Når vi tenker på revolusjoner er det lett å se dem for seg som folkeopprør og grasrotbevegelser. I Norge kan man derimot si at de revolusjonerende endringene kom ovenfra, fra myndighetene
Grensene for hva som har utgjort «Norge» har variert gjennom historien. Men hvor går grensene for hvordan Norges historie skal fortelles? Tilfellet «Norge i Amerika» gir perspektiv utenom det nasjonalstatlige. Måten nordmenn utvandret på gjør at vi kan se dem som en del av bosetterrevolusjonen som skapte det verdensomspennende engelskspråklige kulturområdet.
Beskrivelser av enhjørninger finnes langt tilbake i antikke kilder, og troen på deres eksistens opphørte ikke før i «moderne tid». Myten om enhjørningen infiltrerte og ble holdt i live av forskjellige samfunn. Områder som kunst, kultur, religion, medisin og handel ble alle viklet inn i troen på et fantastisk dyr, med ett horn i pannen, som bare kan fanges av en jomfru. Selv om vi i dag ikke lenger leter etter enhjørninger på fjerne steder, kan sporene den har etterlatt seg i historien tilby en unik innsikt i fortiden.
Erkeengelen Mikaels Legion (1927-1941) var Romanias mest fremtredende fascistbevegelse i mellomkrigstiden. Det ideologiske universet var preget av en helt særegen sammenveving av politikk og religion. Bevegelsens medlemmer, legionærene, var den rumenske nasjonens profeter, apostler og soldater. De så på den ortodokse kristendommen som det fremste politiske virkemiddelet i kampen for en gjenfødelse av nasjonen. Erkeengelen Mikaels Legions opptreden og uttrykk var en politisk religion.
I Tyskland i den ottonske perioden (ca. 919–1024) var biskopene blant de viktigste politiske aktørene. Hvordan taklet innehaverne av disse grunnleggende religiøse embetene kravene de ble pålagt av en tidvis brutal, verdslig politisk virkelighet? Denne artikkelen drøfter idealene for biskopenes politiske virksomhet, med særlig vekt på forholdet til kongen og opprør, slik de framstår i biskop Thietmar av Merseburgs krønike (ca. 1012–18).
Norske historikere har i liten grad interessert seg for religiøse bevegelser i 1800- og 1900-tallets samfunn. Dermed har vi også blendet av for noen ukurante sider ved moderniseringsprosessen. I denne artikkelen vil jeg innta en synsvinkel der den kristelige lekmannsrørsla betraktes som uttrykk for folkelig mobilisering på det moderne samfunnets vilkår.
Fortid er et historisk fagtidsskrift og en ikke-kommersiell virksomhet stiftet 2004. Fortid er en arena for formidling av historie til den historieinteresserte allmennhet. Redaksjonen er tilknyttet historiestudiet ved Universitetet i Oslo.
