LEDER 1/2022 - Rus

Dette nummeret av Fortid er viet til et tema med en sentral plass i de fleste samfunn, nemlig rus. Menneskers forhold til rus kan spores langt tilbake i tid, og historien om rus er svært kompleks. Vi valgte dette temaet på grunn av dets dagsaktualitet, og av en nysgjerrighet for hvordan denne tematikken ser ut fra et historiefaglig perspektiv.

Otto von Bismarck leder forhandlingene i Versailles. Av Karl Wagner. Wikimedia Commons


Rus i sin enkleste definisjon er et menneske sitt forsøk på å, midlertidig, forandre sin sinntilstand. I vårt samfunn er vi vandt til å tenke på rus som en personlig opplevelse. Men rus har også vært en fremtredende faktor i både politiske, religiøse og kulturelle omveltninger og praksiser. Fra religiøse avholdsbevegelser i Norge på 1800-tallet, til «War on Drugs» og den pågående opioidkrisen i USA, rus er et fenomen som påvirker samfunnet så godt som individet. Rus har vært «anklaget» for alt fra å felle imperier til å være selve vekkelsen av mennesket sin bevissthet. Dette er et komplekst og dynamisk tema som har fulgt mennesket gjennom hele dets historie og fortsetter å være aktuelt.

Teamet rus har stått ganske høyt på agendaen i Norge de siste årene. Den opphetede debatten rundt Rusreformen i 2021 demonstrerer tydelig at vi som samfunn enda ikke har kommet til enighet om hvordan vi skal forholde oss til rus. Reaksjonene på de gjentatte skjenkestoppene, som har vært del av pandemihåndteringen, viser på sin side at dette er en tematikk med dyp forankring i vår kultur og samfunn. På TV-skjermen ruller seer-suksesser som Exit (2019-) og Breaking Bad (2008-2013), hvor narkotikabruk er en sentral tematikk. Disse reflekterer bredere kulturelle holdninger til rus og dens tilstedeværende i samfunnet, men samtidig noe som hører til det marginale og ekstreme, et fenomen som for det meste står utenfor samfunnet. 

Dagens forståelse av rusens historie har sitt utgangspunkt i motkulturene som vokste frem på 1960-tallet. I denne perioden ble det konsumert alt fra eldgamle stimulanter til nymoderne innovasjoner, hvilket synliggjorde alternativer til det tradisjonelle rusmiddelet i vesten, alkohol. Dette fikk historikere til å tilnærme seg rushistorie i bredere forstand, hvor «rus i historien» og «rus som historie» ble de dominerende tilnærmingsmåtene. En sentral tematikk som har vokst frem her er problematiseringer rundt hva som er «god» og «dårlig» rus, situert i tid og rom, med ulike sosiale, politiske, og økonomiske konsekvenser. Historikerne viser at det å forstå seg på rus er å forstå en dynamisk prosess, som stadig har vært i endring gjennom historien. Et eksempel på dette er de mange reguleringsregimene rundt alkohol, som forbudstiden på 1920-tallet, til de mer åpne forholdene i dag. På den andre siden viser kokainens historie en omvendt trend, med stor optimisme på slutten av 1800-tallet, til en økende kriminalisering og militarisering i forsøkene på å stoppe og slå ned den enormt lukrative produksjonen og handelen.

I dette nummeret av Fortid utforsker vi rusens komplekse historie. Nummeret tar for seg diskusjoner fra nyere tid, som utviklingen av norsk ruspolitikk, men utforsker også hva rus og ulike rusmidler har betydd gjennom tiden og på tvers av kulturer.

I dette nummeret skriver Mikkel Ihle Tande om ruspolitikken sin historie i Norge. Fra 1950-tallet, og via utformingen av internasjonal narkotikapolitikk fra FNs narkotikakonvensjoner, frem til de senere år sitt forsøk på rusreform. I artikkelen til Finn Erhard Johannessen kan du lese om hvordan bygdene i Norge på slutten av 1700-tallet, hvor det var forbudt å brygge egen brennevin, unngikk og utarbeidet egne rutiner for anskaffelse av rus. Steinar Sæthre skriver om kokainens tidlige historie i Latin-Amerika, og hvordan kokabladene til slutt ble til kokain. Åsmund Bjørnstad viser hvordan arkeobotanikken har klart å vise at øl har vært en sentral del av menneskets kultur fra de tidligste tider.

Til våre faste spalter har vi stor glede av å presentere Katariina Parhi som dette nummerets «Historikeren», der hun forteller om hennes arbeid blant annet med «psychiatric epidemiology» i Finland. Jon Carlstedt Tønnessen presenterer sin oppgave om internett-historie på begynnelsen av 1990-tallet i spalten «Masteroppgaven» og gir gode råd til fremtidige og nåværende masterstudenter. I «På forskerfronten» presenterer Ragnar Øvergaard sitt doktorgradsprosjekt om transnasjonal solidaritet på 1970-tallet med solidaritetsbevegelsen for Chile i Skandinavia i fokus.

Til slutt har Mikael Lyngaas levert en utfyllende og kritisk bokmelding av Terje Tvedts Verdenshistorie. Med fortiden som speil.

Vi ønsker alle god lesning!  


01/22 - Rus

Leder

Mikkel Tande - Norsk narkotikapolitikk: Et gradvis oppgjør med nullvisjonen

Steinar Andreas Sæther - Hvordan koka ble til kokain

Åsmund Bjørnstad - Steinalderøl

Finn Erhard Johannessen - Brennevin før 1816

Historikeren - Katariina Parhi

På forskerfronten - Ragnar Øvergaard Aas

Masteroppgaven - Jon Carlstedt Tønnessen

Bokmelding av Verdenshistorie. Med fortiden som speil - Mikael Lyngaas

Av Martin Knutsen Øen, Håvard Grimstad, og Tharald Bull Strømnes
Publisert 9. mars 2022 14:26 - Sist endret 9. mars 2022 16:00