KRONIKK: Gilets jaunes, arven etter revolusjonen?

Den franske revolusjonen bidro til å gi større deler av Paris symbolsk betydning. Den bidro også til utviklingen av en offentlig sfære hvor folket la krav på en offentlig politisk stemme. Interessant nok finner dagens ”gule vester” demonstrasjoner mot nåværende President Emmanuel Macron og hans politikk sted i de samme områdene i Paris som opprørene under revolusjonen. Dagens klagemål bygger også til en viss grad på de samme prinsippene som før og under revolusjonen for over to hundre år siden. Hvilken betydning har revolusjonen for dagens politiske opptøyer?

Foto: Pixabay

Paris – den symbolske hovedstaden

Siden november i fjor har store mengder franskmenn demonstrert i gule vester for å protestere mot den franske presidenten Macron og hans personlige makt.  Protestene har blant annet funnet sted på Champs-Elysees og Bastille plassen. Den 14.juli 1789 stormet en gruppe revolusjonære Bastillen og symboliserte med dette startskuddet for den franske revolusjonen. Bastillen var plassert midt i Paris og representerte monarkiets absolutte autoritet, fengselet holdt hovedsakelig politiske fanger som opponerte mot kongemakten. Etter 1789 ble Bastille plassen stående som et symbol på den republikanske bevegelsen.

Det var Ludvig 14. som først introduserte ideen om Avenue de Champs-Elysees på slutten av 1600-tallet. Med dette markerte han en betydelig investering i hovedstadens symbolske kapital. Den spektakulære promenaden strekker seg i dag helt fra Concorde plassen i øst og til gatens kronjuvel, triumfbuen, i vest. Triumfbuen ble konstruert av Napoleon omkring hundre år etter Ludvig 14. sitt opprinnelige initiativ. Verken Ludvig 14. eller Napoleon var neppe klare over at promenaden skulle bli et senter for politiske protester og seremonier i fremtiden. Både Bastille plassen og Champs-Elysees kom til å representere den republikanske bevegelsen. For eksempel mottok Charles de Gaulle folkets hyllest på Champs-Elysees da han ankom Paris som den frigjorte franske republikkens president i 1944. Promenaden har også blitt brukt til store militære parader og hvert år marsjerer Europas største militærparade, under presidentens tilsyn, nedover Champs-Elysees på Bastille dagen den 14. juli.

Under revolusjonen angrep det franske folket symbolske ladde steder i Paris som representerte kongen og hans makt. Et eksempel er stormingen av Bastille. I tillegg ble Ludvig 16. etter et mislykket fluktforsøk i 1792 tvunget til å delta på en offentlig seremoni hvor han mottok ”nøkkelen” til Paris fra den nyinnsatte borgermesteren Bailly i bytte mot sitt samarbeid med de revolusjonære. De symbolske handlingene som representerte maktovertakelsen fra kongen til folket vil jeg hevde har mye å si for hvor dagens demonstrasjoner har utspilt seg.

Ydmykelsen av kongemakten symboliserte de første stegene i formuleringen av en revolusjonær politikk. Det kan hevdes at det franske folket ble nødt til å eliminere alle de fysiske stedene som symboliserte monarkiet for å ta tilbake makten og hylle sitt eget politiske ansvar som borgere. Dette ble til syvende og sist uttrykt gjennom en offentlig henrettelse av kongen selv. Den 21. Januar 1793 ble Ludvig 16. halshugget på Concorde plassen, Champs-Elysees endestopp. Som konsekvens tilhørte alle disse områdene nå folket, og demonstrantene i gule vester har ved å protestere på disse områdene igjen bekreftet deres symbolske betydning. 

 

Offentligheten og det revolusjonære språket

En forutsetning for at revolusjonen kunne ha så betydelige konsekvenser for monarkiets skjebne var handlingsrommet som oppsto i den symboltunge hovedstaden. Det kan hevdes at Ludvig 14. allerede ved å flytte seg selv og hoffet til Versailles i 1682 tillot offentlige protester å utfolde seg i Paris. Den offentlige opinionen kunne deretter formes i offentlige arenaer som sto utenfor statsmaktens autoritet og kontroll. De første cafeene ble for eksempel etablert i Paris på 1670-tallet og var vertskap for litterære diskusjoner og politikk debatt. Fremtredelsen av cafeer, teater og promenader var en medvirkende årsak til revolusjonsutbruddet i 1789. Utbygningen av brede promenader viste seg å ikke kun være et militært strategisk prosjekt men også et betydelig bidrag til utviklingen av det sosiale landskapet.

Plasseringen av dagens demonstranter er ikke det eneste som har røtter i historien. 230 år etter revolusjonens utbrudd bygger protestene hovedsakelig på det samme som de gjorde under revolusjonen: klasseskiller og økonomiske forskjeller. Slik historikeren Gerard Noiriel uttalte til NRK i vinter har franske folkeopprør hovedsakelig handlet om to ting, kampen for bedre økonomi og kampen om verdighet. Dagens opprør mot president Macrons opprinnelige forslag om å øke prisene på drivstoff har bakgrunn i de samme prinsippene. I årene før den franske revolusjonen var økonomiske urettferdigheter den fremste årsaken til protester mot det daværende klassesamfunnet. I dag er det fortsatt klasseskiller og økonomiske forskjeller som er årsaken til at franske borgere i flere måneder har utrykt sin frustrasjon over regjeringens planlagte øking i drivstoff avgifter.

President Macron har i tråd med dette uttrykt sin villighet til å innføre varierte tiltak som skal fremme alle franske borgeres deltakelse i den politiske offentligheten. Slik det har blitt påpekt i media finner vi en likhet mellom revolusjonens mange klagebrev og President Macron sitt forsøk på å åpne for nasjonal debatt ved å tilrettelegge for skiftelige klager i landets mange rådhus. Den symbolske makten i Frankrike ser ut til å ha skiftet mellom staten og folket oftere enn noe annet sted og president Macron leder for øyeblikket Frankrikes femte republikk. Det revolusjonære språket og mentaliteten kan hevdes å ha blitt en grunnleggende fransk egenskap. De gule vestene som den siste tiden har okkupert Champs-Elysees utrykker et bestemt politisk standpunkt, på samme måte som de røde, hvite og blå rosettene symboliserte et revolusjonært standpunkt under den franske revolusjonen.

Den viktigste arven fra revolusjonen er forståelsen av at politikken er det som grunnleggende beveger samfunnet. Politikken ble den fremste arenaen for bevisst endring. Folket la krav på muligheten til å delta i politikken og til å utrykke sin offentlige stemme. De gule vestene har vist oss at den offentlige sfæren i Paris fortsatt er symbolet på denne frie, politiske offentligheten.

 

Celine Pedersen studerer master i historie på Universitetet i Oslo og er medlem av redaksjonen i Fortid.

Av Celine Pedersen (Master i historie, UiO)
Publisert 4. mai 2019 16:10 - Sist endret 4. mai 2019 16:10