Artikler - Side 3

Publisert 26. mai 2014 08:12

Til lidelsene hengir jeg min miserable ånd, med mindre du snarest ville gi meg et bygg- mål, så jeg av byggmelet kunne lage et brygg å drikke, som medisin i min elendighet.[1]

De gamle grekerne etablerte en gang i det andre millenniet f.kr. en agrarkult hvis årlige møter innebar å ofre og takke for avlinger, og å innta den rituelle kykeon (κυκεών)[2] etter faste. Var den bare en drikk for å bryte fasten, eller porten til dypere innsikt i mysteriene?

Publisert 7. mai 2014 20:34

Mellom muligens udødelige album som Rose-Marie Stråhle: «Mina egna låtar» og Weird Al Yankovic: «Alapalooza» kunne den særdeles observante avisleser finne en av utgivelsene i året 1994 som skulle sette størst spor etter seg: «Dookie». For å høre om «Dookie» gjennom norsk mainstreampresse måtte du imidlertid ikke bare være observant, men også holde Nordlys og tillike pløye gjennom denne avisas notiser.[1] Det var i hvert fall på notisplass i Nordlys, ifølge mediearkivet Retriever, at ordet «Dookie» første gangen ble trykt.[2] Dessuten var det utfordrende å ikke la seg distrahere av en stadig økende stoffmengde om OL på Lillehammer, som denne februarmorgenen kun var en uke unna.

Skjermskudd fra wikipedia
Publisert 7. mai 2014 19:23

Svenskene ville vært lykkelige for denne introduksjonen i artikkelen om Norge, den første som er å finne om vårt land på engelsk Wikipedia. Oppslaget er datert 16. november 2001. Sannsynligvis finnes det noe enda eldre, men det er ikke bevart på nettet.

Publisert 8. mars 2014 05:04

Politikk var lenge i liten grad tema for norsk historieforskning for den tid Norge var i union med Danmark. Politikk var noe som foregikk i Danmark, ikke i Norge, og historieforskningen i norsk tidligmoderne tid konsentrerte seg i større grad om økonomisk og sosial historie. I senere år har det imidlertid vært større interesse for politisk historie, også i senmiddelalder og tidlig nytid, og kvinners posisjon er trukket fram.

Avisutklipp
Publisert 7. mars 2014 18:34

At medaljen har en forside og en bakside er et forslitt uttrykk, men at en avisbakside brukes til en fast historisk spalte var noe mer uventa. Men det fikk jeg gleden av å oppdage nylig, en vakker dag jeg satt på lærerværelset og kikka i aviser.

Publisert 6. mars 2014 06:13

I denne artikkelen vises det hvordan Nederland forsvarte sine handelsinteresser og blandet seg aktivt inn i politikken overfor Skandinavia på 1600-tallet. 

Publisert 5. mars 2014 08:21

Der alle andre europeiske imperier i større eller mindre grad knytter an til Romerriket, er den russiske translatio imperii knyttet til det mongolske imperium og til Bysants. Denne artikkelen gjennomgår det russiske imperiets vekst og fall fra 1500-tallet til tidlig 1900-tall, med vekt på hvordan Russland frem til Napoleonskrigene lånte økonomiske og politiske modeller av Vesten med stort hell, mens landet efter Napoleonskrigene falt for eget grep ved at låningen opphørte uten at egne modeller ble utviklet. Avslutningsvis reflekterer artikkelen over Sovjetunionen som en coda til dette, og over dagens situasjon.

Publisert 3. mars 2014 15:23

Denne artikkelen handlar om kva for tankar NS-regimet gjorde seg om «ei ny ånd» i skulen, og kva middel dei var viljuge til å nytte i styringa frå maktovertakinga 25. september 1940 og fram til utgangen av året 1942.

Publisert 1. mars 2014 06:11

I 1756 ble den første «verdensutstillingen» presentert i London. Denne utstillingen bestod av 130 bilder fra 69 kunstnere. Disse utstillingene vokste fort, og i 1900 var det en større og mer omfattende verdensutstilling i Paris, Exposition Universelle 1900. Denne verdensutstillingen ble holdt fra 15. april til 12. november i 1900, og skal ha blitt sett av over 50 millioner mennesker.

Publisert 28. feb. 2014 11:16

1913 var året da det ble opprettet et eget sosialdepartement. En sentral drivkraft bak opprettelsen var juristen, partilederen, statsråden og samfunnsdebattanten Johan Castberg. I denne artikkelen vil jeg diskutere Castbergs rolle i opprettelsen av Sosialdepartementet. Hvorfor var det så viktig for ham å gi de sosiale saker større plass, og hvilke midler var han villig til å bruke for å få det til?

Publisert 27. feb. 2014 11:17

Marxistiske historikere som Franz Borkenau (1900–1957) plasserte seg selv og sin egen tid midt i en avgjørende historisk overgangsfase. Selv etter å ha forlatt marxismen, beholdt Borkenau et universalhistorisk utsyn, og baserte sin egen politiske agitasjon på en historisk analyse som ledet opp til og pekte utover hans egen samtid.

Publisert 26. feb. 2014 11:17

På 1970-tallet ble Det Norske Studentersamfund (DNS) dominert av marxist-leninister som tilhørte ml-bevegelsen. Personer som tilhørte denne bevegelsen, og deres støttespillere, var representert i valgkonstellasjonen Rød Front

Kinesisk maleri
Publisert 24. feb. 2014 07:15

Taipingopprøret begynte som en religiøs bevegelse i det sørlige Kina. Bevegelsen hadde som mål å opprette et guds rike på jorden som de kalte «Tàipíng Tiānguó», som på norsk kan oversettes med «Den Store Freds Himmelske Rike».

Møte mellom Nixon og Zaires president Mobutu Sese Seku
Publisert 18. feb. 2014 06:05

Når vestlig media skriver om Den Demokratiske Republikken Kongo (DRC) er det som oftest krig, konflikt, massevoldtekter og flyktningekaos som preger overskriftene. Det opplyses ofte hva og hvem i mediedekningen, men sjeldent historiske årsaksforklaringer som stiller spørsmålene hvorfor og hvordan. Foruten etniske stridigheter og konflikt, blir det sjeldent opplyst at de større linjene i Kongos historie er nært knyttet til landets store forekomster av verdifulle naturressurser. I både kolonitid og uavhengighet har ressursrikdommen i Afrikas nest største land hatt av betydning for veivalgene til de forskjellige makthaverne. Spesielt har omverdens behov for kongolesisk metall forseglet landets triste skjebne fra kolonitid og frem til i dag.

Publisert 10. feb. 2014 08:01

Folk og Land (1952–2003) var bindeledd og organ for tidligere NS-medlemmer og landssviksdømte etter krigen. Avisen hadde ved overgangen fra 60 til 70-tallet ca. 2000 abonnenter og nådde derfor bare ut til et fåtall av disse. Organet var preget av interessemotsetninger rundt dens redaksjonelle linje. Skulle den begrense seg til utgangspunktet, som hadde vært juridisk, sosial og historisk rehabilitering av tidligere NS-medlemmer og landssviksdømte, eller kjøre en mer politisk profil?

Tenning av den olympiske ilden i Oslo i 1952
Publisert 27. sep. 2013 11:03

I 1952 arrangerte Oslo de olympiske vinterleker, og 70 år senere kan det bli en reprise i Norges hovedstad. Denne artikkelen skal først og fremst presentere beslutningsprosessen som ledet frem til en søknad om OL i 1952. Det at Oslo søkte om OL i 1952 kom ikke ut av intet, og det fantes initiativ til et norsk OL allerede i mellomkrigstiden. Søknaden om OL, ble så vedtatt i Oslo formannskap i 1946, men sammenlignet med dagens prosess var det påfallende lite offentlig debatt rundt saken. Det finnes både politiske og kulturelle grunner som forklarer dette og disse vil bli presentert. Mot slutten av artikkelen vil et lite blikk bli kastet mot de prosesser som nå skjer i forbindelse med en eventuell søknad om OL i Oslo i 2022.

Publisert 23. sep. 2013 10:00

Språkstriden i Norge kan vi også merke i Fortids redaksjon innimellom (leseren av # 3 13 kan merke seg et kompromiss allerede på første side). Dette var selvsagt verre før. I den anledning presenterer vi her en klassiker fra arkivene: en brevveksling mellom Noregs Telegrafmållag og Forsyningsdepartementet fra høsten 1940 angående språkformen på rasjoneringskortene. Telegrafmållaget var en underavdeling av Noregs Mållag.