MASTEROPPGAVEN: Erik Hilmar Vollan Bekken

Erik Hilmar Vollan Bekken. Foto: Kjetil Taksdal.

Hva handlet din masteroppgave om, og hva fant du i din undersøkelse?

Min masteroppgave het Marginaliserte Småkonger og handlet om politisk ekstremisme i Glåmdalen og Sør-Østerdalen på 1930-tallet, to områder i Hedmark fylke. Dette var i hovedsak representert av Norges Kommunistiske Parti og Nasjonal Samling. Mine viktigste funn var at en serie med arbeidskonflikter og økonomisk nedgangstid i skiftet mellom 1920- og 1930-tallet ga grobunn for politisk ekstremisme i flere bygder og grender i det sør-østlige Hedmark. Til tross for denne grobunnen var politisk ekstremisme et marginalt fenomen i Glåmdalen og Sør-Østerdalen på 1930-tallet. De som representerte kommunisme eller fascisme i området gjorde det som regel på tross av ekstremisme, sammenlignet med NKP og NS sin riksledelse. De stedene hvor et eller begge av partiene fikk et fotfeste, var det som regel fordi en lokal respektert enkeltperson, en opinionsleder, lyktes i å få med seg nok tilhengere til å starte et sterkt lokallag.

 

Hadde du en spesiell kilde du brukte som du vil trekke fram, eller var det en bok/artikkel/annen sekundærlitteratur som skilte seg ut som særlig nyttig når du skreiv din masteroppgave?

Jeg brukte flere forskjellige kilder. En kilde som gikk mye igjen i analysen av Nasjonal Samling var landssviksaker. Selv om disse sakene i hovedsak dreier seg om hva NS-medlemmene gjorde etter 9. april 1940, inneholder landssviksaker også mye bakgrunnsstoff om hva NS-medlemmer gjorde før krigen. Om NS brukte jeg også NS sitt partiarkiv som ligger på Riksarkivet. I analysen av NKP er kildematerialet langt mer fragmentert. Arbeiderbevegelsens arkiv i LO-bygget og i Folkets Hus på Hamar besitter noe materiale, men det er nokså lite sammenlignet med hva man har tilgjengelig i analysen av NS. En kilde jeg brukte mye i analysen av begge partiene var gamle aviser som under valgkamper omtalte både NKP og NS. Partiene hadde også egne aviser som jeg analyserte, og det aller meste av aviser var tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket på enten mikrofilm eller digital form. Jeg brukte også hefter fra SSB med statistikk over kommunevalg og stortingsvalg på 1930-tallet. I tillegg til primærkilder brukte jeg også mye litteratur skrevet av historikere og statsvitere.

 

Hva er ditt beste tips til nye masterstudenter?

Mitt beste tips til nye masterstudenter er at de må innse at de er veldig privilegerte som har muligheten til å skrive en oppgave med tilnærmet valgfritt tema. Man har muligheten til å bruke to år av livet sitt på å skrive en lengre tekst om noe man synes er dritinteressant, og det med en høyt kompetent veileder som er ekspert på tema. Det vil komme perioder i masterperioden som oppleves som håpløse og gørrkjedelige, men da skal man vite at man likevel kommer til å se tilbake på masterperioden som noe flott. Svetten og tårene (og hjernerystelsen i mitt tilfelle) er prisen man må betale for å oppnå et godt resultat – pain is temporary, glory is for ever.

 

Hva gjør du nå?

Per dags dato har jeg jobbet i en dagligvarebutikk samtidig som jeg har gjort en del arkiv- og artikkelprosjekt ved siden av. Etter to år med hardt akademisk arbeid har det faktisk vært litt deilig å jobbe litt på gulvet for en periode. Men på lengre sikt har jeg ønsket meg akademisk arbeid igjen. Jeg har nå gått inn i en arkivarstilling på Mjøsmuseet på midlertidig basis, hvor jobben går ut på å arkivere gamle dokumenter knyttet opp mot ammunisjonsfabrikken på Raufoss.

 

Hvorfor trenger vi historikeren? 

Det finnes en lang rekke grunner til at vi trenger historikeren. En grunn som de fleste er enige om er at vi trenger en generell historiebevissthet slik at vi ikke gjentar feil som allerede er blitt gjort i historien. Det vil jo bli spennende å se om vi som nasjon har lært av 9. april hva gjelder håndtering av ekstraordinære situasjoner, eller om Koronaviruset vil spre seg løpsk i fravær av beslutsomhet og tiltak fra myndighetene. Historien kan også lære oss hva det er lurt å gjenta. Lokalhistorie kan være vel så viktig for å bygge oppunder lokal stolthet og selvbevissthet i distriktene. I det området som jeg har skrevet om, har en lokal journalist som heter Tor Håby klart å øke den lokale interessen for historie via sine tre nyeste bøker som handler om Finnskogen under første halvdel av 1900-tallet. Bøkene inneholder mye spennende bakgrunnsstoff som navn, stedsnavn og geografifakta og historiske hendelser knyttet til både kommunisme og nazisme i lokalområdet. Bøkene får tydelig frem at Finnskogen lenge var et spenningspunkt mellom øst og vest.

Av Erik Hilmar Vollan Bekken
Publisert 10. mars 2020 15:03 - Sist endret 10. mars 2020 15:03