3/2020 Natur og kultur

Sist endret 28. okt. 2020 11:37 av Magne Klasson

For samtiden i 1814 var det en stor hendelse som kvalifiserte og udiskutabelt satte standarden for bruk av begrepet revolusjon; den franske (1789-99). For andre hendelser som har blitt gitt betegnelsen revolusjon som den amerikanske (1776) og den svenske (1809), har bruken variert med historikerne og tiden de skrev i. Dette viser at det ikke var eller er opplagt at det «var revolusjon» i Norge i 1814, verken for samtidens aktører eller senere historikere

Sist endret 25. okt. 2020 13:36 av Magne Klasson

I den vestlige verden er soyabønner kjent som industriplante, men nesten ingen vet når og hvorfor de kom til Europa og USA. De kom fra Kina og ble etterspurt på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av oljen de inneholder. Oljen ble brukt til å produsere margarin og såpe, og resten av oljevinning som fôr. Artikkelen vises disse tilkoblingene frem til etter andre verdenskrig, da USA produserte mest soya i verden.

Sist endret 25. okt. 2020 14:48 av Jon Carlstedt Tønnessen

Apokalyptiske og figurative fortolkninger av naturen under den lille istiden i senantikken var del av debatter som gikk utover å forstå det enkelte naturfenomenet. Her diskuteres deres bruk hos Isidor av Sevilla og Gregor den Store i et idéhistorisk perspektiv.

Sist endret 13. nov. 2020 12:12 av Magne Klasson

Diodorus Siculus er en av de første blant ca. 30 andre greske og romerske forfattere fra antikken som hevder at fønikere, og da særlig kartagere, ofret barna sine i religiøse ritualer. Men var ofringer av barn egentlig en del av kartagernes religiøse kultur, eller er det mer sannsynlig at slike påstander ganske enkelt var et forsøk på å svartmale en fiendtlig stat?    

Sist endret 25. okt. 2020 13:42 av lenkeretter@localhost

I denne teksten gir kulturhistoriker Arne Lie Christensen oss innsikt i en litt annerledes form for historiefortelling, med naturlandskapet som kildegrunnlag for en analyse av fortiden. Derfor bør teksten leses med utgangspunkt i de syv bildene.