norske velferdsstaten. Castberg anføres med jevne mellomrom å være «far» til det som i dag regnes som grunnleggende norsk sosialpolitikk, og de historiske analysene har ofte fokusert på slektskapet mellom ham, partiet hans Arbeiderdemokratene, og mer moderne politiske aktører og bevegelser. Castberg var unektelig moderne i mye, men hvor kom så det moderne fra? I denne artikkelen argumenteres det for at Castbergs sosialpolitikk bl.a. hadde opphav i paternalistiske strukturer fra det før-industrielle samfunnet, og at dette lå bak Castbergs politiske kamp mot den frie liberalismens prinsipper.

Publisert 24. juni 2019 14:58

Datoen er 3. august 1995 og åstedet er legendariske Madison Square Garden i New York. The Source, datidens bibel for hiphopinteresserte, arrangerer sin andre årlige prisutdeling for rapmusikk. Det er en stor begivenhet for en sjanger som tidvis føler seg uglesett. Da hiphopkulturen i tillegg hadde hatt et gullår av de sjeldne lå alt til rette for en storartet feiring av en fremadstormende subkultur. Vinnerlisten skulle da også bestå av navn som ville dominere popmusikken de neste tiårene: Snoop Doggy Dogg, Dr. Dre, Wu-Tang Clan, The Notorious B.I.G., Outkast og Mary J. Blige. Det skulle imidlertid vise seg at det var nok av festbremser i Madison Square Garden. For det første brukte annenhver prisvinner takketalen sin til å snakke ned de andre nominerte. For det andre skulle omtrent alle prisvinnere som kom utenbys fra bli møtt med pipekonsert fra New York-publikumet.

Publisert 24. juni 2019 14:43

Tidlig på 1930-tallet møttes en krets borgerlige samfunnsstøtter på ytterste høyre fløy til middagssamtaler hos Frederik Prytz i Hafrsfjordsgate 7. De skulle etablere den fascistiske forgjengeren til Nasjonal Samling kalt Den Nordiske Folkereisning. 80 år senere møttes en annen krets av borgerlige samfunnsstøtter til middag bare 300 meter unna. De skulle diskutere dannelsen av et nytt innvandringsfiendtlig parti kalt Alliansen.

Publisert 11. juni 2019 19:06

Ved slutten av 2018 vedtok EU et forbud mot engangsplast som trer i kraft i 2020. Reelle bilder av plastfylte strandede hvaler og kvalte skilpadder setter tonen for samtidas meningsklang hva gjelder plast. Dagens noe unyanserte plastdebatt trenger samtidig en etterlengtet pustepause og et par reflekterte tilbakeblikk for å balansere dette.

Publisert 28. mai 2019 15:09

Artikkelen er skrevet på bakgrunn av rettsreferatene fra Sachsenhausen–saken i 1946. Undersøkelsen tar for seg hvilke politiske konflikter som oppsto mellom de norske tillitsmennene i Sachsenhausen og en gruppering kalt Den norske komité. Hvilke forsøk gjorde Den norske komité på å velge en ny norsk fangeledelse? I oktober 1944 ble de tre tillitsmennene Mugaas, Aasebøe og Hagen avsatt og fjernet fra leiren av SS-leirledelsen. Hva lå bak en granskingskommisjons beslutning om å frifinne fire medlemmer av Den norske komité for medvirkning?

Publisert 8. mai 2019 17:16

Norsk Økonomisk Historisk Forening (NØHF) vil dele ut en pris for beste masteroppgave i økonomisk historie fra og med studieåret 2018/2019. - Å skrive masteroppgave innenfor økonomisk historie kan kaste lys over forhold som kan gjøre oppgaven din spesielt aktuell, mener foreningens leder, Eivind Thomassen.

Publisert 4. mai 2019 16:10

Den franske revolusjonen bidro til å gi større deler av Paris symbolsk betydning. Den bidro også til utviklingen av en offentlig sfære hvor folket la krav på en offentlig politisk stemme. Interessant nok finner dagens ”gule vester” demonstrasjoner mot nåværende President Emmanuel Macron og hans politikk sted i de samme områdene i Paris som opprørene under revolusjonen. Dagens klagemål bygger også til en viss grad på de samme prinsippene som før og under revolusjonen for over to hundre år siden. Hvilken betydning har revolusjonen for dagens politiske opptøyer?

Publisert 24. apr. 2019 19:31

Alternative medier er i dag et utbredt fenomen i USA, spesielt på amerikansk høyreside. Medieuniverset består ikke bare av TV-kanalen Fox News, men lever gjennom radio, nettsider, lokal-TV og sosiale medier. Det vokste imidlertid ikke frem over natten, og er et resultat av en villet politikk over tid. Dette er en beretning om hvordan det skjedde.

Publisert 12. apr. 2019 12:40

Can we seek to find the truth about the past, or will our own backgrounds at some point always betray us in that endeavor? Is all truth relative or might we still aim to getting closer to the truth, a part of the truth, or at least one kind of truth? I guess these are questions every student of the humanities, in the aftermath of postmodernism, have asked themselves, or been confronted with in lectures, seminars and discussion forums. Are some truths more likely than others? Should we not trust the educated guess more than any random suggestion? If put bluntly like this, I think the answer is obvious. Nevertheless, it is important to keep questioning established truths and everything taken for granted when engaging in scholarly discourse and knowledge production. Knowledge is power and power can be abused, intentionally or unintentionally. The ongoing debate and efforts in the decolonizing academia initiatives is perhaps the latest and an obvious example to this.

Publisert 4. apr. 2019 11:17

Den østerrikske skolen innenfor økonomi oppstod mot slutten av 1800-tallet og var lenge i en akademisk strid med den historiske skolen. I denne artikkelen ønsker jeg å presentere to økonomer fra denne skolen; Ludwig Von Mises og Frederich Hayek. Begge gikk til angrep på den historiske skolen gjennom sine karrierer og argumenterte imot søken etter historiske lover og historisk determinisme. I denne artikkelen ønsker jeg å presentere deres argumenter mot den historiske skolen hentet fra tre bøker: Capitalism and The Historians, The Counter-Revolution of Science og Theory and History.

Publisert 3. apr. 2019 14:29

Martin Heidegger (1889-1976) var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike filosofer. Han var tidligere elev av Husserl, og er mest kjent for sin ontologi, sin eksistenslære. I den påfølgende teksten skal jeg forsøke å gi en kort innføring i Heideggers mest sentrale sannhetsbegreper, før jeg deretter retter oppmerksomhet mot hans historiesyn, og alétheias innvirkning på dette.