Fra Big Brother til Big Other

The Age of Surveillance Capitalism – The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power 

Shoshana Zuboff 

PublicAffairs, 2018.

 

«Find out who you are and do it on purpose» formaner countrylegenden Dolly Parton. I The Age of Surveillance Capitalism (2018) beskriver Shoshana Zuboff vår tid som en virkelighet der jeg-et er i ferd med å lempes på historiens skraphaug. Zuboffs viktigste poeng i boka gjør hun gjennom å historisere vår egen samtid. Hun advarer mot den instrumentelle makten lederne av Google, Facebook, Amazon og Microsoft – dem hun kaller overvåkningskapitalistene, representerer. Denne nye formen for makt bryr seg ikke med å forme menneskenes sjel, slik som 1900-tallets totalitarisme var et forsøk på. I følge Zuboff finnes ikke «sjel», «selv» eller «subjekt» som meningsfulle kategorier i internettgigantenes verdensbilde. Etter å ha lest Zuboff er det umulig ikke å se disse som historiske aktører som aktivt konstruerer et nytt menneskesyn. Det er ikke Big Brother, men Big Other som symboliserer den nye makten. Mennesket som skapes i Big Others bilde er ikke et jeg, men en fremmed. På denne måten blir Dolly Partons formaning ingenting annet enn tomme ord – Google er med på å konstruere en verden der selvet ikke er vesentlig nok til å lete etter.

Se for deg en virkelighet der internett ikke er en verden avskåret fra den fysiske, men er vevet inn i hverdagen vår – i private og offentlige rom – på en slik måte at vi ikke merker at internett også former oss og verden vi beveger oss i, samt valgene vi tar. Det var slik Eric Schmidt, CEO i Google fra 2001 til 2011, så for seg internetts framtid da han deltok på World Economic Forum i Sveits i 2015: «The Internett will disappear. There will be so many IP addresses (…) so many devices, sensor things that you are wearing, things that you are interacting with, that you won’t even sense it. It will be part of your presence all the time».[1]

 

Forestillingen er ikke bare en fremtidsdrøm fra gutterommene i Silicon Valley. Schmidt er del av den lille prosentandelen i verden som har makt til å forme den digitale virkeligheten både for amerikanere så vel som internasjonalt. Flere og flere blir gradvis klar over hvordan internettgigantene utnytter brukere til å tjene penger på adressert reklame og produktutvikling. Overvåkningspotensialet som ligger i å analysere enkeltmenneskers oppførsel på digitale plattformer virkeliggjøres på marerittaktig vis i Kinas «gode borgere»-system. Google har siden 1990-tallet samlet opp så mye informasjon om brukerne sine at de kan overvåke og styre oppførselen deres på subtile og tilsynelatende mindre autoritære måter enn i Kina. Informasjonen de store amerikanske internettgigantene sitter på om verdens borgere er overveldende. Zuboff er tydelig på at lederne i disse selskapene ikke har noen interesse av å forholde seg til demokratiske prosesser. Demokratiet går altfor sakte for den teknologiske utviklingen i Silicon Valley. I mars i år tillot Google at deres egen overvåkningsteknologi skulle brukes av saudi-arabiske menn til å kontrollere konene deres.[2]

 

«Oppførsel» er et nøkkelord for å forstå hvordan den instrumentelle makten Google, Amazon, Facebook og Microsoft representerer faktisk fungerer. I denne nye formen for makt blir et nytt menneskesyn konstruert. For å illustrere det nye menneskesynet viser Zuboff til romanene Walden Two, av psykolog og behavorist B. F. Skinner, og 1984 av George Orwell. Mens Orwells roman, utgitt i 1949, ble en dystopisk klassiker, forble Skinners roman, utgitt året før, lenge ukjent.[3] Det er likevel Walden Two Zuboff mener tjener best til å illustrere hvordan internettgigantenes instrumentelle makt fungerer. 1984 bygde på de ferske erfaringene fra 1900-tallets totalitarisme som hadde ledet til andre verdenskrig. Karakterene vi møter i Orwells roman er konstant overvåket. Den totale kontrollen partiet har over innbyggerne (selve totalitarismen!) søker å forme hver sjel. Individene skal elske partiet av egen fri vilje. Romanen slutter da også på uhyggelig vis med at vår mann, Winston Smith, snur fra sin opprørske oppførsel og begynner å elske Storebror.

 

«Oppførsel» er et nøkkelord for å forstå hvordan den instrumentelle makten Google, Amazon, Facebook og Microsoft representerer faktisk fungerer.

 

Walden Two er annerledes. Skinners roman var ikke ment som en advarsel, men som en lysende mulighet for fremtiden. I denne romanen møter vi et samfunn som styres teknokratisk. Fri vilje, selvet, og «sjel» som sådan, er avslørt som hule og reaksjonære konsepter. Skinner grunnla den moderne behaviorismen, en vitenskap Zuboff mener bygget på en «otherization» av samfunnet. Det handler om å utelukke selvet fra studiet av menneskene, samfunnet, og menneskenes psykologi. Selvets opplevelser av en situasjon angår ikke behavioristene. Det er kun den observerbare oppførselen som angår dem, fordi denne kan gjøres til objekt for vitenskapelige undersøkelser – og i et teknokratisk fullkomment samfunn kan den også forutsees og formes (som i Walden Two).

Zuboff mener Skinners «otherization» er en grunnstein i den instrumentelle makten som kan komme til å true hele det tjueførste århundret. Det er derfor symbolet på den nye instrumentelle makten ikke er Big Brother (som i Orwells illustrasjon av potensialet i det tjuende århundrets totalitarisme), men Big Other: overvåkningskapitalistene ønsker ikke å forandre og forme en lillebrors sjel. De forholder seg til brukerne som summen av deres handlinger. Denne summen er observerbar. «Den andre» erstatter jeg-et fordi andres oppførsel alltid kan observeres. «Den andre» blir i denne sammenhengen ikke redusert til essens, som «jøden», «kvinnen», eller «den svarte» i det tjuende århundre. «Den andre» blir redusert til det den gjør, hvordan den handler. Brukeres handling kan i overvåkningskapitalismens tid også formes etter internettgigantenes ønsker fordi disse sitter på for mye informasjon om brukernes oppførsel. Dette er fremmedgjøring i vår tid.

 

Just as industrial civilization flourished at the expense of nature and now threatens to cost us the Earth, an information civilization shaped by surveillance capitalism and its new instrumentarian power will thrive at the expense of human nature and will threaten to cost us our humanity.[4]

 

I The Age of Surveillance Capitalism krever Zuboff privatlivet tilbake, og hun krever at den teknologiske utviklingen skal temmes demokratisk – i offentligheten. En del av temmingen handler om å slutte å tro på narrativene overvåkningskapitalistene selv gir oss: at den virkeligheten som nå skapes i Silicon Valley er uunngåelig, at utviklingen ikke kunne sett annerledes ut. For ifølge Zuboff, er en digital verden uten overvåkning mulig.

 

Anna Marie Skråmestø Nesheim har mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo. Masteroppgaven hennes handlet om amerikansk offentlighet og europeiske flyktninger de siste årene før Andre verdenskrig.

 

[1] Shoshana Zuboff, The Age of Surveillance Capitalism (New York: PublicAffairs, 2018), 199.

[3] Se Zuboffs diskusjon av de to bøkene og «otherization» i kapittel 12, s. 352-375.

[4] Zuboff, The Age of Surveillance Capitalism, 11-12.

Av Anna Marie Skråmestø Nesheim (Master i historie ved Universitetet i Oslo)
Publisert 9. mars 2020 12:37 - Sist endret 9. mars 2020 12:37