Artikler - Side 2

Publisert 19. mars 2019 12:59

For snart tjue år siden kastet jeg meg inn i den såkalte sannhetsdebatten i Historisk tidsskrift fordi jeg var bekymret for en postmoderne trussel mot historiefaget. I dag tar jeg ikke trusselen på alvor lenger. Denne artikkelen forklarer hvorfor.

Fransk valmueåker
Publisert 19. mars 2019 12:59

Før man legger sannhetsdebatten fra seg i faghistorien, kan det være verdt å spørre seg hvorfor den er så fremmed og skingrende i dag.

Publisert 19. mars 2019 12:19

Eneveldets innføring i 1660 var en politisk regimeendring hvor den politiske maktbalansen i Danmark-Norge endret seg fundamentalt. Samtidig var det et tidsskille med utgangspunkt i endringer som hadde utviklet seg over tid. Selv om tvillingrikenes politiske makt ble samlet på én hånd i 1660, tok det lengre eller kortere tid før kongens reelle innflytelse var på plass innen statsforvaltningens forskjellige områder. I denne artikkelen vil jeg se på hvordan kongens kontroll over rikets utøvende maktapparat, offiserskorpset, utviklet seg. Før eneveldets innføring var offiserskorpset adelens domene, men den militærtekniske utviklingen bidro gradvis til å undergrave denne rollen. Først i 1799 da eksamen fra de kongelige offiserskolene ble en forutsetning for å bli dansk-norske offiser, og kongen dermed kontrollerte adgangen til offiseryrket, kan man si at eneveldets innføring var avsluttet når det gjaldt offiserskorpset. Artikkelen vil vise noen av de mange virkemidlene kongen benyttet for å få militærvesenet under kontroll og den nye offiserrollen på plass. Én av disse var en bevisst favorisering av offisersønner når det gjaldt adgangen til offiserskolene. Fra 1660 og gjennom 1700 tallet utviklet offiserene seg fra å være kongens utfordrere til å bli lojale statsfunksjonærer i et velordnet byråkrati. Men prosessen tok lang tid.

Publisert 19. mars 2019 12:19

Nordmenn blir aldri urbane, og Norge har aldri hatt noen egentlig bykultur, sies det ofte (og like ofte nevnes Bergen som bortimot eneste unntak). Vanlige poenger når dette diskuteres, er at norske bymennesker stadig dyrker sine røtter og bånd til bygda, særlig til den som de selv eller slekta kommer fra – og så oppsøker de så ofte de kan skogen og fjellet, for å komme bort fra byen. Noe som da lett glemmes, er at det ofte er nettopp urbane mennesker som har drømt mest romantisk om bygd og natur. Det har de gjort som byfolk - ikke som uforanderlige bygdemennesker, eller som evig rurale, på bunnen. Slik sett bør byfolks kjærlighet til natur og bygd sees som del av urbaniteten. Det er ikke en rest av bygdekultur som er så sterk at den alltid preger oss, og hindrer oss i å bli byfolk. Her skal jeg prøve å belyse dette temaet ved å hente fram igjen noe materiale jeg i 1990-årene brukte i et prosjekt om dagligliv i Trondheim fra 1880 til 1950.

Publisert 19. des. 2017 06:13

Når vi tenker på revolusjoner er det lett å se dem for seg som folkeopprør og grasrotbevegelser. I Norge kan man derimot si at de revolusjonerende endringene kom ovenfra, fra myndighetene

Publisert 27. sep. 2017 10:22

Grensene for hva som har utgjort «Norge» har variert gjennom historien. Men hvor går grensene for hvordan Norges historie skal fortelles? Tilfellet «Norge i Amerika» gir perspektiv utenom det nasjonalstatlige. Måten nordmenn utvandret på gjør at vi kan se dem som en del av bosetterrevolusjonen som skapte det verdensomspennende engelskspråklige kulturområdet.

Publisert 1. feb. 2017 16:11

Beskrivelser av enhjørninger finnes langt tilbake i antikke kilder, og troen på deres eksistens opphørte ikke før i «moderne tid». Myten om enhjørningen infiltrerte og ble holdt i live av forskjellige samfunn. Områder som kunst, kultur, religion, medisin og handel ble alle viklet inn i troen på et fantastisk dyr, med ett horn i pannen, som bare kan fanges av en jomfru. Selv om vi i dag ikke lenger leter etter enhjørninger på fjerne steder, kan sporene den har etterlatt seg i historien tilby en unik innsikt i fortiden.

Publisert 1. feb. 2017 15:19

Erkeengelen Mikaels Legion (1927-1941) var Romanias mest fremtredende fascistbevegelse i mellomkrigstiden. Det ideologiske universet var preget av en helt særegen sammenveving av politikk og religion. Bevegelsens medlemmer, legionærene, var den rumenske nasjonens profeter, apostler og soldater. De så på den ortodokse kristendommen som det fremste politiske virkemiddelet i kampen for en gjenfødelse av nasjonen. Erkeengelen Mikaels Legions opptreden og uttrykk var en politisk religion.

Publisert 1. feb. 2017 14:33

I Tyskland i den ottonske perioden (ca. 919–1024) var biskopene blant de viktigste politiske aktørene. Hvordan taklet innehaverne av disse grunnleggende religiøse embetene kravene de ble pålagt av en tidvis brutal, verdslig politisk virkelighet? Denne artikkelen drøfter idealene for biskopenes politiske virksomhet, med særlig vekt på forholdet til kongen og opprør, slik de framstår i biskop Thietmar av Merseburgs krønike (ca. 1012–18).

Publisert 1. feb. 2017 12:14

Norske historikere har i liten grad interessert seg for religiøse bevegelser i 1800- og 1900-tallets samfunn. Dermed har vi også blendet av for noen ukurante sider ved moderniseringsprosessen. I denne artikkelen vil jeg innta en synsvinkel der den kristelige lekmannsrørsla betraktes som uttrykk for folkelig mobilisering på det moderne samfunnets vilkår.

Publisert 13. aug. 2016 11:23

Den 16. desember 1687 ble Nille Jensdatter halshugget for fødsel i dølgsmål i Steigen i Nordland.[1] Tiltalen og straffen var ikke uvanlig mot slutten av 1600-tallet. Det som gjorde saken spesiell, var at det ikke fantes fysiske bevis i saken, at dommen var basert på rykter, og at hun ble anklaget for forbrytelsen av et spøkelse. Sentralt i saken satt to prester, og saken kaster lys over ulike mentalitetsstrømninger i Norge mot slutten av 1600-tallet.

Publisert 23. mars 2016 05:34

Nyhetsbildet vinteren 2016 varslet om at Zika-viruset kunne spre alvorlig sykdom og død, også utenfor sine økologiske nisjer i Mellom- og Sør-Amerika. Kort tid hadde gått siden utbruddene av Ebola i Vest-Afrika i 2014 viste at verden ikke var trygg for epidemier. Da var det gått 500 år siden pestepidemiene reduserte Europas befolkning til under det halve. I alle tre tilfellene var det snakk om infeksjonssykdommer formidlet gjennom kontakt med dyr. Globalisering både var og er en vesentlig faktor bak spredningen.

Plantegningen over slaveskipet Brookes
Publisert 25. nov. 2015 14:07

Den transatlantiske slavehandelen er et av verdenshistoriens mørkeste kapitler. På europeiske slaveskip ble afrikanske menn, kvinner og barn stuet sammen under umenneskelige forhold og fraktet over Atlanterhavet til et liv i slaveri. Hele prosessen var karakterisert av det vi i dag ville betegne som grove menneskerettighetsbrudd. Også i sin samtid ble slavehandelen fordømt, og tidlig på 1800-tallet vokste det frem en sterk bevegelse i Storbritannia som hadde som mål å avskaffe både den transatlantiske slavehandelen og slaveriet som sådan i hele Det britiske imperiet. I tillegg vokste det i samme periode frem et internasjonalt juridisk system bestående av mellomstatlige avtaler og internasjonale slavedomstoler som hadde som mål å bekjempe slavehandelen. Hvordan påvirket denne kampen den senere utviklingen i menneskerettighetshistorien? Og var kampen mot den transatlantiske slavehandelen en kamp for menneskerettigheter?

Stephen Fry portrettert som programleder
Publisert 23. sep. 2015 10:08

Historie handler heldigvis om mer enn detaljer, kuriositeter, og hva som «egentlig» skjedde. Det er dog ikke alltid like klart når historie blir omtalt i offentligheten, heller ikke når det er faghistorikere som uttaler seg. Hvis vi ikke blir flinkere til å formidle kompleksitetene og tvetydighetene i vårt eget fagområde gir vi ikke bare feil inntrykk av historien, vi gir også feil inntrykk av hva det er vi kan. Vi kan mer enn årstall og historisk trivia, og vi må tørre å vise det.

Atomsopp
Publisert 31. aug. 2015 13:45

I august var det 60 år siden historiens første og forhåpentligvis siste atombomber ble sluppet over et befolket område. Norsk media omtalte begivenheten i rikt monn, med gripende reportasjer fra minneseremoniene i de to rammede byene Hiroshima og Nagasaki, samt en rekke avisinnlegg.

Publisert 7. juni 2015 12:13

9. november 1989 er en av de viktigste datoer i tysk historie. Berlinmurens fall representerte enden på en epoke og pekte framover mot nye samfunnsforhold. Samtidig, sør i landet, satt fire menn og finpusset et langt mer tilbakeskuende kulturprodukt som snart skulle slippes.

Publisert 7. mai 2015 15:35

Det satt NRK radio seg fore å finne ut i 1968. Side om side med bautaer i den oppsøkende reportasjens historie som Fra pols til pop på Røros og Itt’no er som Brumunddal kunne statskanalen fortelle at… vel, vi skal ikke spoile svaret riktig så tidlig.

Publisert 17. apr. 2015 09:55

Et det mulig å etterprøve påstanden om at spillselskapet Atari begravde en million eksemplarer av den kommersielle spillfloppen ET, side om side  med at selskapet selv var på vei utfor bakke?

Publisert 7. feb. 2015 06:35

Han var utenfor det domene vi forbinder med ham, Aftenpostens matanmelder Yngve Ekern, da han i oktober 1993 skreiv en avisartikkel om megarave med clubwear og smartdrinx. Alt dette mystiske kunne man finne i Oslo Spektrum.[1]

Publisert 19. jan. 2015 07:05

Mer eller mindre lærde debatter om kvinnens natur og kvinnens plass i samfunnet gir innblikk argumentasjon og respons. I denne artikkelen presenteres noen skriveglade og populære 1700-talls skribenters syn på saken.