NØHF vil ta den gode masteroppgaven på alvor

Norsk Økonomisk Historisk Forening (NØHF) vil dele ut en pris for beste masteroppgave i økonomisk historie fra og med studieåret 2018/2019. - Å skrive masteroppgave innenfor økonomisk historie kan kaste lys over forhold som kan gjøre oppgaven din spesielt aktuell, mener foreningens leder, Eivind Thomassen.

- Norsk Økonomisk Historisk Forening (NØHF) vil nå belønne én masteroppgave i økonomisk historie med en pris, NØHF-prisen, hvert år. Hvorfor denne prisen?

Det vi tenker er at prisen kan få studenter til å bli med aktivt i det økonomisk-historiske miljøet, og generelt mer interessert i økonomisk historisk tematikk – og, ikke minst, utvikle en lyst til å forske videre på denne typen tema.

Om vi får til dette, vil det gavne miljøet og foreningen vår, men også studentene selv, tror vi. Mange økonomiske temaer har stor og vedvarende samfunnsrelevans. Ta for eksempel økonomisk ulikhet, økonomiske kriser, arbeidsliv og lønnsdannelse  – alt sammen aktuelle temaer som kan studeres innenfor eller i lys av historiske caser. Jeg kunne ha nevnt mange flere. Å skrive om slike temaer i en historiemaster gir anledning til å lære om disse fenomenene og delta i aktuell samfunnsdebatt – i tillegg til den historiefaglige debatten som du uansett forsøker å tre inn i med en masteroppgave.

Personlig tror jeg NØHF-prisen kan ha verdi ved å vise masterstudenter at noen er interessert i og bryr seg om det de driver med – det er jo faktisk ikke opplagt, he-he. Det å ha et miljø rundt seg som ser det en gjør, gir det oppmerksomhet, tar det på alvor, det betyr mye for alle. Da jeg selv skreiv master var jeg en del av et prosjekt [Norges Banks historie red.anm.] med mange rundt meg som ga meg denne opplevelsen. Det gjorde det utvilsomt mye morsommere for meg å skrive master enn det ellers ville ha vært. Kanskje kan oppmerksomheten NØHF viser masterstudentene gjennom prisutdelingen gjøre det enda litt morsommere for noen?

En pris kan gi en ekstra oppmuntring og drive, enten om man går inn i forskning eller om man skal ut i arbeidslivet ellers.

 

- Hva er egentlig økonomisk historie?

Økonomisk historie i Norge ser litt annerledes ut enn i andre land, USA og Sverige for eksempel, der er det mer som et slags underbruk av økonomi, hvor ‘økonomiske historikere’ stort sett bruker økonomisk metode for å forstå fortidig utvikling. Og så har de i begge land et stort miljø som kaller seg bedriftshistorikere (business historians), som jobber mer ‘historisk’ og som ikke ser på seg selv som økonomiske historikere. I Norge er NØHF et slags forsøk på å samle både ‘bedriftshistorikere’ og ‘økonomiske historikere’ ut fra en tanke om at ‘økonomi’ som tema, med smått og stort, utgjør et slags forenende element. Økonomi er et veldig romt begrep. Det skaper noen utfordringer, men etter mitt syn også et potensiale.

 

- Hvor ligger potensialet til økonomisk historie som fagfelt innenfor historiefaget?

- Jeg mener at potensialet innenfor økonomisk historie er veldig stort. Forskningsmiljøet er veldig lite sammenligna med hvor viktig jeg mener at økonomiske forhold har vært historisk, også for temaer som gjerne ikke umiddelbart oppfattes som ‘økonomiske’: Ta for eksempel de store teknologiske og industrielle revolusjonene med alle de konsekvensene de har hatt, for alt fra sosial og politisk organisering til populærkultur... for ikke å snakke om den rollen økonomien spiller som grunnlag og gjenstand for politikken i det store og hele. Alt har en økonomisk dimensjon.  I lys av dette synes jeg det er litt rart at det ikke er mange flere som føler seg intellektuelt tiltrukket av økonomiske tema. Det undervises for øvrig også lite i det, særlig her på Universitetet i Oslo. Så her er det mange ting man kunne tatt tak i.

 

 

- Mange historiestudenter har ikke hørt om NØHF før. Hvem er dere egentlig?

NØHF blei oppretta i 2001. Selv har jeg vært styremedlem siden 2016, og ble styreleder i 2018. Det har vært lite aktivitet i foreninga en stund. Vi har lyst til at det skal skje litt mer, og mener at det finnes et potensial for det. Konkret tror jeg at det er rom for å ha arrangementer hvor en binder sammen det faglige og det sosiale.  Vi hadde en liten slik samling på Blindern høsten 2018, hvor PhD Per Bonde Hansen presenterte avhandlingen sin om midlertidighet i norsk arbeidslivspolitikk etter 1945. Etter presentasjonen gikk vi på et spisested i området og hygget oss.

Målsettinga med foreninga er å forene og skape en slags møteplass for alle som driver med forskning relatert til økonomisk historie i Norge. De siste årene har dette miljøet i hovedsak bestått av en liten ‘klynge’ med bedriftshistorikere ved BI, noen mer kvantitativt orienterte forskere ved NHH i Bergen samt enkeltstillinger spredt mellom de ulike lærestedene. I de seneste årene har det vokst frem et ganske stort miljø som driver med økonomi-relatert tematikk ved NTNU Trondheim. Det ene målet til NØHF er altså å forene disse ulike delene av fagmiljøet. I tillegg er vi opptatt av å knytte bånd mellom det norske og det internasjonale miljøet, og er med i International Economic History Association.Foreninga er medlem i den skandinaviske foreninga for økonomisk og sosial historie, som utgir Scandinavian Economc History Review.

I tillegg til å være bindeledd og møteplass for etablerte miljøer har vi også som mål å fremme forskning og interesse for økonomisk historie i allmennheten.

 

- Dette er altså en forening som vil nå både fagmiljøet og allmennheten. Hvor plasserer du studentene i dette landskapet?

Studentene går jo inn i den ene eller andre av de to etter levert masteroppgave – de står ved et veiskille. Noen av dem går forhåpentligvis videre med forskning, og da håper vi jo at de vil bli en del av fagmiljøet. Andre går ut i ‘allmennheten’, og på sikt håper vi at foreninga kan ha et tilbud til dem også. Men foreløpig må vi bygge oss opp fra nesten scratch. Ting vil ta litt tid.

 

- For noen historiestudenter er det kanskje det teoretiske og kanskje matematiske aspektet med økonomisk historie som kan skremme litt. Kan en historiestudent som ikke er over gjennomsnittet opptatt av samfunnsøkonomi også skrive en masteroppgave i økonomisk historie?

Ja, det blir ofte sett på som mer komplisert enn andre felt, og det er kanskje noe av grunnen til at mange studenter ikke kaster seg på. Personlig tror jeg noe av frykten er overdrevet. Går du for eksempel inn i et bedriftsarkiv, finner du lite tunge teoretiske betraktninger, det er ofte mer strategi og ting som de fleste vil kunne gripe mer eller mindre intuitivt: hva skal vi investere i hvor, hva vil det koste oss og hva kan vi vinne på det? – osv. Eller, for eksempel, hvordan skal vi rekruttere flere kvinner, hvordan bør vi lønne dem i forhold til mennene? – osv. Mer abstrakt blir det fort hvis en ser på økonomisk politikk, men også her vil en finne, når en først går inn i kildene, at det ofte ligger temmelig banale resonnementer og motiver til grunn.

Når det er sagt, så trenger det ikke være noen ulempe å velge et mastertema som krever at en faktisk setter seg inn i og lærer noe helt nytt – så lenge det er overkommelig i løpet av to år. Selv kunne jeg forholdsvis lite om pengepolitikk, bankvirksomhet og finansielle kriser før jeg begynte å skrive masteroppgave. Gjennom skrivingen lærte jeg masse om disse tingene som har vært til stor nytte i forskningen min etterpå, og i livet ellers.

Jeg tenker også mer generelt at det er fruktbart for feltet at nettopp folk som ikke er økonomer kommer inn og skriver om den type tematikk. Nå skal jeg ikke kritisere økonomer som sådan, det finnes mange økonomer som har gitt store og verdifulle bidrag til forståelsen vår av fortiden, men mange økonomer, og særlig de som arbeider utenfor akademia, er ofte ikke så opptatt av historisk kontekst. Da blir det gjerne til at økonomer, som ofte får sentrale posisjoner i politikk og næringsliv, bruker historien for å legitimere sine egne valg i dag. Vi trenger noen med et mer historisk blikk utenifra til å problematisere eller nyansere. Det å få historisk kontekst inn i økonomiske debatter, diskusjoner om historiens betydning for bedrifters og politikeres valg i økonomien er veldig viktig, tror jeg.

 

- Tilbake til NØHF-prisen; Blir praksisen den samme som med et stipend, der man «søker» eller nominerer seg selv, eller tenker dere at veileder eller sensor i hovedsak skal nominere?

Vi tenker at nominering skal skje etter oppgava er levert. Alle kan nominere! Vi tenker at sensorer er godt posisjonert til å nominere, de har ikke noe formelt bånd til kandidaten og kan nominere oppgaver som de har vurdert og som de synes er verdifulle bidrag. Slike nominasjoner vil NØHF legge stor vekt på. Men studenten selv, veileder og medstudenter kan også nominere. Vi er først og fremst opptatt av å få et bredt vurderingsgrunnlag. Får vi ikke inn en verdig kandidat, deler vi heller ikke ut noen pris.

 

- Hvem skal vurdere oppgavene og kåre vinneren av prisen?

Vi ser for oss en mulig grovsortering av styret i NØHF først, og så en ekstern ‘sakkyndig komite’ som er best mulig i stand til å vurdere den faglige verdien av de nominerte oppgavene. Den ene delen av premien blir den skriftlige begrunnelsen fra komiteen i form av et diplom. Dette blir den beste attesten en student kan få på masterarbeidet sitt. Og så blir det en premie i tillegg, som ikke er helt bestemt enda, men det skal bli noe det er verdt å få.

 

- Når deles prisen ut, og når kan man begynne å nominere?

Det er bare å nominere i vei for studieåret 2018/19. Dersom vi finner en vinner, deles første pris ut tidlig på høsten 2019 i forbindelse med et faglig-sosialt arrangement. Deretter blir det etter planen utdelt en pris hvert studieår. Du kan nominere oppgaver for inneværende studieår helt til 1. september 2019, også oppgaver avlevert høsten 2018, og vi håper på løpende nominasjoner.

 

Du finner mer formell info om prisen på http://www.okonomiskhistorie.no/?page_id=1422. Spørsmål og nominasjoner kan sendes på e-post til eivind.thomassen@iakh.uio.no.

 

Emneord: nøhf, masteroppgave, historie, økonomihistorie Av Eli Morken Farstad (masterstudent i historie)
Publisert 8. mai 2019 17:16 - Sist endret 8. mai 2019 17:19