How can historical reenactment establish a dialogue between the present and the past? And how does such reenactments fuel emotions in the contemporary political debate about the US-Mexican border?
2/2020 Følelser
(Dette nummeret kom som trykt utgave, men noen av artiklene er også publisert her, i tråd med forfatternes ønsker)
Historikere har gjerne skilt skarp mellom det rasjonelle og det emosjonelle. Ved å se bort fra uttrykk for følelser hos historiske aktører har historikere forestilt seg at de sitter igjen med et knippe rasjonelle tanker og objektive interesser som gir muligheten til å forstå hvordan virkeligheten en gang var. Denne eldgamle dikotomien mellom fornuft og følelser har blitt kraftig utfordret av forskning innen en rekke fagfelt, ikke minst kognitiv psykologi, antropologi og etnografi. Sakte, men sikkert begynner også historikerne å komme etter.
Redaksjonen beklager at vi i den trykte utgaven "Følelser" kom i skade for ikke å presisere at Sif Rikhardsdottirs artikkel "Translating Emotion: Vocalization and Embodiment in Yvain and Ívens Saga" er en republisering fra antologien Frank Brandsma, Carolyne Larrington og Corinne Saunders (red.), Emotion in Medieval and Arthurian Literature: Body, Mind, Voice (Woodbridge: D. S. Brewer, 2015).
Denne artikkelen har som siktepunkt å gripe fatt i noen teoretiske og metodiske utfordringer ved emosjonshistorie. Hva er det emosjonshistorikere egentlig forsker på og hvilke implikasjoner har det for kildene de bruker?