KRONIKK: Herremiddagene i Hafrsfjordgate 7

Tidlig på 1930-tallet møttes en krets borgerlige samfunnsstøtter på ytterste høyre fløy til middagssamtaler hos Frederik Prytz i Hafrsfjordsgate 7. De skulle etablere den fascistiske forgjengeren til Nasjonal Samling kalt Den Nordiske Folkereisning. 80 år senere møttes en annen krets av borgerlige samfunnsstøtter til middag bare 300 meter unna. De skulle diskutere dannelsen av et nytt innvandringsfiendtlig parti kalt Alliansen.

Foto: Flickr.com

Hva har vi egentlig lært av borgerskapets fascistiske lefling på 1930-tallet? Heldigvis har de fleste av oss lært en hel del, men ikke alle. Alliansens nåværende leder, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, brukte på sin Facebook-side uttrykk som «neger-kultur» og «den israelske lobbyen» i 2017 og holocaustfornektende uttalelser så sent som i 2019. Denne språkbruken vil majoriteten av det norske folk ta avstand fra, men det er bekymringsfullt at dette partiet får stille lister til valg denne høsten. Antakeligvis vil ikke oppslutningen være større enn 0,1-0,2% på landsbasis, men det utgjør likevel over 3000 stemmer.

 

Nasjonal Samling fikk aldri større oppslutning enn 2.23% (ved stortingsvalget 1934). Det norske folk stemte med andre ord ikke fascistisk i noen særlig grad. Likevel ble NS plukket ut til å være det statsbærende partiet i okkupasjonsårene. En ofte underkommunisert del av Nasjonal Samlings historie er at det begynte som en eliteklubb på Oslos beste vestkant. Middagene hjemme hos Frederik Prytz i Hafrsfjordgate 7 var et yndet sted å bli invitert for 30-tallets eliter. Dette var herremiddagenes tid, og personer som Herman Harris Aall, med doktorgrad i både filosofi og rettsvitenskap, Freia-direktør Johan Throne Holst og Bondepartiets parlamentariske leder Johan Egeberg var alle tilstede under de første middagene. Det var også en del militære offiserer blant gjestene. Major Ragnvald Hvoslef, kaptein Adolph Munthe og ikke minst major Vidkun Quisling. Det var denne kretsen rundt sistnevnte som dannet den rasistiske forløperen til Nasjonal Samling — Den Nordiske Folkereisning i Norge.

 

I herskapelige omgivelser på fasjonable Frogner ble den rasistiske grunnsteinen lagt for det som skulle bli Norges svar på Hitlers NSDAP og Mussolinis PNF. Selv ville deltagerne på middagen aldri innrømmet at de var noe slikt, men deres meningsmotstandere i både samtiden og i ettertiden har med hell kunnet sammenligne bevegelsene.

 

Alliansens logo. Kilde: Wikimedia Commons

Et annet sted på Frogner, 80 år senere, var det duket for en ny middag. Denne gangen i Gimle Terrasse hjemme hos frimurer og mange-millionær Mikkel Dobloug. Hensikten med middagen 24. august 2016 var å skaffe finansiering til et nytt parti hvis mål var å tilby et alternativ til de som var innvandringskritiske, men ikke ville være blokkavhengige. Tilstede under middagen var finansmannen Jan Petter Sissener, Islamkritiker og forfatter Hege Storhaug og FRP-toppene Christian Tybring-Gjedde og Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Sistnevnte er siden den gang blitt beredskapsminister. Det hører med til historien at ekteparet Tybring-Gjedde hevder å ha forlatt middagen da temaet om å stifte nytt parti kom opp. Dette er det forøvrig blitt sådd tvil om av Sissener. Uansett er ikke det interessante her hvorvidt Beredskapsministeren og hennes ektefelle var involvert i diskusjonene, men parallellen mellom Alliansen og Nasjonal Samling.

 

Et fellestrekk har å gjøre med personene som inviterte til middag, nemlig 30-årenes Frederik Prytz og nåtidens Mikkel Dobloug. Foruten å begge ha tilholdssted på Oslos beste vestkant kan de begge skilte med store formuer. Mikkel Dobloug er i tillegg en kjent frimurer – Prytz var en kjent frimurer i sin tid. Litt flåsete kanskje, men likefullt er ikke likhetene til å ta feil av. Det viktige her er ikke rammene rundt, men det konkrete. Med dette mener jeg fiendebildet som ble malt av Nasjonal Samling på 30-tallet. Den store røde fare fra øst — kommunismen. I Alliansen er fienden en annen, migrantene, og da spesielt migrantene fra muslimske land.

 

NS og Alliansen deler også et fiendebilde av henholdsvis kommunismen og migrantene som noe som utfordrer de såkalte «norske verdier». De representerer noe farlig og det manes til kamp for å få bukt med «problemet». Og hvem blir invitert til å hegne om verdiene? Jo, samfunnets eliter på Oslo vest.

 

Felles for dem begge er også at de har som målsetting å være partiuavhengige. Et av hovedpoengene i «Oppfordring til Nasjonal Samling», NS’ programerklæring i 1933, var at høyresiden hadde gjort for lite i kampen mot kommunismen. Man måtte samles på tvers av partilinjer for å få til en enighet om et felles mål, nemlig å stille en felles front mot den røde trusselen. Også i middagsinvitasjonen Dobloug sendte ut til sine mulige støttespillere kommer det tydelig fram at en samling på tvers av partilinjer er det mest gunstige: «Hemmeligheten ligger altså i sentrum av norsk politikk hvor 67% av velgerne oppholder seg. Om vi ønsker å sette en retning på landet med påvirkning, er veien til dette kortest via et nytt parti.»

 

Dette sentrumspartiet Dobloug så for seg ble ikke noe av. I stedet tok det hele en dreining mot høyre. Hans Jørgen Lysglimt Johansen har selv uttalt at han tror at flere av medlemmene i partiet er del av Den nordiske motstandsbevegelsen. Under lederskap av Johansen stilte partiet riksdekkende lister ved valget i 2017 og planlegger det samme i 2019. Hva utfallet av dette blir, får vi svaret på i september. Jeg vet i hvert fall hvem jeg ikke skal stemme på. Vet du?

Av Jonas Fostervoll Øverland (redaktør i FORTID)
Publisert 24. juni 2019 14:43 - Sist endret 22. aug. 2019 11:36