Anne Kristin Furuseth – Norske nazister på flukt

Med undertittel Jakten på et nytt hjemland i Argentina settes tonen tidlig i dette nye verket, Anne Kristin Furuseths bokdebut fra 2013 som bygger på en masteroppgave i spansk områdekunnskap.

Prosjektet har likhetstrekk med Kjartan Fløgstads Eld og vatn. Nordmenn i Sør-Amerika fra 1999, men Furuseth går selvsagt dypere da Fløgstad jo fokuserer på emigrasjon i en mye lengre tidsperiode. Furuseth har gått gjennom mye bra arkivmateriale og har dessuten kunnet spille på en del litteratur som er utgitt etter 1999. På siste side av Furuseths bibliografi er for eksempel 11 av 13 oppføringer fra 1999 eller seinere.

Furuseth kommer i all hovedsak heldig ut av dette. Klart best er kapittel 7 der forfatteren kommer relativt detaljert inn på hvordan de ulike personene hadde det i Argentina. Kapittel 1, 2 og 3 om flukt og fluktforsøk vil jeg også framheve som gode. Furuseth dokumenterer at det var ganske mange som klarte å flykte fra rettsoppgjøret — og hvor nøye enkelte forberedte seg, selv mens de satt i landssvikfangenskap, med spanskkurs og lignende.

Selv trekker forfatteren fram kapittel 4, 5 og 6 om tilknytning til europeiske nettverk som hjalp flyktninger som et av sine mest interessante funn (s. 218). Undertegnede bokspaltist hadde noe mindre interesse om å lese om dette. I noen grad blir kapitlene oppramsing av forskjellige navn hvor ikke alle kjennes direkte relevante for å komme det norske emigrantmiljøet nærmere inn på livet.

Her er et eksempel fra kapitlet om nettverk i Sverige: «De var tett knyttet til kretsen rundt Emmanuel ‘Malle’ Petersen og Carloe Piñeyro. […] I Helsingborg var Bror Folke Nystrand og hans medhjelper Gunnar Bertil Jörneryd kontaktpersoner, mens fascistføreren Per Engdahl var nettverkets edderkopp i Malmö. Navnene på disse svenskene hadde flyktningene fått i København av ‘Malle’ Petersen og hans medhjelpere på restauranten Mandarin» (s. 124).

Furuseth har for øvrig også en personlig innledning til boka, «Mitt første møte med Adolf Eichmann». Forfatteren støtte på ham i flere sammenhenger. Bl.a. besøkte hun en argentinsk landsby ved en anledning, og seinere på Blindern leste hun at Eichmann hadde bodd nettopp der. «Det var ikke til å tro!» (s. 16). Meningene vil nok være delte om hvorvidt slike innfall blir for personlige og distraherer fra det faktiske temaet (norske emigranter), eller om de er på sin plass. Jeg heller mot det første.

Mange bøker av denne typen inneholder detaljer som er kostelige. Så også denne. Det fortelles blant annet om en rasegenetiker fra Ås som måtte begynne på ny som planteforsker i Argentina. Et av de praktiske planteforsøkene ble ødelagt av papegøyeangrep (s. 197)! En annen emigrant, som under krigen hadde vært dobbeltagent  i alliert favør, forsøkte å slå seg opp som leketøymaker, såpeprodusent, bar-pianist og medlem av et balalaikaorkester (s. 211).

Andre bøker som inneholder slike herlige detaljer er Tore Prysers to Svik og gråsoner-bøker fra 2010 og 2011.

 

Emneord: Bok på 30 sekunder,  Bokmeldinger
Publisert 7. apr. 2014 09:35 - Sist endret 21. feb. 2019 14:46