Leder 1/2021: Kunnskap

De siste tiårene har verdens kunnskapssystemer endret seg radikalt. Kunnskaper produseres, sirkuleres og konsumeres i dag på helt andre måter enn for bare få tiår siden. Denne nettutgaven av Fortid – som er laget uten et eneste fysisk redaksjonsmøte – er på mange måter en manifestasjon av denne endringen. Informasjon og kunnskap har også blitt en svært verdifull handelsvare som både økonomien og samfunnet defineres etter, i tråd med den amerikanske sosiologien Daniel Bells teori om utviklingen av et postindustrielt informasjons- og kunnskapssamfunn. Disse endringene gjør at historikere også ser fortiden på en annen måte enn tidligere.

Kunnskapshistorie er et forholdsvis nytt fagfelt. Det har sine forløpere i vitenskapshistorien og ulike former for kulturhistorie, og har fra sin spede begynnelse på 1990-tallet og fram til i dag blitt tilegnet egne tidsskrift, bøker og forskningssentre. På tross av sitt utgangspunkt, begrenser ikke kunnskapshistorien seg til vitenskap. Den kan være praktisk og erfaringsbasert, og knyttet til produksjon eller håndverk. Kunnskaper kan finnes i sosiale normer og kulturelle koder, de kan være tause, ignoreres eller velges bort. Som tema og studieobjekt kan kunnskap derfor utfordre mange av de båsene historikere tradisjonelt har satt arbeidene sine i, ettersom det både kan tilknyttes sosiale forhold, kultur, teknologi og økonomi.

For å introdusere temaet og de siste utviklingene i fagfeltet for våre lesere har vi gleden av å presentere en kort innledningsartikkel av Johan Östling, førsteamanuensis ved Lunds Universitet og leder for Lund Centre for The History of Knowledge (LUCK). Östlings artikkel gir et innblikk i både kunnskapens og ukunnskapens historiografi, hva feltet kan muliggjøre og hvilke utfordringer som finnes. Deretter har professor Svein Atle Skålevåg ved Universitetet i Bergen skrevet en spennende artikkel om kunnskap og sannhet i en bergensk reiseberetning fra 1700-tallets Marokko. Professor emeritus, Robert Marc Friedman, som i mange år har forsket på vitenskapshistorie, har dessuten bidratt med et debattinnlegg om politisering av vitenskapshistorie, med utgangspunkt i jubileumsfeiringen av Krisitan Birkeland i 2017.

Utenfor tema, men likevel relatert til det, har masterstudent og økonomiansvarlig i Fortid-redaksjonen, Martin Knutsen Øen, skrevet om forholdet mellom USA og Iran under Johnson-administrasjonen. Avtroppende redaktør Anna P. Grøgaard har også bidratt med en historiografisk analyse av den svenske polyhistorien Olaus Magnus og hans historiske arbeider.

Denne utgavens «Historikeren» er ingen ringere enn professor i middelalderhistorie og IAKHs nye instituttleder, Jon Vidar Sigurdsson. «På forskerfronten» møter vi tidligere Fortid-redaktør Eli Morken Farstad, som for tiden tar sin Ph.D i kulturstudier ved Universitietet i Sørøst-Norge. Farstad skriver om norsk politisk kultur i rurale strøk på første halvdel av 1800-tallet. Til «Masteroppgaven» har vi intervjuet Minja Mitrovich, tidligere medredaktør i Fortid, om oppgaven hun leverte for omtrent et år siden, om bruken av plast og syntetiske materialer i norsk industridesign på 1960-tallet.

Vi har også inkludert to bokmeldinger i dette nummeret. Avtroppende redaktør Jon Carlstedt Tønnessen har anmeldt boken Hvordan gjøre dokumentanalyse? av Kristin Asdal og Hilde Reinertsen, og Fortids nyvalgte webredaktør Morten Aune Forbord har anmeldt Harald Leiras Utenrikspolitikkens opprinnelse.

 

Vi vil med dette takke for et spennende og lærerikt år i redaktørstolene, og overlater roret til en ny redaksjon fra neste nummer, som har fått temaet «Forlystelse».

 

God lesning!

 

Jon Carlstedt Tønnessen og Anna Pauline Grøgaard

Redaktører

Publisert 22. mars 2021 14:37 - Sist endret 23. mars 2021 12:24