Om lederskap i vikingtiden

Det skjer mye rart når historie blir framstilt på film. Der de fleste ser på 300 som en actionfilm ser jeg en actionkomedie. History Channel har laget en serie som heter The Vikings. Har serien blitt ufrivillig morsom?

Ragnar White

-Ole Kristian Håtveit, Masterstudent i historie, Universitetet i Oslo. Fra Fortid #2 2013

Jeg har sett de to første episodene og en del ting skurrer. Jeg er for eksempel veldig imponert over mannen som både finner opp og bygger et havgående skip, helt alene. Hvorfor vikingene begynte å raide er et stort spørsmål innenfor historiefaget, men at det er en tilfeldighet virker usannsynlig. En mer etablert teori er at angrepet var en del av en taktikk for å holde kristenverden utenfor den norrøne kultursfæren. Serien skurrer mest for meg i relasjonene mellom menneskene. For å illustrere dette vil jeg sammenligne eksempler på maktutøvelse i TV-serien med eksempler fra Heimskringla.

Personlige relasjoner

Personlige relasjoner er viktige i vikingtiden. Det er hovedsakelig ikke embete som sier hvor mye makt en person har, men derimot hvor mye makt personen klarer å samle gjennom personlige bånd. Ved å samle støttespillere samler du makt. I Heimskringla er dette tydelig hver gang forskjellige tronpretendenter prøver å samle støtte for sin sak gjennom leidangsoppbud: da er det faktorer som popularitet, oppfattet makt, vist makt, støttespillere, personlige bånd, familie og ære som avgjør om en person velger å gi støtte, sitte hjemme eller yte motstand.

Gjelding

The Vikings er Jarl Haraldson antagonisten og maktpersonen i det lille samfunnet. Han er så mektig at han har klart å flytte tinget fra sin tradisjonelle plass og hjem til seg selv. Det å bryte samfunnets regler er en måte å vise makt på, men Jarl Haraldsons maktgrunnlag er ikke så stort som serien, bevisst eller ubevisst, gir inntrykk av. Han har ingen arvinger, de ble drept, og dette svekker jarlens makt. Arvinger er viktige fordi de gir en fremtid.

Eksempelvis i Heimskringla ønsket i 1135 kong Harald Gille å fjerne nevøen kong Magnus Sigurdsson som konkurrent på tronen. Harald Gille hadde et dilemma – han ønsket å fjerne en konkurrent som også var familie. Løsningen: «Deretter ble han overlatt til kongens treller; de lemlestet ham, stakk ut øynene på ham og hugg av den ene foten; til sist ble han gjeldet». Gjeldingen er viktig, for ved å kastrere Magnus fjernet de muligheten for etterkommere som kunne bli konger. Dette er viktig for stormenn når de bestemmer sin lojalitet. De personlige relasjonene går delvis i arv. Hvis en leder dør uten arvinger vil fraksjonen løse seg opp. Tilhengerne vil da bli tvunget til å søke seg til en annen konge og opparbeide seg ny tillit. Magnus ble kalt den blinde og valgte å gå i kloster.  Dette aspektet av vikingkulturen var i ferd med å endres, noe vi skjønner siden en fraksjon ledet av Sigurd Slembe hentet Magnus den blinde, frivillig eller ufrivillig, ut fra klosteret og brukte ham som samlingsfigur.

Gaver

Jeg ble litt overrasket da det viste seg at det var en felle da jarlen ga en tilhenger tillatelse til å ligge med sin egen jarlefrue. Jeg tolket det dithen at Jarl Haraldson vet at han ikke kan få barn, men siden han trengte å beskytte sin egen makt var han villig til å la mannen prøve å få barn med kona. Det viste seg at jarlen testet mannens lojalitet, og istedenfor å få ha sex ble stakkaren henrettet og skamfert. Hva jarlen oppnådde er usikkert, annet enn å miste en tilhenger. Hvis din leder velger å gi deg en gave er det risikabelt å ignorere den, om det så er hans egen hustru. Jarlen viser her mangel på kunnskap om kraften i gaver.

Gaver var en del av det politiske spillet; det var en viktig måte å bygge lojalitet på.

Makten i gaveoverrekkelser vises i Heimskringla i spillet mellom Harald Hårfagre og kong Adalstein av England. Adalstein sendte Harald «… et sverd med gullbeslått hjalt og håndtak; hele sliren var pyntet med gull og sølv og innsatt med kostbare edelstener.» Når den norske kongen tar om håndtaket sier sendemannen: «Nå grep du det slik vår konge ville, og siden du tok sverdet hans, skal du nå være hans undersått.» Haralds motsvar var å få Adalstein til å oppfostre en uekte sønn, kongesagaen forteller «at den som har en annens barn til oppfostring, står under ham i verdighet». Det er tydelig at gaven betyr noe, og oppfattes annerledes enn vi tenker i dagens Norge.  Mer imponerende er kong Øystein Magnussons bruk av gaver når han legger under seg Jemtland, uten å bruke våpen. Øystein inviterte jemtske stormenn på gjestebud. Ved å gi «vennegaver», fikk han så mange støttespillere at Jemtland frivillig underla seg Norge istedenfor å ligge under Sverige. Gaver var en del av det politiske spillet; det var en viktig måte å bygge lojalitet på. Jarlens «gave» er uvanlig, men vanskelig å avslå. Feilen Jarlen gjør i TV-serien er å bruke gaver til å teste tilhengerens lojalitet, mens gaver i virkeligheten ble brukt til å bygge og vedlikeholde alliansenettverk.

 Noe av problemet for TV-serieskaperne er det å balansere fortellingene fra sagaen om Ragnar Lodbrok opp mot kunnskapen vi har om vikingene generelt.

Det er moro å se hvordan ting du kjenner blir presentert på TV, i denne sammenhengen den immaterielle kulturen i vikingsamfunnet. Det er tydelig at The Vikings har misforstått deler av samfunnet. Noe av problemet for TV-serieskaperne er det å balansere fortellingene fra sagaen om Ragnar Lodbrok opp mot kunnskapen vi har om vikingene generelt. Enda vanskeligere er at det så skal lages et narrativ som gir mening. For dette er ingen dokumentar, men en TV-serie. Men selv om jeg tar høyde for dette, mener jeg at det kunne vært gjort en bedre jobb. Det er flere feil som er unødvendige. Hvor vanskelig vil det være å finne en åpen plass ute for å arrangere et ting? Hvor vanskelig vil det være å skrive inn at han ikke bygger båten alene, men er arbeidsleder for en gjeng? Jeg har ingen problemer med at folk ser TV-serien. Alt som vekker interesse for historie synes jeg er bra, bare ikke tro at du ser er en nøyaktig representasjon av vikingsamfunnet, ei heller det historikerne vet om vikingsamfunnet.

Emneord: #2 2013
Publisert 27. sep. 2013 11:14 - Sist endret 21. feb. 2019 14:46