Leder 3/2019: Fred

Vi vil med mye spenning få dele vår andre digitale utgave noensinne: vår tredje utgave av 2019 med tema "fred"! Fred er særlig i vinden nå med tanke på kunngjøringen av årets vinner av Nobels fredspris, så vi håper du har lyst til å høre mer om hva begrepet "fred" kan bety. Les videre for å høre hvilke tekster vi har i denne utgaven. 

Tyske Johannes Bell signerer Versaillestraktaten i speilsalen av Versaillespalasset. Foto: William Orpen, Imperial War Museum London.

Forrige fredag den 11. oktober fikk vi vite hvem som kommer til å tildeles Nobels fredspris for 2019. Prisen gikk i år til Etiopias statsminister Abiy Ahmed for hans innsats i å sikre fred i grensekonflikten mellom hans eget Etiopia og nabolandet Eritrea. På dagen dette ble kunngjort presenterte medlemmene av kabinettet i Etiopias regjering Ahmed med et gullkjede formet som det afrikanske kontinentet med inskripsjonen «truly, love wins». I dette tilfellet har fredsprisen gått til et enkeltmenneske som har meklet fred i en voldelig konflikt, som kan anses som et mer konvensjonelt grunnlag for mottagelse av fredsprisen. Tidligere, derimot, har Nobelkomitéen tøyd strikken på hva som kan anses som fredsbevarende tiltak. I år 2007, for eksempel, så vant Al Gore og FNs klimapanel fredsprisen for sin innsats til å spre oppmerksomhet rundt menneskeskapte klimaendringer og for å «legge grunnlag for de tiltak som er nødvendig for å motvirke disse endringene». Utdelingen var kontroversiell både da og nå, og argumentene gikk mest i at «en Power Point om klimaendringer» ikke er et fredsbevarende tiltak. Enda mer kontroversielt var det to år etter da nyinnsatte amerikanske president Barack Obama fikk fredsprisen for «hans ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonal diplomati og samhandling mellom mennesker». Dette før han hadde hatt anledning til å gjøre noe annet enn bli valgt til president, og det ble satt lys på det faktum at han til tross for sine idealer var president over et land som drev aktiv krigføring i flere land.

 

Dette til side så fører kanskje Nobelkomitéens valg til spørsmålet: Er fred utelukkende fraværet av krig? Kan det kanskje også bety å skape godhet i samfunnet? I denne utgaven av Fortid har vi fått flere interessante tolkninger av hva begrepet «fred» kan bety. Førsteamanuensis ved UiO Klaus Nathaus har for eksempel skrevet en tankevekkende artikkel om hvordan rock’n’roll påvirket den såkalte «husfreden» i Norge på 50-tallet, og hvordan dette begynte med 1956-filmen Rock around the clock (30. oktober). Tidligere MITRA-student Paul Retallick har skrevet en tekst med tittelen «Defining Peace», som er en filosofisk refleksjon rundt begrepet «fred». Også innenfor tema har vi professor ved UiO Hans Jacob Orning sin artikkel om hvordan man så på krig og fred i Norge i middelalderen (23. oktober). Dette er spesielt interessant ettersom begrepet «fred» eller «krig» ofte blir assosiert med konflikter fra nyere tid. Til sist har vi også professor i etnografi ved Kulturhistorisk museum Øivind Fuglerud sin artikkel, som er en refleksjon over betydningen av historie i forståelsen av konflikten på Sri Lanka og dets utvikling etter 2009. Det er et godt ikke-Europeisk innslag i en ellers beklageligvis europadominert utgave.

 

Fortids tradisjon tro har vi også selvfølgelig noen spennende tekster utenfor tema. Masterstudent ved UiO Anna Grøgaard har omgjort sin bacheloroppgave om Hamarkrøniken til en artikkel som hun har delt med oss (30. oktober). Hamarkrøniken beskriver reformasjonen fra norsk perspektiv. Også har vi Ingvild Haraldsen, master i Europeisk Kultur ved Universitetet i Oslo, som har skrevet en refleksjon om Einar Gerhardsens bok Tillitsmannen: Håndbok i praktisk Organisasjonsarbeid og dens påvirkning på det politiske landskapet i Norge (23. oktober).

 

Det ville uansett ikke vært Fortid uten våre faste spalter. På forskerfronten får vi høre om Simen Nielsen og hans PhD-arbeid ved Cambridge universitet, og om Susann Holmberg som er doktorgradsstipendiat på UiO. I vår «I bokhylla»-spalte har vi vært så heldige å få førsteamanuensis Ulrike Spring til å skrive om en artikkel som har betydd mye for hennes forståelse av historiefaget: «Can the Subaltern Speak?» av Gayatri Chakravorty Spivak. Denne teksten har gjort mye for å endre vestlige historikers forståelse om hvordan ikke-vestlig historie blir fremstilt, og Spring gir en engasjerende forklaring på hvorfor den har betydd så mye for hennes personlige akademiske utvikling.

 

Sist, men heller ikke minst, så ville det virkelig ikke være Fortid-utgave uten en «Historikeren». Denne gang har jeg og medredaktør Minja Mitrovic hatt den store ære og glede å få intervjue professor emerita ved UiO og sosialhistorie-pionér Anne-Lise Seip. Dette intervjuet er langt, men vi garanterer at den er vel verdt lesningen, for denne 86-åringen har tross alt levd et tilsvarende langt og innholdsrikt liv. Vi får høre om hennes vei til historiefaget, hennes PhD-arbeid som småbarnsmor og hennes vei i både politikken og akademia. Vi håper dere nyter denne utgaven like mye som vi har nytt å lage den, og håper som alltid at «truly, love wins».

Av Charlotte Aslesen (redaktør)
Publisert 16. okt. 2019 15:25 - Sist endret 16. okt. 2019 19:10