MASTEROPPGAVEN: Jon Carlstedt Tønnessen

Jon Carlstedt Tønnessen var redaktør av Fortid i 2020, og leverte masteroppgaven våren 2021. I dag jobber han som kurator og formidler ved Nasjonalbibliotekets nettarkiv, og som rådgiver ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). Jons masteroppgave hadde tittelen Et nettverk av metaforer. Oslonett-aktørenes oversetting av kunnskap om internett og verdensveven fra forskning til fredagsunderholdning (1991-95).

Jon Carlstedt Tønnessen. Foto: privat.

Hva handlet din masteroppgave om, og hva fant du i din undersøkelse?

Jeg gjorde en kunnskapshistorisk studie av et forskernettverk ved Universitetet i Oslo, som i 1993 skapte det første kommersielle nettstedet på .no-domenet. Kort fortalt handlet oppgaven om hvordan webmediet på få år utviklet seg fra et rent tekst-medium for forskere til å bli et populært multimedium.

Halvveis ut i arbeidet fikk jeg en slags aha-opplevelse: Forklaringene av hva internett var og hvordan det fungerte ble gjort med sterke analogier og metaforer. Først ble datanettverkene omtalt som «elektroniske motorveier». Deretter dukket det opp nye metaforer, der nettet ble forklart både som «globale landsbyer», «elektroniske torg» og en «reisemaskin». Det samme gjaldt for begrepet e-post: Teknisk sett var det meldinger i binær kode, og liknet slik ganske mye på telegrafi. Men ved å konseptualisere teknologien som «post» satte man den inn i en århundrelang kultur for brevskrivning, noe som også har formet bruken av denne medietypen. Store deler av teknologien og tjenestene på nett er bygget på slike metaforiske konsepter, og teknologien er dermed i betydelig grad formet inn i eksisterende kulturer og samfunn. 

 

Oslonett produserte den aller første resultatservicen fra et OL på internett. Nyhetssaker som NTB sendte til alle landets avisredaksjoner sto gjerne på trykk som en notis i avisa dagen etter, men på OL-nettstedet ble artikler og resultater publisert umiddelbart.

Hadde du en spesiell kilde du brukte som du vil trekke frem, eller var det en bok/artikkel/annen sekundærlitteratur som skilte seg ut som særlig nyttig når du skrev din masteroppgave?

En sentral kilde var et instruksjonshefte som forklarte hvordan man kunne installere og ringe opp (!) internett med modem. Disse heftene inneholdt mye mer enn tekniske instruksjoner. De var fulle av sosiale regler og kulturelle koder, og ga blant annet råd om takt og tone på nettet, såkalt «nettikette». Heftet forklarte nøye hvordan man kunne bruke «fjesinger», det som i dag kalles «smileys» eller emotikoner – og hva de ulike tegnkombinasjonene betød. Emotikonene var utviklet i akademiske nettforum omkring 1980, for å indikere at man spøkte eller ble sur, og med populariseringen av internett på 1990-tallet spredte fenomenet seg videre til allmennheten og dens SMS-kultur. Det er interessant at et fenomen som oppsto i et av datidens fremste forskningsmiljøer, for å løse en reell kommunikasjonsutfordring i brev- og meldingsutveksling, i dag er blitt noe som visse betrakter som lavkultur eller mangel på dannelse.

To andre kilder jeg brukte mye var opptak fra talkshowet Rondo som gikk på NRK på 1990-tallet, og arkiverte nettsider i Internet Archive. Historikere bør bli flinkere til å utforske flere kildetyper enn skrift som er trykket på papir.

 

Hva er ditt beste tips til nye masterstudenter?

Jeg har flere, men de er korte og konkrete:

1. Bli med i Fortid! Ved å diskutere, lese korrektur og diskutere med andre lærte jeg meg masse om tekstproduksjon og redigering. Året som redaktør var også veldig spennende!

Statistikken er utvunnet med python-kode i Jupyter Notebook. For å inkludere ulike stavemåter er det gjort trunkert søk etter termen ‘internet’, som vil inkludere den norske stavemåten ‘internett’, samt frasene ‘world wide web’, world-wide web’, ‘worldwide web’, ‘worldwideweb’. Datagrunnlaget er metadata fra Nasjonalbiblioteket digitaliserte korpus av norske aviser, og er tilgjengelig gjennom Nasjonalbibliotekets laboratorium for digital humaniora.

2. Utforsk og lær deg digitale verktøy for databehandling. De kan både hjelpe deg i prosjektet, samtidig som du får verdifull kompetanse for arbeidslivet. Jeg gikk et kurs hos DH-lab ved Nasjonalbiblioteket og lærte meg korpusanalyse med hjelp python-kode, slik at jeg kunne lage statistikk over forekomsten av ulike termer som «world wide web» og «internett» i norske aviser, og slik påvise når oppmerksomheten eksploderte i pressen. For de som gjør kvalitativ tekstanalyse eller intervjuer kan NVivo også være et nyttig verktøy for å klassifisere informasjon.

3. Les Kristin Asdal og Hilde Reinertsens Hvordan gjøre dokumentanalyse? En praksisorientert metode. Den tilbyr moderne og veldig konkrete verktøy for å analysere dokumenter på ulike måter.

4. Lær deg Zotero eller EndNote og bruk det fra starten. Legg inn og annotér litteratur og kilder underveis, så sparer du mye tid – både under skrivingen og når du skal fullføre litteraturlisten.

5. Ta valg som driver masterprosjektet framover! «Den Ene Rette Veien» for et prosjekt finnes ikke. Gå løs på et tema eller aktører du er nysgjerrig på, uten å tenke for mye og for lenge. Kom deg til arkivet, diskuter med veilederen din og bruk biblioteket til å finne relevant litteratur. Det er flere muligheter til å forme og utvikle prosjektet underveis, men da må du først komme i gang.

 

Hva gjør du nå? 

Noen måneder etter jeg leverte masteren ble jeg kontaktet av Nasjonalbibliotekets nettarkiv, der noen hadde lest masteroppgaven min. De har høstet norske nettsteder siden 2001, og jeg jobber nå 50% som kurator og formidler av disse kildene. Et eksempel er nettartikkelen om Da internett-feberen kom til Norge

I tillegg jobber jeg 50% som rådgiver ved IAKH og ser på hvordan instituttet kan videreutvikle kompetanse i å bruke digitale data, verktøy og metoder i forskningen.

Generelt har jeg vært åpen for deltidsjobber og vikariater, og det har foreløpig gitt meg mulighet til å jobbe med spørsmål og oppgaver jeg er interessert i. Man kan selvfølgelig være mer opptatt av en fast heltidsstilling, men da kan det også hende man må lete bredere enn historiefaget.

 

Hvorfor trenger vi historikere? 

Vi trenger historikeren for å forstå fortida, men også forklare vår egen tid! Vi lever i en tid med en slags «nyhetsideologi», der «nytt» i seg selv anses som en kvalitet. Men det nye er sjelden nytt – det unike er sjelden unikt. Her har historikere en unik posisjon til å problematisere rådende forestillinger.

En rekonstruksjon av verdens første nettside, slik den framsto omkring 1992. Den kommandobaserte nettleseren «WWW Line Mode Browser» ble laget av matematikkstudenten Nicola Pellow, en av mange kvinner som har fått liten plass i data- og internetthistorien til nå. CERN har en emulator av nettleseren der man selv kan utforske nettsurfing anno 1992, på https://line-mode.cern.ch/www/hypertext/WWW/TheProject.html 

Ett eksempel er begrepet «falske nyheter» som de siste årene har dominert den politiske debatten. Men fenomenet med å produsere og spre falsk informasjon, enten det er bevisst eller ubevisst, har eksistert i århundrer. Vi finner det f.eks. i den såkalte «Strilekrigen», et opprør i Bergenstraktene mot kongens ekstraskatt i 1765. Noen bønder lagde falske dokumenter som påsto at den dansk-norske kongen hadde trukket tilbake skattekravet. Disse ble deretter brukt som argumentasjon da de tok stiftsamtmannen og futen til fange, og truet dem til å betale tilbake skatten de hadde krevd inn fra bøndene. Desinformasjon har «alltid» vært en del av sosiale og politiske kamper, for eksempel for å undergrave rådende autoriteter eller politiske motstandere.

Det som kanskje er nytt i vår egen tid er at konsensusen som har dominert vestlige etterkrigssamfunn, og de redaktørstyrte medienes tidligere autoritet, er betydelig utfordret eller svekket. Men om du går du tilbake til 1933 og undersøker hvordan ulike hendelser ble beskrevet i arbeiderpressen og borgerlig presse vil du finne svært ulike virkelighetsforståelser av situasjoner og hendelser.

Alle disse tingene må vi diskutere, og da trenger vi historisk kunnskap og kompetanse!

Jons masteroppgave kan leses her: Et nettverk av metaforer (PDF, 2MB)


01/22 - Rus

Leder

Mikkel Tande - Norsk narkotikapolitikk: Et gradvis oppgjør med nullvisjonen

Steinar Andreas Sæther - Hvordan koka ble til kokain

Åsmund Bjørnstad - Steinalderøl

Finn Erhard Johannessen - Brennevin før 1816

Historikeren - Katariina Parhi

På forskerfronten - Ragnar Øvergaard Aas

Masteroppgaven - Jon Carlstedt Tønnessen

Bokmelding av Verdenshistorie. Med fortiden som speil - Mikael Lyngaas

 

Publisert 9. mars 2022 14:24 - Sist endret 10. mars 2022 14:33