Terje Tvedt – Nilen

I fjor fikk jeg, for første gang så vidt jeg kan huske,  en julegave fra broren min som hadde to stive permer og masse ark imellom. Kanskje litt vågalt å satse på Terje Tvedts Nilen. Historiens elv første gang han skulle gi bort bok, men her traff han blink. Boka er fornøyelig.

Omslag: Nilen – historiens elv
Bokomslag: Nilen – historiens elv

Den er skrevet i ei rekke korte kapitler, som springer meget i tid. Ofte (men ikke alltid) er kapitlene innrammet av reiser Tvedt har foretatt ved eller langsmed elva. Reiseglimtene er gjengitte med varierende grad av dramatikk. Et eksempel: «Da jeg første gang, i 1983, drev over den enorme og menneskeskapte Nassersjøen, var jeg på vei fra Egypt til Sudan om bord i en gammel holk som et par turer senere sank i et flammeinferno med flere hundre mennesker om bord» (s. 116). Andre ganger betrakter han området rolig fra kafébord.

Noen av gangene Tvedt plasserer seg selv i teksten virker det en smule konstruert (som på s. 32). At forfatteren selv er til stede i fortellingen fungerer imidlertid stort sett godt når det gir inntrykk av en forfatter rik på kunnskap og oversikt; noen hver er jo uansett vant med ham fra dokumentar-tv-skjermen.

Enkelte kapitler er meget korte, som for eksempel «Den norske løpekongen som døde på vei til Nilens kilde» på under 1 1/2 side. Bokas oppstykkede struktur inviterer i det hele tatt til lesing nå og da i stedet for i ett strekk. Mon tro om Tvedt tar det som en kompliment at boka dermed egner seg for å lese på reiser og lignende, men faktisk tror jeg han har hatt en todelt mening med boka. 1) Skape et helhetsinntrykk av et overordentlig viktig vassdrag og hvilken rolle vann spiller i historien. 2) Om enkelthetene i Nilens historie — å friste leseren til å sette seg nærmere inn i litteratur som går enda mer i dybden på spesielle felt. Det lykkes Tvedt med.

Emneord: Bok på 30 sekunder
Publisert 7. okt. 2013 08:13 - Sist endret 21. feb. 2019 14:46