Leder 1/2020: Identitet

For nøyaktig ett år siden tok Fortid et kraftig identitetsoppgjør med seg selv. Skulle vi fortsette å være et tradisjonelt tidsskrift med fire papirutgaver eller skulle vi dyppe vår første tå i den digitale utviklingen ved å prøve oss på nettnumre? Sistnevnte ble det, og vi kan med lettelse si at dette ble en suksess. Fortid tok en ny identitet som et delvis digitalt historietidsskrift. Det er imidlertid ikke alle fortellinger og historier rundt identitetsbegrepet som er like uproblematiske. 

En samisk familie trolig i nærheten av Lødingen, Nordland. Bildet er tatt ca. 1896. 

Foto: Wikimedia Commons 

Ved åpningen av Sametinget i 1997 ga Kong Harald en offentlig beklagelse for den norske assmilieringspolitikken overfor Norges samiske befolkning. Signøynerparagrafen av 1927 nektet rom innreise til Norge og påfølgende identitetsmarginaliserende politikk fikk grusomme konsekvenser for norske rom ved Holocaust. I 2015, på den internasjonale romdagen 8. april, kom en offentlig unnskyldning for denne ekskluderingspolitikken overfor norske rom som har møtt mange utfordringer og motstand for sin identitetsforankring i Norge. I 2018 kom statsminister Erna Solberg med en offisiell beklagelse over måten såkalte «tyskerjenter» og «tyskerunger» opplevde den norske etterkrigstiden på. Dette er tre riper i lakken på norsk identitetspolitisk historie som det er viktig å reflektere over.

 

Identitetspolitikk er unektelig et høyaktuelt tema i dag. I India for eksempel, har en ny lov om statsborgerskap innført av det hindunasjonanlistiske partiet Bharatiya Janata Party (BJP), gått langt for å marginalisere landets enorme muslimske befolkning. I forlengelsen av dette har voldelige demonstrasjoner skapt en identitetskrise i skjæringspunktet mellom religion og nasjonalitet for demonstranter som spør seg hvorvidt de bør demonstrere mot lovgivningen som muslimer først, dernest indere eller visa versa. På tross av at urbefolkningen i Sør-Amerika fortsatt er betydelig stor, har det blitt igangsatt nødvendige gjenopplivningssarbeider for å bevare og fremme de tallrike urspråk, kulturer og tradisjoner som stod i fare for å gå tapt etter den opprivende europeiske imperialismen og kristne assimileringen fra 1500-tallet, og som fortsatt er truet. Dette med varierende hell dessverre. 1945 var på mange måter begynnelsen på slutten for Storbritannias nasjonale identitet som dominerende verdensherrer. En nasjonal identitetsbrist som har fått langvarig effekt. Britiske kolonier krevde ved avkoloniseringsprosessen selvstendighet en etter en, og den britiske nasjonale æresfølelsen fikk seg en ordentlig trøkk. Erkjennelsen av at «the sun, can in fact, set on the British Empire» har fått konsekvenser helt frem til vår tid. Med retoriske referanser til den britiske identiteten som «krigens vinnere» under Winston Churchills ledelse og et ønske om å «take back control» ble et flertall sikret til Brexit i 2016.

 

Foto: Wikimedia Commons

Men identitetsbegrepet kan heldigvis også være solskinnshistorier. For eksempel i 1972 da homofili ble avkriminalisert i Norge. I 2008 så vi i Norge en kjønnsnøytral ekteskapslov som flyttet tyngdepunktet i ekteskapsforståelsen fra et konsept mellom mann og kvinne til kjærligheten mellom to individer. Denne forståelsen fikk også positive konsekvenser for homofile par i spørsmål om adopsjon. I 2017 kom den norske kirke fram til at homofile par skulle kunne vies kirkelig. USAs Civil Rights Act av 1964 var et stort skritt mot afroamerikanske borgerrettigheter og banet vei for en serie med lovgivninger som gjorde diskriminering motivert av rase, hudfarge eller religion, ikke minst segregering ulovlig i de forente stater. Et stort og viktig skritt i kampen for afroamerikansk identitetsforankring i USA. Med eksempler som dette og mange flere synes Fortid det er på tide å vie identitetsbegrepet et eget nummer.

 

Begrepet «identitet» er komplekst, omfangsrikt, ikke minst interessant, men også intrikat, og det er viktig å behandle det med omhu og kunnskap. For hvordan kan vi som historikere skrive om identitet på vegne av historiens mennesker? Legning, kjønn, religiøs og politisk overbevisning, etniske og nasjonale identiteter, kulturell og sosial tilhørighet, ikke minst vårt globaliserte samfunn er faktorer som er med på å forme våre identiteter både kollektivt og individuelt — og ofte flere av dem samtidig. Uten et delikat fottrinn kan dette være et potensielt minefelt. Fortid kan igjen glimte til med noen av historiefagets fremste til å hjelpe oss å navigere i dette landskapet på en trygg måte. Vi vil med glede åpne dette nummeret med professor i historie Steinar Andreas Sæther som adresserer de teoretiske problemene historikere bør være obs på møte med identitetsbegrepet, og gir oss samtidig noen tankevekkende eksempler fra Spania og Spansk Amerika i sin analyse. Videre har Idunn Victoria Skjæveland bidratt med en unik artikkel om Martin J. Mathiassen som forsøkte å finne sin identitet et sted mellom livet som omstreifer og som bofast i Norge ved siste halvdel av 1800-tallet, samt den norske assimileringspolitikken han ble utsatt for på toppen av dette. Fortids Vilde Fagermoen trekker linjene enda lenger tilbake og spør hvilken rolle kvinner hadde i ulike konfliktssituasjoner på Island ved 1000-tallet og fremstillingen av disse i Islendingsagaene. Kjønn er unektelig et viktig element i drøftinger av identitet og Jowan A. Mohammed viser hvordan den feministiske bevegelsen på 1960- og 1970-tallet ved bruk av historie forkynte sin sak og spør samtidig hvorvidt dette kan ha vært et tilfelle av historisering. Det skorter ikke på teoretiske og metodologiske problemer å reflektere over for historikere i dette nummeret. Redaksjonens Jon Carlstedt Tønnessen drøfter historikeres profesjonelle identitetsforankring i møte med nettbaserte kilder, og etterlyser ydmykt mer metodologisk drøfting av dette dagsaktuelle temaet i sin artikkel.

 

Kroning av Elisabeth den første. Det løse håret er antatt å symbolisere en jomfrudronning.
Foto: Wikimedia Commons

Dette nummeret har blitt et hvor redaksjonen vår virkelig får vist hva den er god for. Redaksjonsmedlem Celine Pedersen har bidratt med en artikkel om identitet i krysningen mellom makt og kjønn i sin tekst om Englands jomfrudronning — Elisabeth den første. En ugift, protestantisk, barnløs kvinne som utfordret patriarkalske maktstrukturer i England på 1500-tallet. Et annet redaksjonsmedlem som har bidratt til dette nummeret er Bjørn Schirmer-Nilsen. Han tar opp norske myndigheters bruk av utdanningsinstitusjoner og skolepolitikk som et verktøy i assimileringspolitikken overfor norske samer, samt hvordan en felles identitet i det samiske miljøet i Norge overlevde på tross av marginaliseringsforsøk som dette. Selv har jeg skrevet en tekst om kvinners religiøse og politiske identitetsforankring i tiden rundt den islamske revolusjonen av 1979 i Iran som jeg håper faller i smak. Signy Øverland, nok et medlem av Fortid-redaksjonen, har skrevet en forfriskende artikkel om den norske fjellheimens betydning for den norske nasjonale identiteten ved 1800-tallet og drøfter samtidig hvordan Jotunheimen ble beskrevet i engelske reiseskildringer fra samme periode.

 

Som alltid kan vi også tilby tekster utenfor tema. Fortid ønsker å være et munnstykke for faglig dialog og professor i historie Finn Erhard Johannesen har skrevet en interessant kommentar til Arnved Nedkvitnes tekst fra vårt forrige nummer, Teknologi, om den norrøne bosetningen på Grønland. Dette syns vi er stas! I tillegg glimter redaksjonen vår til igjen med en perlerad av gode bokmeldinger. Fortids forlagskontakt Marie Konst har skrevet en flott bokmelding på boken Svartfugl. Hennes vervovertaker, Svein-Olav Kaurin, kan friste med en bokmelding av en litt annerledes historiebok, nemlig Luftforsvarets historie fortalt gjennom 75 gjenstander. Tidligere redaktør i Fortid, Anna Marie Skråmestø Nesheim, gir en presis og utfyllende bokmelding av den svært dagsaktuelle The Age of Surveillance Capitalism — The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power. Til slutt har masterstudent i historie, Jakob Kaaby Helstenius, bidratt med et kritisk og presist blikk i sin bokmelding av De fattiges krig: En historie.

 

Som vanlig ingen Fortid uten våre faste spalter. Vår aller gjeveste spalte, Historikeren, har denne gang gått til UiOs Eirinn Larsen som vi også gratulerer med nylig professortittel. Redaksjonens Torstein Tofte og Bjørn Schirmer-Nilsen fikk i dette portrettintervjuet høre om Larsens imponerende vei til en akademisk karriere, hennes flotte forskningsarbeider på næringslivs-, kunnskaps- og kjønnshistorie samt hennes refleksjoner rundt betydningen og relevansen av historiefaget i dag. Larsen gir også svært verdifulle tips til hvordan historiestudenter skal navigere i arbeidslivet med sin kompetanse etter endt studie. Dette vil jeg tro mange historiestudenter vil sette pris på. Til spalten Masteroppgaven har vi vært så heldige å få Erik Hilmar Vollan Bekken til å dele sine refleksjoner fra sin skriveprosess, og han minner samtidig masterstudenter i historie på hvor heldige vi faktisk er som har full valgfrihet når vi skal velge masteremne. Et viktig poeng å huske på når masterskrivingen kan virke håpløs.

 

Summa sumarum har dette blitt nok en allsidig og flott utgave. Fortid ønsker alltid å gi et variert innhold både tematisk, geografisk, periodisk og teoretisk i våre tidsskrift, noe vi virkelig syns «Identitet» kan tilby og vi håper våre lesere mener det samme. Det er både gledelig og vemodig å slippe dette nummeret. Vi har nå kommet til den tiden av året hvor det er på tide for sittende redaksjon å gi stafettpinnen videre. Heldigvis har avtroppende redaktører Jonas, Charlotte, Sigvart og meg selv forsikret oss om at Fortid er i gode hender videre når Anna Grøgaard og Jon Carlstedt Tønnesen inntar redaktørsetene. To svært dyktige og kunnskapsrike masterstudenter i historie som kommer til å lede Fortid-skuten trygt ut på nye farvann. Det har vært en sann glede å gi ut numrene Øst og vest, Fred, Teknologi og nå Identitet på vår vakt. En takk til alle redaksjonsmedlemmer, bidragsytere og ikke minst lesere som har hjulpet oss i dette arbeidet er på sin plass. På vegne av avtroppende redaktører og redaksjonsmedlemmer: Takk for oss.

 

Redaksjonen i Fortid ønsker å uttrykke våre kondolanser etter professor Erling Sverdrup Sandmos bortgang fredag 21. februar, 2020. Sandmo var som person og historiker til stor inspirasjon for alle våre redaksjonsmedlemmer og hans bidrag til Fortid er svært kjære for oss. Hans forfriskende historiesyn, imponerende forskningsarbeid og nære samhandling med studenter betød mye for studentene ved UiO.

 

Av Minja Mitrovic. Masterstudent i historie og avtroppende medredaktør i Fortid.
Publisert 9. mars 2020 12:06 - Sist endret 9. mars 2020 12:06