Kronikk: I terrorens tid?

Med kognitiv bias og en enorm økning i mediedekning de siste 20 årene er det lett å bli navlebeskuende om terrortrussel i vårt eget verdenshjørne. Men som statistikken peker på, verden har blitt et tryggere sted for mange av klodens innbyggere.

Looking Into the Past: World Trade Center Burning, September 11, 2001. 04.09.2011. Flickr. Foto: Jason E. Powell.

11. September i år var det 20 år siden det største terrorangrepet på amerikansk jord noensinne. Angrepet mot World Trade Center og Pentagon krevde nesten 3000 menneskeliv og fikk store globale konsekvenser. Særlig markerer angrepet et skille rent sikkerhetspolitisk, med en intensivert kamp mot internasjonal terror og skjerpet sikkerhetslovgivning verden over. I tillegg fikk vi et vesentlig økt fokus på terror i medier. Men har det egentlig vært en global økning i terrorangrep de siste 20 årene sett i sammenheng med de siste 50 årene fra ca. 1970 og frem til i dag? Nei, ifølge studier som kartlegger antall terrorangrep over lengre tidsperioder.[1][2] Trenden tilsier drastisk nedgang i terrorangrep på en global skala, men en kraftig økning frem til 2014 i Sør-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika.[3] Det er lett å bli navlebeskuende i dagens mediebilde, men de mest utsatte gruppene er stadig sivilbefolkningen i allerede hardt rammede konfliktsoner.

Studiene er publisert i den vitenskapelige artikkelen Terrorism before and after 9/11 - a more dangerous world? utarbeidet av forskerne Meagan Smith og Sean M. Zeigler for den amerikanske tenketanken RAND Corporations. Deres analyser er basert på data fra Global Terrorism Database ved University of Maryland. Databasen er et resultat av et forskningsprosjekt som har kartlagt terrorhendelser fra 1970 og frem til i dag.[4] Artikkelen slår fast at på en global skala så hadde land uten interne konflikter opp mot 60% mindre sjanse for å oppleve terroranslag mellom 2001 - 2014 enn i tidsrommet 1989 - 2001. Dog har muslimske land samlet sett opplevd en motsatt virkning, hvor det før 2001 var en betydelig mindre sjanse for å oppleve terroranslag sammenlignet med perioden 2001 – 2014.[5]

Artikkelen påpeker at terrorangrep må forståes i lys av sin kontekst. Majoriteten av terrorangrepene skjer i land med interne konflikter og angrepene kommer svært ofte som følge av opprør og borgerkrig.[6] Derimot kan trenden med nedgang i land uten interne konfliktsoner, i stor grad vestlige land, forklares med et forhøyet fokus på anti-terrortiltak som følge av terrorangrepene 11. september 2001. En annen faktor her er fremmedkrigere fra vestlige land som har reist inn i konfliktsoner for å delta i kriger; færre terrorangrep kan forklares ut fra at de som ofte utfører terrorangrep har forlatt hjemlandet sitt for å delta i jihadist-kriger. Et større fokus på sikkerhet i vestlige land, samt et forhøyet konfliktnivå i deler av den muslimske verdenen kan ha resultert i et taktisk skifte i terrormål hvor jihadist-gruppene i større grad angriper mål innenriks.[7]

Det leder oss inn på hvilke aktører som har karakterisert terroranslag i etterkrigstiden. Professor William F. Shughart II har i artikkelen An analytical history of terrorism, 1945 - 2000 klassifisert tre terrorbølger med følgende karakteristikker. Den første bølgen av terrorangrep, regnet fra 8. mai 1945 og terroranslaget mot franske kolonister i den Algeriske byen Sétif, var karakterisert av etnisk separatisme og nasjonalistisk liberalisme. Disse angrepene må sees i sammenheng med oppløsningen av det franske og britiske koloniveldet. Aktørene var ofte mennesker som tilhørte den koloniserte befolkningen og som utførte angrepene i regi av nasjonalistiske separatistgrupper.[8] Den andre bølgen var karakterisert av etno-nasjonale venstreradikale grupper. Den kom i kjølvannet av en flykapring 22. juli 1968, utført av Palestinske terrorister. Disse grupperingene var preget av generell opposisjon til USA, Vietnamkrigen og militær verneplikt.[9] Den tredje bølge kan ifølge Shughart knyttes opp mot den iranske revolusjonen i 1979 og fremveksten av pan-islamistiske fundamentalister.[10] Bølgen med islamistiske terrorister fortsatte å vokse frem utover 1990 og 2000-tallet. Fra 2014 til 2020 har det vært et oppsving i høyreekstrem terrorisme på 250% og en økning i dødelighet som følge av høyreekstrem terrorisme med 709% i Vest-Europa, Nord-Amerika og Oceania. Dog er denne formen for terror fortsatt lav i forhold til andre former for terror.[11] Med andre former for terror mener vi da islamsk terrorisme, venstreorienterte grupperinger og separatister.[12]

På tross av økningen de siste 5 årene er totalt antall politisk motivert terror i vesten lavere enn i 1970-årene; Denne formen for terrorisme var da historisk høy med 1677 ytre høyre- og venstre terrorrelaterte hendelser i vesten mellom 1970 og 1980 – bare i 1977 var det 295 terrorangrep alene.[13] Historisk sett har politisk motiverte angrep kommet fra venstreorienterte grupper; i nevnte tidsrom sto venstreorienterte grupper for 93% av all politisk motivert terror og 58% av all dødelighet. Flesteparten av disse angrepene ble utført av anarkister og revolusjonære marxister. Dog har ytre venstre hatt en betydelig nedgang siden midten av 1980-årene. Til tross for et oppsving for ytre venstre de siste 5 årene så er det ytre høyre som står for majoriteten av hendelsene.[14]

Til tross for at den globale terrortrusselen har gått ned etter 2001, har dødeligheten fra terrorangrep aldri vært større enn de siste 10 årene fra 2010 til 2020. De følgende tall er hentet fra Global Terrorism Index 2020, en rapport som dokumenterer terror-trender fra de siste 50 årene, utarbeidet av Institute for Economics & Peace. Rapporten slår fast ca. 182 000 døde de siste ti årene sammenlignet med 72 000 døde i årene 2000-2010. I 2014 opplevde verden en statistikk-topp i terrorrelaterte hendelser. Dette korrelerer med dannelsen ISIL og det Islamske kalifatet.[15]

Fotograf: Marty Lederhandler. Twin Towers 11. september 2001. Leverandør: AP, Leverandør: NTB scanpix. Terrorangrepet 11. September 2001 markerer et skille rent sikkerhetspolitisk, med en intensivert kamp mot internasjonal terror og skjerpet sikkerhetslovgivning verden over, skriver kronikkforfatteren

Mellom 2014 og 2017 var ISIL den mest dødelige terrororganisasjonen i verden. ISIL oppsto i Irak på begynnelsen av 2000-tallet som en etterfølger av Islamic State in Iraq (ISI). ISIL besto av overlevende soldater fra Al-Qaida og desillusjonerte USA-trente krigere fra Sons of Iraq, hvis oppgave opprinnelig hadde vært å hjelpe USA med å bekjempe Al-Qaida.[16] ISILs fremgang skyldtes rask territoriell ekspansjon og en god evne til å utnytte lokale konflikter for å rekruttere nye grupper og individer. Etter hvert fikk de enorme ressurser i form av kontroll over 11 millioner mennesker, store byer og flere oljereservater. Særlig i 2014 gjorde ISIL enorme fremrykk ved å ta kontroll over Mosul i Irak og Raqqa i Syria. Dødeligheten fra ISILs terrorisme skyldtes svært hyppig bruk av selvmordsbombere; 1000 selvmordsbombere drepte ca. 12 500 mennesker i Irak og Syria i løpet av en tiårsperiode. I 2016 sto de for 34% av global dødelighet som skyldtes terrorisme.[17] ISIL benyttet seg hyppig av sosiale medier for å skape internasjonal appell, orkestrere terrorangrep andre steder i verden og skaffe seg nye rekrutter. Hele 40 000 fremmedkrigere fra 80 land reiste til Irak og Syria for å slutte seg til ISIL. På tross av enorme ressurser begynte ISIL å bli svekket fra 2015 da USA-ledede koalisjonsstyrker begynte å slå tilbake. I sent 2016 lykkes koalisjonsstyrkene med å ta tilbake Mosul og Raqqa, og ISIL var offisielt nedkjempet i Juli 2017.[18] ISILs kapasitet til storskala terrorangrep ble satt kraftig tilbake når organisasjonen mistet territorier, ressurser og soldater.[19]

Grunnen til at man likevel kan si at terror-relaterte hendelser har gått ned globalt er fordi mesteparten av hendelsene er fordelt på noen få land. I 2019 sto kun 10 land på verdensbasis for ca. 80% av terror-relaterte hendelser[20] og 96% av all terror-relatert dødelighet skjedde i konfliktsoner. I denne statistikken finner vi Afghanistan på topp med 41% av alle hendelsene. Siden 2014 har dødeligheten i terror-relaterte hendelser sunket for hvert år. Dette korrelerer med nedgangen i antall terroranslag.[21]

I en tid hvor vi får intens mediedekning om verdens hendelser servert gjennom TV-skjermen er det lett å få et fordreid bilde av virkeligheten. Som professor i psykologi ved Havard University Steven Pinker påpeker i foredraget Is the world getting better or worse? A look at the numbers, avholdt april 2018, er vår oppfatning av verdens tilstand preget av availability heuristics; jo lettere det er å trekke frem en hendelse fra hukommelsen, jo større sannsynlighet tillegger vi hendelsen.[22] I tillegg må vi ta innover oss medienes natur; nyheter handler om ting som skjer, ikke ting som ikke skjer. Mediene benytter seg i denne sammenhengen av vår hang til det morbide for å lokke til seg lesere.[23]

Med kognitiv bias og en enorm økning i mediedekning de siste 20 årene er det lett å bli navlebeskuende om terrortrussel i vårt eget verdenshjørne. Men som statistikken peker på, verden har blitt et tryggere sted for mange av klodens innbyggere. Samtidig er terrorens største ofre fortsatt sivilbefolkningen i noen av verdens mest krigsherjede land.

Bibliografi

Institute for Economics & Peace. Global Terrorism Index 2020: Measuring the Impact of Terrorism. Sydney: November 2020: 1-105. Lesedato 11.09.2021. https://www.economicsandpeace.org/wp-content/uploads/2020/11/GTI-2020-web-2.pdf.

Pinker, Steven. Is the world getting better or worse? A look at the numbers. Videoforedrag, TED2018. 11.09.2021. https://www.ted.com/talks/steven_pinker_is_the_world_getting_better_or_worse_a_look_at_the_numbers#t-1098986.

Shughart II, William F. “An Analytical History of Terrorism, 1945-2000”. Public Choice 128, 1 / 2 (juli 2006): 7-39. s11127-006-9043-y.pdf (springer.com).

Smith, Meagan. Zeigler, Sean M. “Terrorism before and after 9/11 a more dangerous world?”. Research & politics 4, no.4 (November 2017): 1-8. Terrorism before and after 9/11 – a more dangerous world? (sagepub.com).

 

[1] Smith, Meagan. Zeigler, Sean M. “Terrorism before and after 9/11 a more dangerous world?”. Research & politics 4, no.4 (november 2017): 1. Terrorism before and after 9/11 – a more dangerous world? (sagepub.com)

[2] Institute for Economics & Peace. Global Terrorism Index 2020: Measuring the Impact of Terrorism. Sydney: November 2020: 3. 11.09.2021. https://www.economicsandpeace.org/wp-content/uploads/2020/11/GTI-2020-web-2.pdf.

[3] Smith. Zeigler. “Terrorism before and after 9/11 a more dangerous world?”. 2.

[4] Ibid.

[5] Ibid.

[6] Ibid. 1, 5.

[7] Ibid. 6.

[8] Shughart II, William F. “An Analytical History of Terrorism, 1945-2000”. Public Choice 128, 1 / 2 (juli 2006): 8. s11127-006-9043-y.pdf (springer.com).

[9] Ibid.

[10] Ibid.

[11] Institute for Economics & Peace. Global Terrorism Index 2020: Measuring the Impact of Terrorism. Sydney: November 2020: 3. 11.09.2021. https://www.economicsandpeace.org/wp-content/uploads/2020/11/GTI-2020-web-2.pdf.

[12] Ibid. 3.

[13] Ibid. 63.

[14] Ibid. 64.

[15] Ibid. 52.

[16] Ibid. 54.

[17] Ibid.

[18] Ibid.

[19] Ibid. 55.

[20] Ibid. 13.

[21] Ibid. 2.

[22] Pinker, Steven. Is the world getting better or worse? A look at the numbers. Videoforedrag, TED2018. 11.09.2021. https://www.ted.com/talks/steven_pinker_is_the_world_getting_better_or_worse_a_look_at_the_numbers#t-1098986.

Av Vermund Heggland, Masterstudent i Historie, Universitetet i Oslo
Publisert 29. okt. 2021 10:59 - Sist endret 29. okt. 2021 14:07