Historikeren

Publisert 9. mars 2022 14:24

For Fortid 1/2022 «Rus» Fortid has interviewed  Katariina Parhi, who is a historian of Science and Ideas at the University of Oulu in Finland. In her work, she has focused on the history of psychiatric epidemiology, the history of birth cohort studies and on the impact of changes in research ethics on epidemiological knowledge-production. She is also interested in psychiatric interpretations of drug use in the 1960s and 1970s. In her PhD thesis, she studied the history of psychopathy in Finland. We were particularly interested in hearing more about her insights on psychopathy and historical understandings of drug use.

Publisert 29. okt. 2021 10:57

Ved slutten av august 2021 sendte Fortid-redaksjonen en forespørsel til professor i moderne historie, politisk idéhistorie og ideologi, Øystein Sørensen. Vi ønsket å snakke med han om hans interesser i historiefaget og hans refleksjoner rundt maktbegrepet. Sørensen sa seg villig til å ta en prat med oss. Vi fikk blant annet høre om hans vei inn i historiefaget, vurdering av påstanden om politiske spenninger i norsk politikk og hans kritikk av den tiltakende byråkratiseringen på universitetet.

Publisert 22. mars 2021 13:46

På tampen av 2020 gikk Anna og Elisabeth fra FORTID-redaksjonen innom i 5. etasje på Niels Treschows hus for å ta en prat med professor i middelalderhistorie, Jon Vidar Sigurdsson, som nylig var blitt utnevnt som Tor Egil Førlands etterfølger til stillingen som instituttleder ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Vi spurte Jon Vidar om hva jobben går ut på, om hvilke planer han har for instituttet i tida framover, og om hans tanker rundt middelalderforskningens fremtid. 

Publisert 4. jan. 2021 11:28

For nummeret 3/2020 "Natur og kultur" har Fortid intervjuet Kristin Asdal, som er utdannet historiker og som nå er professor på TIK (Senter for teknologi, innovasjon og kultur). Arbeidene hennes har vært orientert rundt studiet av politikk, kunnskap og natur. Sammen med Hilde Reinertsen utga hun boka Hvordan gjøre dokumentanalyse: En praksisorientert metode (Cappelen Damm) i år. 

Publisert 23. okt. 2020 10:25

This issue’s historian has influenced the discipline of history for decades. William Reddy’s  works have contributed in changing how historians regard emotions, from mere expressions of irrational feelings to a historic source of social, cultural and political history. Among his works are empirical case-studies of the French Revolution and Indian monarchies in the 14th century, as well as influential theoretical reflections on how historians can analyse past emotions. Fortid is therefore honoured to present this interview with Professor Emeritus William M. Reddy.

Publisert 9. mars 2020 12:30

Den 19. desember 2019 har to nysgjerrige historiestudenter fra Fortid møtt opp på Universitetet i Oslo (UiO) for et siste besøk før juleroen senker seg over instituttet. Dagens mål er å intervjue Eirinn Larsen, som nylig har blitt professor i historie på fakultetet. Larsens arbeid som historiker har fokusert på utdannings- og kunnskapshistorie, nærmere bestemt, kjønnsperspektiver på økonomisk historie og politisk historie. I det seinere har hun engasjert seg i nye prosjekter både utenfor universitetet og for det tverrfaglige Nordic Branding som er ett av flere  UiO: Norden prosjekt. Fortids representanter er også interesserte i hennes akademiske karriere, både hvordan hun endte opp på instituttet og hva som gjorde henne interessert i historie.

 

Etter litt diskusjon om hvorvidt vi skal ta trappene eller heisen flyr vi opp til femte etasje for å møtes på hennes kontor helt innerst i gangen. Kontoret er tradisjonen tro fullt av bøker og dokumenter, men Larsen har også innredet det med to koselige stoler som hun ber oss slå oss ned i. Etter litt småprat og oppsett av opptaksutstyr begynner vi som alltid i spalten «Historikeren»:

Publisert 31. okt. 2019 10:25

Consumption- and fashion historian Véronique Pouillard (UiO) is from September 2019 engaging a five year comprehensive project on intellectual property rights (IPR) in the creative industries, namely the fashion- and music industries in the 19th  and 20th century. Fortid is curious to know how and why historical artists like the iconic Gabrielle “Coco” Bonheur Chanel have had various attitudes towards protecting their intellectual property. This thorough researcher welcomed us into her office one sunny Thursday to enlighten us on this void, tell us about her experiences using and working with different archives – from her student days in Brussels to more recent archival visits, and to give us deeper insight into the consumer society which has been under debate for quite some time. Véronique gave us some very helpful anecdotes on how useful it can be to stepping out of one´s expectations – as she did when writing her master’s thesis on a Belgian fashion firm. Additionally, Fortid was fortunate enough to gain new insight into unexpected developments in the globalization of luxury, current discussions on huge tech giants like Google and Facebook and more themes from contemporary discourse from this experienced professor of history.

Publisert 16. okt. 2019 16:17

En mild junidag går Minja og Charlotte fra Fortid-redaksjonen av på Blommenholm togstasjon. Et par navigeringer på «google maps» senere finner vi en smilende Anne-Lise Seip i full gang med søndagens hagestell. Det tar ikke mer en to håndtrykk før vi varmt blir ønsket inn i stuen hos denne ryggraden i norsk velferds- og sosialhistorie. Samtlige bind av Aschehougs Norgeshistorie står rakryggede i bokhyllen, en tjukk bunke Klassekampen-utgaver ligger gjennombladde på sofapuffen og tevannet står umiddelbart på kok i dét Fortid-redaksjonen ydmykt trer inn i dette kunnskaptunge hjemmet. Selv med spørsmålene klare i notatblokken ante vi lite om hvilket spennende, til tider utfordrende og innholdsrikt både liv denne solstrålen av de sjeldne hadde å fortelle om. Denne spreke 86-årige bautaen fortalte oss om alt fra det å skrive avhandling på kjøkkenbenken med barn på armen, hennes ektemann Jens Arup Seip, til hennes nåværende forhold til «byen under skyen», Bergen. Dette Historikeren-intervjuet ble et av de lengre i spaltens historie, men en nesten 60 år gammel historiekarriere fortjener intet mindre enn 11 sider. God lesing!

Publisert 3. apr. 2019 12:10

Et av de mest kjente ansiktene for historiestudenter på Blindern er professor og programansvarlig Odd Arvid Storsveen. Han er en ressurs for alle som er interessert i politisk historie og sosialhistorie, men han er også kjent som Wergeland-eksperten på IAKH – eller han som har Fantomet-plakat på kontordøra. Storsveen har holdt mangt et minneverdig foredrag for studenter, enten med advarsel om at masterprogrammet byr på blod, svette og tårer, eller en gratulasjonstale i gjennomført Jan Erik Vold-stil til nylig uteksaminerte masterstudenter. Vi trer inn på hans kontor en ettermiddag i januar, i håp om å forstå mer av denne underfundige og kunnskapsrike professoren fra Manglerud.

Publisert 7. feb. 2019 20:17

Historikaren i denne utgåva av Fortid er professor emeritus i statsvitskap Trond Nordby. Han møter oss i gamle trakter rett før jul, i fjerde etasje i Niels Treschows Hus, for ein kopp kaffi og nokre peparkaker. Det var på denne sida av Blindern alt byrja for den no røynde historikaren, som etter kvart tok skritta over plassen til Institutt for statsvitskap. Eit kontroversielt val, vil nokon meine – og «kontroversiell» kan vere eit passande ord om den snart 75 år gamle Nordby. Han kan kanskje kallast Noregs mest profilerte republikanar, og har såleis vore ei viktig kritisk røyst i ein elles konsensusprega debatt om det norske monarkiet. Studentar på Blindern kjenner han kanskje best for sine kurs om styreforma i Noreg frå 1814 til i dag, ispedd humoristiske, og gjerne sarkastiske anekdotar. Såleis er historikaren i han òg ein vital del av undervisninga på SV. Når Nordby gjer seg klar for å forelese ein siste gong denne våren, og samstundes er aktuell med ei fersk lærebok i emnet, er det på sin plass å ta ein prat med det som må vere ein av Blinderns eldste undervisarar. Den etterkvart aldrande “gubben” har vore vitne til både universitetsreformar og oppheita fagdebattar sidan han leverte si hovudoppgåva si i 1972. Kva har han å fortelje oss etter alle desse åra på Blindern?

Publisert 2. feb. 2017 10:03

Jens Erland Braarvig er professor i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo. I tillegg til å være spesialist innen arkaiske religioner, kan han flere gamle språk enn de fleste. Vi møtte ham en snøfull torsdags morgen. Smilende og byende på kaffe tok han oss med inn på pauserommet til religionshistorikerne. Vi fikk gleden av å bruke de neste timene med dette svært kunnskapsrike intervjuobjektet. Braarvig måtte ikke bes to ganger om å gi lange og innfløkte svar, både på det vi spurte om og ting vi ikke spurte om.

Publisert 31. des. 2015 12:23

Hanne Hagtvedt Vik (1974, Asker) ville bli flyktningeadvokat, men endte opp som førsteamanuensis i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo. På veien har hun vært innom tre norske departementer og vært gjestelærer på Yale University. Som historiker fikk hun jobbe med temaene hun er aller mest interessert i – menneskerettigheter og utviklingshjelp. Fortid lurer blant annet på hva menneskerettigheter er og hvordan det står til med FN. Det er dekket for et intervju om store spørsmål og lange linjer.

Publisert 26. jan. 2015 10:46

På et kontor i femte etasje i Niels Treschows hus tar Erling Sandmo oss imot med et stort, vennlig smil. Kontoret ser ved første øyekast ut som et hvilket som helst annet kontor, med bøker fra gulv til tak. I virkeligheten ligger det nøye planlegging bak plasseringen av bøkene. De er sortert etter hva han er mest interessert i – for øyeblikket.

Publisert 19. okt. 2013 09:01

Hilde Henriksen Waage (f. 1959 i Drammen) leverte hovedoppgava Hva nå med jødene? Norges forhold til Palestina-spørsmålet 1945–1949 i 1987, og leverte doktoravhandlinga Norge – Israels beste venn om norsk Midtøsten-politikk i perioden 1949-1956 i 1996, begge ved Universitetet i Oslo. Hun har en bakgrunn som leder for fredsforskningsinstituttet PRIO, har vært førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo siden 2005, og professor siden 2007. I år har hun blitt belønnet med Sverre Steen-prisen for sin siste bok Konflikter og stormaktspolitikk i Midtøsten (Cappelen, 2013).