Artikler - Side 3

Publisert 25. okt. 2020 13:36

I den vestlige verden er soyabønner kjent som industriplante, men nesten ingen vet når og hvorfor de kom til Europa og USA. De kom fra Kina og ble etterspurt på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av oljen de inneholder. Oljen ble brukt til å produsere margarin og såpe, og resten av oljevinning som fôr. Artikkelen vises disse tilkoblingene frem til etter andre verdenskrig, da USA produserte mest soya i verden.

Publisert 9. mars 2020 12:24

Martin J. Mathiassen Skou (1849-1919) si bok Paa Fantestien frå 1893 var den fyrste boka i Norge som var skriven av og om ein omstreifar. Boka gjev eit sjeldan fyrstehandsinnblikk i korleis assimileringspolitikken til myndigheitene på 1800-talet kunne kjennast på kroppen.

Publisert 9. mars 2020 12:24

« […] it legitimizes the Islamic state, almost as significant as the idea and practice of the nation itself, or the national anthem or even its flag”. Slik illustrerte pionéren i iranske kjønnsstudier Hamideh Sedghi den enorme politiske ladningen som lå i kvinners tildekking i Iran i hele det tyvende århundret i boken Women and Politics in Iran. Veiling, Unveiling and Reveiling. Chadoren, det konvensjonelle muslimske tildekkingsplagget for kvinner i Iran, har ved flere anledninger blitt brukt som et politisk verktøy - både av myndigheter og blant kvinner i offentlig og religiøs opposisjon. Dette symboltunge plagget illustrerer først og fremst hvordan skiftende maktutøvere i Iran har brukt kvinnen som et politisk, maktsentraliserende verktøy. Fra den første Pahlavi-tronen i 1925 til den islamske revolusjonen i 1979 med Ayatollah Ruhollah Khomeini i spissen. Samtidig har chadoren fungert som et opposisjonelt symbol for kvinner mot statlige autoriteters marginalisering av førstnevnte. Denne artikkelen skal vise hvordan dette plagget har blitt politisert av forskjellige aktører ved ulike anledninger i Iran fra 1936 til tiden etter den islamske revolusjon i 1979, samt konsekvensene og effektene av dette.

Publisert 9. mars 2020 12:20

En sentral del av historikeres identitet er arbeidet med kilder og kildekritisk metode. Men er forholdet vårt til de skriftlige kildene så sterkt knyttet til det trykte mediet at vi ikke evner å forstå de nye virtuelle kildene?

Publisert 9. mars 2020 12:18

I 1554 publiserte den skotske ministeren og lederen av den skotske reformasjonen John Knox ”The First Blast of the Trumpet against the monstrous regiment of Women”, hvor han blant annet kritiserte Maria Tudor, dronningen av England, og det han tolket som kvinners unaturlige krav på tronen. Det har ofte blitt antatt at dersom Knox hadde vært klar over at dronningen snart skulle overgi tronen til sin protestantiske søster Elisabeth (I), så hadde han ikke protestert i like stor grad mot kvinnelige monarker. Han utrykte derimot aldri anger over sine tidligere publiseringer: “Instead, he asserted, not that his critique was wrong, but that Elizabeth might prove to be a partial exception to its strictures – if she proved herself to be a true Deborah.”[1]

Publisert 9. mars 2020 12:18

Den norske fjellheimen har for ettertiden blitt stående i en særstilling for norsk identitetsbygging på 1800-tallet. Likevel ble den norske fjellheimen først erobret av engelskmenn på reise i Norge. Denne artikkelen undersøker hvordan Jotunheimen ble skildret i britiske reiseskildringer i perioden fra da området ble oppdaget frem til begynnelsen av 1900-tallet, da første verdenskrig etter hvert medførte endring i britenes reisevaner. Artikkelen argumenterer for at det gjennom 1800-tallet skjer en endring i hvordan fjellene i Jotunheimen fremstilles, og at dette kan knyttes til en overgang fra romantiske til viktorianske idealer i det britiske samfunnet.

Publisert 9. mars 2020 12:15

Helt siden starten av koloniseringen av Nordkalotten har nordiske myndigheter samt private aktører brukt alle tilgjengelige midler for å utvide sin dominans fra bysentrene og trekke inn urbefolkningene i det moderne, «siviliserte» samfunn. Over attenhundretallet inspirerte en norsk nasjonalistisk bølge en drøm om å bringe alle landsmenn inn under samme paraply. I den unge nasjonen ble en sikkerhetspolitisk usikkerhet kombinert med et sosialdarwinistisk tankegods, med en særskilt aggressiv assimileringspolitikk som følge. Minoriteter som tatere, kvener og samer ble ansett som å være på et lavere utviklingsstadium enn den mer siviliserte norske befolkning, og måtte i samenes tilfelle trekkes inn fra vidden og ut av en antatt finsk innflytelsessfære.

Publisert 9. mars 2020 12:14

Både mange helt nye og noen tilsynelatende veldig gamle identiteter har fått stor politisk betydning verden over: transseksuell, fundamentalist, zapatist, bolivarianer, urfolk, mann, (klima-)skeptiker, globaliseringsmotstander, hipster, patriot, og så videre. Hos sosiologen Manuel Castells var identitetenes nye betydning knyttet til den nye informasjonsteknologien, det var snakk om en global teknologisk revolusjon som omkalfatret økonomier, sosiale relasjoner og politiske forhold. 

Publisert 9. mars 2020 12:13

I Fortid nr. 4, 2019 har Arnved Nedkvitne en interessant artikkel om den norske bosettingen på Grønland i middelalderen basert på en bok han nettopp har utgitt på engelsk. Den dreier seg om hvorfor den norrøne bosettingen på Grønland forsvant i senmiddelalderen. Nedkvitne avviser at det skyldtes overgang til et kaldere klima, han hevder at befolkningen ble drept av eskimoene.

Publisert 27. nov. 2019 09:20

On 20 September 1956, the film Rock around the clock premiered at Sentrum cinema in Oslo. The movie about the discovery of rock 'n' roll, intertwined with a heterosexual romantic love story, was joyfully received by a youthful audience that accompanied the musical numbers with handclaps and feet stomping.[i] While this was an unusually enthusiastic reception for a movie, the scenes in the cinema contrasted with what the papers described happened after the screening.

 
Publisert 15. nov. 2019 17:39

Kjernen i forholdet mellom aust og vest i ein europeisk samanheng gjeld Vest-Europas forhold til Russland. Særleg markert var det under den kalde krigen då Sovjetunionen stod fram som ein av to supermakter. Denne artikkelen diskuterer kva som låg til grunn for tryggingspolitikken i denne todelte og spenningsfylte perioden. Eit hovudpoeng er at Vesten har undervurdert dei defensive motiva bak Sovjetunionens politikk, knytt til erfaringar frå to verdskrigar – at tryggingspolitikk meir enn ekspansjonistisk ideologi har vore styrande. Avslutningsvis blir det argumentert for at slike feilvurderingar har blitt reaktualisert etter Ukrainakrisa i 2014.

Publisert 24. okt. 2019 13:32

Innenfor norsk politisk litteratur er det én bok som har hatt en helt spesiell plass i oppbyggingen av arbeiderbevegelsen: Einar Gerhardsens Tillitsmannen: Håndbok i praktisk organisasjonsarbeid. Med et utgangspunkt i det begrepsmessige innholdet i tillitsmannsrollen, vises det hvordan en bok kunne være med på å standardisere et nytt politisk menneske der tillit og en dydig karakter står fremst.

Publisert 18. okt. 2019 13:50

Gir det mening å bruke begrepene krig og fred når vi går bakover i historien? Ja, fordi vi ved å bevege oss bakover kan se hvordan disse begrepene oppstod og utviklet seg. Vi vil se at de ikke er «uskyldige» termer, men ble tillagt en viss mening, og undertrykte andre. Mer spesifikt må dette begrepsparet sees i lys av kongemaktens og kirkens anstrengelser i høymiddelalderen på å organisere samfunnet. Det gir derimot mindre mening å bruke krig og fred som konstanter i veien bakover i historien. Middelaldersamfunnet var voldelig (krig), men konfliktene foregikk innenfor rammene av hva vi kan kalle det normale (fred) – det var et samfunn uten krig og uten fred.

Publisert 16. okt. 2019 16:14

The word “peace” carries distinctly positive connotations. It is a word that, when used today, conjures all sorts of wonderous images; a word that has come to mean much more than its rudimentary definition of “the absence of conflict.” As such, it is hard to find any reasonable individual who does not believe that “peace” is a worthy goal; for governments, peoples and even individuals. Indeed, many IGOs and NGOs claim peace to be the primary, noble goal towards which they strive. The UN, for example, states on the “what we do” section of their official website that they have one central mission: “the maintenance of international peace and security.”[1] Similarly, on its welcome page, NATO states that it is “committed to the peaceful resolution of disputes.”[2]

Publisert 16. okt. 2019 16:13

18. mai i år var det nøyaktig ti år siden borgerkrigen på Sri Lanka fikk en brå og blodig avslutning.  Den hadde da pågått i omtrent 30 år, og hadde kostet mer enn 150 000 sivile livet. Krigen endte på den mest dramatiske måten, med full militær seier til Sri Lankas regjeringsstyrker over deres militære motstander, den tamilske frigjøringsbevegelsen Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE). Før våpnene stilnet var hele ledelsen i LTTE utslettet. En FN-rapport fra 2011 har anslått at antallet sivile som mistet livet fra september 2008 til mai 2009 kan ha vært 40,000. En annen FN-rapport fra 2012 antyder at tallet kan ha vært hele 70,000. Dette er en refleksjon over betydningen av historie i forståelsen av den srilankiske konflikten og av utviklingen etter 2009.

Publisert 16. aug. 2019 15:35

Denne artikkelen analyserer hvordan sentrale internasjonale organisasjoner har forsøkt å løse problemstillinger knyttet til beskyttelse av nasjonale mindretallsbefolkninger, fra president Woodrow Wilsons for visjon for Folkeforbundet i 1915, til EUs håndtering av katalansk uavhengighet over hundre år senere. Hvordan kan internasjonale organisasjoners krav om å overholde minoritetsrettigheter forenes med prinsippet om staters suverenitet? Hva var minoritetspolitikkens langsiktige mål: at minoriteter skal smelte inn i majoritetsbefolkningen eller at deres kultur skal vernes og styrkes? Hva er forholdet mellom menneskerettigheter og minoritetsrettigheter - kan individuelle menneskerettigheter være et godt utgangspunkt for å sikre minoriteter rettigheter?

Publisert 24. juni 2019 15:07

Den første utgaven av Dabiq, som var nyhets- og propagandakanalen til den islamske staten, kom ut i juli 2014. På forsiden sto det ganske enkelt «The return of Khilafa», eller «Khalifatet vender tilbake». Utgaven inneholdt en lang artikkel som hadde til hensikt å vise at godt politisk og religiøst lederskap er ett og det samme – og selvsagt også implisitt at det nye khalifatet i Raqqa hadde alle disse kvalitetene.  Dette baserte de på en rekke profetiske tradisjoner (hadith, nedskrevne fortellinger om profetens liv og samfunn) som knyttet godt lederskap og rettferdig styre til det første muslimske samfunnet i Mekka, og de gode egenskapene til de første khalifene.[1] 

Publisert 24. juni 2019 15:06

Det hører til historikerens barnelærdom at Johan Castberg var sentral i utviklingen av den norske velferdsstaten. Castberg anføres med jevne mellomrom å være «far» til det som i dag regnes som grunnleggende norsk sosialpolitikk, og de historiske analysene har ofte fokusert på slektskapet mellom ham, partiet hans Arbeiderdemokratene, og mer moderne politiske aktører og bevegelser. Castberg var unektelig moderne i mye, men hvor kom så det moderne fra? I denne artikkelen argumenteres det for at Castbergs sosialpolitikk bl.a. hadde opphav i paternalistiske strukturer fra det før-industrielle samfunnet, og at dette lå bak Castbergs politiske kamp mot den frie liberalismens prinsipper.