I BOKHYLLA: Charles Bergquist - Labor in Latin America

FORTID presenterer i løpet av semesteret kortere tekster eller intervjuer om forskningslitteratur som har vært viktig for historikere i deres arbeid. Målet er at studenter og andre kan forstå mer av hvordan en historiker arbeider med forskningslitteratur, og ikke minst kan «i bokhylla» gi tips til spennende lesning. Professor Steinar Andreas Sæther har valgt å fortelle om historikeren Charles Bergquists Labor in Latin America: Comparative Essays on Chile, Argentina, Venezuela, and Colombia, og argumenterer for at boka har faglig verdi også i dag, særlig som inspirasjon til komparativ historieskrivning og viktigheten av å forholde seg til historiografi.

- Hva er ditt forskningsfelt?

- Jeg har arbeidet mest med latinamerikansk og karibisk historie mellom 1750 og 1940. Det har jeg gjort på heltid fra 1994 da jeg ble hovedfagsstudent i historie med stipend fra Norges Forskningsråd, avbrutt av noen kortere perioder innimellom.

 

- Hvilken bok vil du trekke frem som viktig for deg som historiker? Hva handler den om?

- Jeg har et spesielt forhold til Charles Bergquists Labor in Latin America: Comparative Essays on Chile, Argentina, Venezuela, and Colombia (Stanford, 1986). Det er et verk som forsøkte å forklare latinamerikansk politisk historie på 1900-tallet med utgangspunkt i den politiske organiseringen av arbeiderne i de viktigste eksportnæringene i hvert land. Det er altså en sammenligning av arbeids- og organisasjonsforhold mellom chilenske gruvearbeidere, argentinske arbeidere i kjøttforedlingsindustrien, venezuelanske oljearbeidere og kaffedyrkere og – arbeidere i Colombia.

 

Tesen til Bergquist gikk ut på at selve nøkkelen til å forstå hvorfor Pinochet kom til makten i Chile lå her, hvorfor peronismen ble så sterk i Argentina, hvordan COPEI og AD kunne utvikle et forholdsvis stabilt og fredelig styre i Venezuela og hvorfor colombiansk politikk ble så voldelig fra 1950-tallet. Boka ble skrevet før «el Caracazo» og at Chávez dukket opp. Det var et fascinerende og originalt grep som koblet sammen historie nedenfra, arbeiderhistorie, økonomisk historie og politisk historie, og som ga et nyansert, men samtidig helhetlig utsyn over latinamerikansk historie på 1900-tallet.

studentprotest chile
Chilenske studenter protesterer for gruvearbeideres rettigheter i 2011. Foto: Wikimedia Commons

 

- Hvordan oppdaget du den?

Den var pensum på et kurs jeg tok som utvekslingsstudent i Colombia våren 1993. Men det var først etter at jeg kom hjem og skulle skrive en prosjektbeskrivelse at jeg leste den på nytt og så hvordan jeg kunne bruke den som utgangspunkt for en problemstilling til en hovedoppgave. Det pussige var at da jeg dro tilbake til Colombia i 1994 for å skrive hovedoppgaven, ble jeg tilfeldigvis kjent med en student fra University of Washington. Det viste seg at han ikke bare hadde Bergquist som veileder, men faktisk bodde i Bergquists leilighet i La Candelaria (det gamle kolonikvarteret) i Bogotá. Jeg fikk da vite at Bergquist var etterkommer etter svenske innvandrere i Seattle. Farfaren min utvandret til Seattle tidlig på 1900-tallet, så det virket som et nytt sammentreff, og mitt nye bekjentskap kunne fortelle mange gode vitser om Ballard og skandinavene der. Bergquist hadde vært såkalt fredsbrigadist (frivillig i det amerikanske Peace Corps) på 60-tallet og hadde tilbrakt flere år i de etterhvert ganske voldelige kaffeområdene sør for Bogotá. Her hadde han blitt kjent med en ung kvinne som han etter hvert giftet seg med. Det var hennes søster som nå bodde i huset Bergquist hadde kjøpt i det som da var en sentralt beliggende, men nokså nedslitt og etterhvert farlig del av byen. Jeg tilbrakte mye tid i den leiligheten og traff mange historikere og historiestudenter der. De fortalte mange anekdoter om blant andre Bergquist. Dessverre var Bergquist selv aldri innom mens jeg var der.

Leser man Labor in Latin America i dag, oppdager man fort at den er skrevet i en annen tid [...] og selv radikale intellektuelle som Bergquist var optimistiske med tanke på demokratiets kår i Venezuela.

- Tåler den tidens tann?

- Leser man Labor in Latin America: Comparative Essays on Chile, Argentina, Venezuela, and Colombia i dag, oppdager man fort at den er skrevet i en annen tid. Pinochet var ennå  president i Chile, militærdiktaturet var nettopp avskaffet i Argentina og selv radikale intellektuelle som Bergquist var optimistiske med tanke på demokratiets kår i Venezuela og tilsvarende pessimistiske med hensyn til Colombias framtidsutsikter. Boka ble nok aldri det sentrale verket for progressive latinamerikanister som forfatteren hadde tenkt. Mye av grunnen til det var at det utover på 90-tallet ble et mye større fokus på etnisitet, rase, identiteter og kulturhistorie generelt, enn klasse og den type sosialhistorie som var utgangspunktet til Bergquist. Men samtidig er den fortsatt interessant og tankevekkende. Det er forfriskende å lese historikere som evner å gjøre store sammenligninger mellom flere lands politiske historie over lange tidsrom og forholder seg seriøst til eksisterende historiografiske debatter og andre historikeres arbeider.

 

FORTID presenterer i løpet av semesteret kortere tekster eller intervjuer om forskningslitteratur som har vært viktig for historikere i deres arbeid. Målet er at studenter og andre kan forstå mer av hvordan en historiker arbeider med forskningslitteratur, og ikke minst kan «i bokhylla» gi tips til spennende lesning.

Emneord: I bokhylla Av Steinar Andreas Sæther
Publisert 27. mars 2019 13:18 - Sist endret 24. apr. 2019 14:18