1/2020 - Identitet

For nøyaktig ett år siden tok Fortid et kraftig identitetsoppgjør med seg selv. Skulle vi fortsette å være et tradisjonelt tidsskrift med fire papirutgaver eller skulle vi dyppe vår første tå i den digitale utviklingen ved å prøve oss på nettnumre? Sistnevnte ble det, og vi kan med lettelse si at dette ble en suksess. Fortid tok en ny identitet som et delvis digitalt historietidsskrift. Det er imidlertid ikke alle fortellinger og historier rundt identitetsbegrepet som er like uproblematiske.

Nedenfor finner du artiklene til dette nettnummeret med temaet Identitet

Bjørn Schirmer-Nilsen - «At bringe dem til mands modenhet» - skolepolitikk og fornorskningen av samene

Helt siden starten av koloniseringen av Nordkalotten har nordiske myndigheter samt private aktører brukt alle tilgjengelige midler for å utvide sin dominans fra bysentrene og trekke inn urbefolkningene i det moderne, «siviliserte» samfunn. Over attenhundretallet inspirerte en norsk nasjonalistisk bølge en drøm om å bringe alle landsmenn inn under samme paraply. 

 

Finn Erhard Johannessen - Den nørrøne bosettingen (og kildekritikken) som forsvant

I Fortid nr. 4, 2019 har Arnved Nedkvitne en interessant artikkel om den norske bosettingen på Grønland i middelalderen basert på en bok han nettopp har utgitt på engelsk. Den dreier seg om hvorfor den norrøne bosettingen på Grønland forsvant i senmiddelalderen. Nedkvitne avviser at det skyldtes overgang til et kaldere klima, han hevder at befolkningen ble drept av eskimoene.

 

Jon Carlstedt Tønnessen - Historikerens forhold til kildene

En sentral del av historikeres identitet er arbeidet med kilder og kildekritisk metode. Men er forholdet vårt til de skriftlige kildene så sterkt knyttet til det trykte mediet at vi ikke evner å forstå de nye virtuelle kildene?

 

Steinar Sæther - Identiteter i historiefaget, med noen eksempler fra Spania og Spansk Amerika

Både mange helt nye og noen tilsynelatende veldig gamle identiteter har fått stor politisk betydning verden over: transseksuell, fundamentalist, zapatist, bolivarianer, urfolk, mann, (klima-)skeptiker, globaliseringsmotstander, hipster, patriot, og så videre. Hos sosiologen Manuel Castells var identitetenes nye betydning knyttet til den nye informasjonsteknologien, det var snakk om en global teknologisk revolusjon som omkalfatret økonomier, sosiale relasjoner og politiske forhold. 

 

Celine Pedersen - Jomfrudronningen – En mannlig identitetskrise?

I 1554 publiserte den skotske ministeren og lederen av den skotske reformasjonen John Knox ”The First Blast of the Trumpet against the monstrous regiment of Women”, hvor han blant annet kritiserte Maria Tudor, dronningen av England, og det han tolket som kvinners unaturlige krav på tronen. Det har ofte blitt antatt at dersom Knox hadde vært klar over at dronningen snart skulle overgi tronen til sin protestantiske søster Elisabeth (I), så hadde han ikke protestert i like stor grad mot kvinnelige monarker. 

 

Vilde Fagermoen - Kvinner og konfliktløsing i Sagaen om Laksdølene

Sagaen Om Laksdølene er så preget av kvinner at enkelte har foreslått at forfatteren kan ha vært av en kvinne. Hvordan blir disse kvinnene fremstilt, hva slags handlinger utfører de og hvilke konflikter leder dette til?

 

Signy Alvsåker Øverland - Off to the Fjeld! Jotunheimen sett med britiske øyne 1835-1904

Denne artikkelen undersøker hvordan Jotunheimen ble skildret i britiske reiseskildringer i perioden fra da området ble oppdaget frem til begynnelsen av 1900-tallet, da første verdenskrig etter hvert medførte endring i britenes reisevaner. Artikkelen argumenterer for at det gjennom 1800-tallet skjer en endring i hvordan fjellene i Jotunheimen fremstilles, og at dette kan knyttes til en overgang fra romantiske til viktorianske idealer i det britiske samfunnet.

 

Minja Mitrovic - Ulike aktørers politisering av kvinners tildekking og kvinners bruk av islam som politisk verktøy i Iran i perioden 1925-1990.

Chadoren, det konvensjonelle muslimske tildekkingsplagget for kvinner i Iran, har ved flere anledninger blitt brukt som et politisk verktøy. Dette symboltunge plagget illustrerer først og fremst hvordan skiftende maktutøvere i Iran har brukt kvinnen som et politisk, maktsentraliserende verktøy. Samtidig har chadoren fungert som et opposisjonelt symbol for kvinner mot statlige autoriteters marginalisering av førstnevnte. Denne artikkelen skal vise hvordan dette plagget har blitt politisert av forskjellige aktører ved ulike anledninger i Iran fra 1936 til tiden etter den islamske revolusjon i 1979, samt konsekvensene og effektene av dette.

 

Idunn Victoria Skjæveland - Å vinna menneskeverdet

Martin J. Mathiassen Skou (1849-1919) si bok Paa Fantestien frå 1893 var den fyrste boka i Norge som var skriven av og om ein omstreifar. Boka gjev eit sjeldan fyrstehandsinnblikk i korleis assimileringspolitikken til myndigheitene på 1800-talet kunne kjennast på kroppen.

Publisert 28. jan. 2021 20:15 - Sist endret 28. jan. 2021 20:25