PÅ FORSKERFRONTEN: Susann Holmberg

Susann Holmberg er for tiden stipendiat ved UiO og forsker på veneriske sykdommer, mer kjent som kjønnssykdommer, på 1700-tallet i Danmark-Norge, og påpeker at det er lov å være uenig med veiledere, professorer og medstudenter.

Foto: Universitetet i Oslo.

Alder: 35

Stilling: Doktorgradsstipendiat i historie

Institusjon: Universitetet i Oslo

Har tidligere studert: BA og MA i historie

Aktuell med: Doktorgradsprosjekt om kunnskap om veneriske sykdommer (kjønnssykdommer) i Norge på 1700-tallet.

Hva handler ditt stipendiat-arbeid om?

Jeg forsker på kunnskap om veneriske sykdommer, i dag omtalt som kjønnssykdommer, i Norge på 1700-tallet. På 1700-tallet var det som var omtalt som venerisk sykdom et stort problem i Europa generelt, i Danmark-Norge var det med på å forme lovgivingen som forbød alle andre enn formelt utdannede og lisensierte leger å praktisere medisin. Det var dermed sentralt i å forme den medisinske autorative kunnskapsstrukturen vi kjenner i dag. Jeg undersøker det medisinske markedet med dets mange ulike aktører (som leger, kirurger, prester og 'kloke' folk) i Norge i perioden, hvordan de forstod sykdommen og hvordan de forholdt seg til hverandre. Videre forsøker jeg å se hvordan kunnskapen beveget seg i dette landskapet og hva som ga autoritet til en aktør og dens kunnskap fremfor en annen.  

 

Hvordan kom du frem til dette temaet?

I min masteroppgave jobbet jeg med sedelighetslovgiving og dens praksis i Christiania i siste halvdel av 1700-tallet. I denne sammenheng var beviset på ulovlig seksuell omgang funnet i fødselen av «uekte» barn. Spørsmålet meldte seg da om det fantes kunnskap om prevensjon og andre midler som kunne muliggjøre ulovlig seksuell aktivitet uten at det førte til unnfangelser. Dette ledet meg naturlig videre til kunnskap om veneriske sykdommer.

 

Les mer fra forskerfronten her

 

Hva mener du ditt nylige forskningsarbeid har bidratt med?

Arbeidet mitt så langt har belyst hvor komplekst det medisinske markedet var i Norge i perioden. Vi hadde få leger og forholdet mellom disse og potensielle pasienter var komplisert. Spesielt i lys av de mange andre aktørene som praktiserte medisin av ulikt slag, fra prester, til skarprettere og «kloke folk». Videre har jeg satt søkelyset på forståelsen av kunnskap og hva det er som gir autoritet til en form for kunnskap fremfor en annen.

 

Hvorfor valgte du å studere historie?

Jeg har vært interessert i historie så lenge jeg kan huske, så det var aldri et stort spørsmål om hva jeg skulle studere etter videregående. For meg er historie essensielt for å prøve å forstå verden og hva som former den. 

 

Hva mener du utgjør en god historiker?

Dette er et stort spørsmål. En god historiker er bevisst sine fordommer i møtet med det fremmede i det man studerer og evner å se sammenhenger på en ny måte. Videre må en god historiker klare å formidle sine innsikter på en engasjerende måte til et bredt publikum og vise dets relevans. Når det er sagt, tror jeg alt dette er noe samtlige historikere kjemper for å lykkes med daglig. 

 

Hva er den største forskjellen mellom å jobbe som stipendiat og å skrive en mastergrad?

I min erfaring er den største forskjellen at man nettopp er ansatt. Med det mener jeg at man er en del av faggruppene og er kolleger med førsteamanuensiser og professorer, man deltar på møter angående undervisning og diskuterer tekster og strategier som en del av dette arbeidsmiljøet. I forhold til selve prosjektet er selvsagt størrelsen på prosjektet den største forskjellen.

 

Hva er ditt beste tips til historiestudenter og fremtidige historikere?

Spørsmål om gode råd er avhengig nettopp av hva det er man ønsker tips om. Vedrørende valg av tema for prosjekt, vil jeg råde en til å finne et tema du er oppriktig interessert i. Du vil bruke mye tid og energi på det, det vil dermed gjøre prosessen mye bedre for deg. I forhold til muligheter innenfor faget, snakk med veileder, engasjer deg og delta der du kan. Sist men ikke minst, still spørsmål. Det er lov å være uenige med veileder, medstudenter og professorer. Lytt til andres argumenter og presenter dine egne så godt du kan.

 

Hva er dine planer videre?

Jeg håper å kunne jobbe tett med historiefaget fremover også etter min tid som stipendiat. Jeg vil søke på stillinger der det vil være mulig, så vil fremtiden vise hvor veien går.

 

Av Redaksjonen
Publisert 16. okt. 2019 16:23 - Sist endret 23. okt. 2019 09:52