PÅ FORSKERFRONTEN: Emil Flatø

Alder: 29

Stilling: Stipendiat i kulturhistorie

Institusjon: Universitetet i Oslo

Burde sikkert ha studert: Historie.

Har tidligere studert: En eklektisk blanding. Noen år med internasjonale studier og jus her i Oslo.
Bachelorgraden min er fra Columbia-universitetet, med vekt på menneskerettigheter og dokumentarkunst. Så tok jeg en master i moderne kultur på Københavns universitet. Skal jeg si noe overordnet, prøvde jeg lenge å finne meg til rette blant samfunnsfagenes rigide teorier og metoder, før jeg fant et hjem i humaniora. I tillegg har jeg jobbet som journalist, kommentator og
kritiker i Morgenbladet, Dagbladet og ikke minst: Universitas.

Aktuell med: PhD-prosjekt om antropocen 

Foto: Privat

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva handler ditt PhD-prosjekt om?
Prosjektet handler om framveksten av en kultur for å lage vitenskapelige påstander om det
globale klimaets fremtid. Jeg ser på USA på 1970-tallet, hvor fremtidsforskning, kybernetikk og datamodelleringer var i full oppblomstring, samtidig som klimaspørsmålet for alvor kom på dagsorden i vitenskapen, internasjonal politikk og i offentlighet. Hovedpersonene i min fortelling var eksperter på ting som har hatt en marginal plass i vitenskapshistorien: til dels hverdagslige ting som administrasjon, kommunikasjon, og institusjonspolitikk, men også mer snodige 70-tallsprosjekter som «sosioteknisk ingeniørkunst», «systemdynamikk» og tverrfaglig problemforskning.


Hvordan kom du frem til dette temaet?
Da jeg skulle skrive master, pleide jeg å fleipe om at jeg ville skrive «noe om internett og
antropocen». Så ble jeg introdusert for fremtidsforskningen som siteres av FNs klimapanel under et kurs med samfunnsgeografen Karen O’Brien. Fremtidige menneskeskapte klimaendringer involverer nødvendigvis spørsmål om samfunn, politikk, veivalg og kollektiv handlekraft. Det er temaer som human- og samfunnsvitere har hatt produktive, uoppklarte krangler om i århundrer.
Likevel har klimaforskere prøvd å gi veiledning i form av scenariobaserte simuleringer av
globale klimamodeller, og de har fått en sentral plass i klimarapporter, byråkratienes
klimaarbeid, og den politiske samtalen. Det ble mysteriet jeg ikke har klart å gi slipp på siden.

Hva mener du ditt nylige forskningsarbeid har bidratt med?
Gitt modellenes rolle i samtidens kunnskapspolitikk, haster det å utvikle forståelsen av hva
vitenskapelige fremtidsforståelser innebærer, hvordan de bygges, spres og tas i bruk. Dette er også den måten jeg, og mange andre som jobber med vitenskapskritikk (STS) eller -historie, prøver å bidra til å komme på høyde med den sosioøkologiske katastrofen som utspiller seg allerede, og som vil forverre seg – ifølge modellene – i tiårene som kommer. På det mer konseptuelle planet, er jeg del av prosjektet Lifetimes – A Natural History of the Present, hvor vi jobber med tid som et teoretisk problem. Det er en dialog jeg tror det er fruktbart for historikere å delta i.

Hva er den største forskjellen mellom å jobbe som doktorgradsstipendiat og å skrive en mastergrad?
Som stipendiat har jeg langt bedre tid, en mer ensformig forpliktelse (deadline: 2022), og en
frihet som krever mye selvstendighet og disiplin. Men ikke nødvendigvis mer slit. Masterstudenter fortjener honnør for å legge inn jernet uten verken lønn eller jobbsikkerhet.

Hva er ditt beste tips til historiestudenter og fremtidige historikere?
For å si det som den nylig avdøde forfatteren og idéhistorikeren Sven Lindqvist: Grav der du
står. Dere hører sikkert, som meg, mange dystre spådommer om akademiets, humanioras og
historiefagets fremtid. Tenk på det som mer enn et spørsmål om hvordan du kan få jobb i et
utsatt marked. Som historiker er man unikt plassert til å forstå hvordan de krisene vi står i ble
skapt, og det er et steg på veien mot å bygge noe annet. Universitetet kan være et unikt sted, men det krever selvrefleksjon, solidaritet og et finmasket bullshitfilter.

Hva er dine planer videre?
Det har jeg tenkt til å bekymre meg for senere.

Publisert 25. okt. 2020 13:27 - Sist endret 25. okt. 2020 13:30