PÅ FORSKERFRONTEN: Ragnar Øvergaard Aas

Ragnar Øvergaard Aas. Foto: UiO.

Navn: Ragnar Øvergaard Aas

Stilling: Doktorgradsstipendiat

Institusjon: IAKH, UiO

Alder: 27

Aktuell med: doktorgradsprosjekt

Har tidligere studert: bachelor i historie ved Universitetet i Oslo med utveksling ved Universtitat de València (Spania), mastergrad i moderne, internasjonal og transnasjonal historie (MITRA) ved UiO.

 

Hva handler ditt doktorgradsprosjekt om?

Prosjektet mitt studerer transnasjonal solidaritet på 1970-tallet ved å anvende solidaritetsbevegelsen for Chile i Skandinavia som case. Målet er å analysere hvordan solidaritet ble skapt og ivaretatt, samt å studere hvordan likhet og annerledeshet spilte seg ut i møtet mellom skandinaver og chilenere. Der tidligere forskning på solidaritetsbevegelser har hatt en tendens til å se på politiske konflikter og ideologiske endringer, er jeg mer interessert i å undersøke hvordan solidaritet utartet på lokalnivået og i dagliglivet til de som sluttet seg til bevegelsen. 

 

Hvordan kom du frem til dette temaet?

Masteroppgaven min handlet om solidaritetsbevegelsen for Chile i Norge, og jeg bygger til dels videre på materialet jeg innhentet da. Det er imidlertid en annen sak hvordan jeg den gang bestemte meg for temaet til masteroppgaven. Hvis jeg husker rett, leste jeg James Godbolts artikkel om Chile-bevegelsen og fikk umiddelbart lyst til å se nærmere på hva som hadde hendt i forkant av bevegelsens splittelse i Norge. Da jeg begynte å se på kildene, ble jeg fort klar over hvor mye som hadde stått på spill for medlemmene på den tiden. Det var mange oppdagelser som ikke fikk plass i masteroppgaven, og som jeg mente ville være interessante å videreutvikle i et doktorgradsprosjekt. Heldigvis for meg syntes UiO også det. 

 

Hva mener du ditt nylige forskningsarbeid har bidratt med?

Jeg har kun arbeidet på avhandlingen i et halvt år (i skrivende stund). Derfor er nok mitt bidrag til fagfeltet fortsatt ganske begrenset. Likevel mener jeg at det jeg jobber med vil hjelpe oss å forstå hvordan solidaritet ble konstruert. Jeg håper også å kunne bidra til å flytte solidaritetsbevegelsene tilbake i kategorien «sosiale bevegelser», i stedet for at de utelukkende skal bli sett i et politisk lys. Om man flytter blikket bort fra de politiske maktkampene, blir det fort tydelig hvor sammensatte disse bevegelsene var. Det handlet om å skape bånd til folk på andre siden av jorden og å bli kjent med nye kulturer, selv om det riktignok også var politiske poeng å innhente i bevegelsene.

 

Hvordan har karrieren din sett ut så langt, og hva er den største forskjellen på å ta en doktorgrad, en mastergrad, og andre måter å jobbe med historiefaget?

Før jeg begynte på doktorgraden, jobbet jeg litt som lektor i videregående og som vitenskapelig assistent. Jeg har også tidligere vært hospitant på Det Norske Nobelinstitutt i masterutdanningen min. 

Den største forskjellen mellom mastergrad og doktorgrad, må være tidsperspektivet. For meg som hadde et halvt år på å skrive master, er det fryktinngytende, men mest spennende at jeg skal jobbe med dette i to og et halvt år fremover.

Når det gjelder skillet mellom å være lektor og å ta doktorgrad, er det spesielt to forskjeller jeg vil trekke frem. På den ene siden, har du en etterlengtet selvstendighet som doktorgradsstipendiat. På den andre siden, jobber du mye alene. Det er vel de såkalte to sidene av den samme mynten. 

 

Hva er ditt beste tips til historiestudenter og fremtidige historikere?

Mitt beste tips er at du skriver om noe som fascinerer deg, ikke bare let etter et «hull» i historiografien. Det finnes alltid en idé som ikke har blitt utprøvd, og det er alltid noe man kan bidra med. Det å bidra med noe er også adskillig enklere når du ikke gjør det kun for studiepoeng eller en bokstav på et diplom. Jeg vil i tillegg anbefale alle å finne noen å diskutere idéene sine og dele tekstene sine med. Akademia er en samtale og det er best å begynne diskusjonen før oppgaven ligger i en mappe på Inspera. 

 

Hva er dine planer videre?

Planen min i tiden som kommer, består i å gjøre flere arkivdykk og å skrive videre på avhandlingen min. I tillegg har jeg lyst til å få gjennomført et forskningsopphold i Chile, mest sannsynlig neste vår. Jeg forsøker å ikke tenke på tiden etter doktorgraden ennå. Man skal jo ikke selge pelsen før bjørnen er skutt. 


01/22 - Rus

Leder

Mikkel Tande - Norsk narkotikapolitikk: Et gradvis oppgjør med nullvisjonen

Steinar Andreas Sæther - Hvordan koka ble til kokain

Åsmund Bjørnstad - Steinalderøl

Finn Erhard Johannessen - Brennevin før 1816

Historikeren - Katariina Parhi

På forskerfronten - Ragnar Øvergaard Aas

Masteroppgaven - Jon Carlstedt Tønnessen

Bokmelding av Verdenshistorie. Med fortiden som speil - Mikael Lyngaas

 

Publisert 9. mars 2022 14:24 - Sist endret 9. mars 2022 14:24