Den nørrøne bosettingen (og kildekritikken) som forsvant

I Fortid nr. 4, 2019 har Arnved Nedkvitne en interessant artikkel om den norske bosettingen på Grønland i middelalderen basert på en bok han nettopp har utgitt på engelsk. Den dreier seg om hvorfor den norrøne bosettingen på Grønland forsvant i senmiddelalderen. Nedkvitne avviser at det skyldtes overgang til et kaldere klima, han hevder at befolkningen ble drept av eskimoene.

Hans Egedes kart over Grønland (1723), Wikimedia Commons 

Han bygger på to kilder: en observasjon av en besøkende nordmann i 1355 og en opplysning i dagboken til Hans Egede som kom til Grønland i 1721 for å drive misjon. Jeg vil konsentrere meg om den siste. Egede skriver at han overnattet hos eskimoer en gang åtte måneder etter at han var ankommet. Om natten holdt eskimoene et svare spetakkel, og først lenge etterpå da han hadde lært mer av språket, fikk Egede en forklaring på hva som hadde foregått av noen som hadde vært med. En sjaman hadde blitt konsultert for å få greie på hvorfor nordmennene var kommet til Grønland. Eskimoene fryktet at de var ute etter hevn fordi deres forfedre hadde drept den norrøne befolkningen på Grønland.

 

Ikke alle muntlige tradisjoner er sanne, og en fjær kan bli til fem høns.

 

Nedkvitne hevder at ifølge metodelæren vil en hypotese som er bekreftet av minst to uavhengige kilder, måtte oppfattes som verifisert. Nedkvitne har utvilsomt rett i at de to kildene er uavhengige, og mener dermed at hypotesen er sann. Den norrøne bosettingen på Grønland forsvant altså fordi befolkningen ble drept av eskimoer.

 

Når Nedkvitne viser til metodelæren, er det litt pussig at han ikke stiller spørsmål om Hans Egedes opplysninger er en pålitelig kilde. Det finnes iallfall tre fundamentale problemer.

 

Det første er det språklige. Hans Egede fikk forklaring på hva som hadde foregått mye senere da han hadde lært noe av språket. Men hvor godt kunne han det? Er det sikkert at han har forstått hva eskimoene han snakket med, forklarte, eller kan han ha tolket opplysningene utfra sine egne forestillinger?

 

Det andre er om eskimoene som Hans Egede snakket med, fortalte sannheten. De kunne ha mange grunner til å holde for seg selv hva som hadde foregått om natten eller til å skremme Egede.

 

Så  har vi det tredje og største problemet:  Om eskimoene hadde snakket sant og Egede hadde oppfattet hva de mente helt korrekt, så er spørsmålet selvsagt om man kan stole på muntlig tradisjon om noe som skulle foregått nærmere fire hundre år tidligere. Ikke alle muntlige tradisjoner er sanne, og en fjær kan bli til fem høns.

 

«The relevant sources are few and have to be subjected to a thorough source criticism before conclusions can be drawn. This was done in my monograph on Norse Greenland which appeared in 2019,» skriver Arnved Nedkvitne i sin artikkel. Det ser ikke overbevisende ut.

 

Av Finn Erhard Johannessen
Publisert 9. mars 2020 12:13 - Sist endret 9. mars 2020 12:13