Artikler

Johan Östling
Publisert 22. mars 2021 14:13

Kunskapshistoria har vuxit fram som ett nytt och vitalt fält under 2000-talet, och erbjuder både tvärvetenskapliga perspektiv och undersökning av historiens mångfald. Den öppnar upp för studier av historiens paradoxer, motsägelser och ironier – och samtidigt den historiska okunskapen, vare sig genom ignorans, förnekelse eller informationsbrist.

Publisert 22. mars 2021 14:00

Institusjoner som er viet til forskningsbaserte sannheter inntar altfor ofte en lettsindig holdning til historisk forskning om nettopp vitenskap. Faglig kulturarv blir redusert til en kilde for merkevarebygging og overdrevet heltedyrking. Den følgende artikkelen undersøker hvordan Birkelandsjubileet i 2017 forvrengte historien om Kristian Birkeland til fordel for en forskjønnet heltedyrking.

Publisert 22. mars 2021 13:51

På 1700-tallet oppdaget innbyggere av kongeriket Danmark-Norge nye deler av verden. Noen ytterst få oppdaget verden ved å selv besøke den, noen flere oppdaget den ved å lese om erfaringene til den første gruppen. Den bergenske kaptein L. Diderich ble en høyst ufrivillig oppdager av Marokko da han og mannskapet hans ble tatt av kapere utenfor Portugal i 1749. Etter flere år som marokkansk slave vendte Diderich hjem til Bergen og delte sine kunnskaper i form av en beretning som ifølge forfatteren var både sannferdig og oppbyggelig.

Publisert 28. jan. 2021 20:15

For nøyaktig ett år siden tok Fortid et kraftig identitetsoppgjør med seg selv. Skulle vi fortsette å være et tradisjonelt tidsskrift med fire papirutgaver eller skulle vi dyppe vår første tå i den digitale utviklingen ved å prøve oss på nettnumre? Sistnevnte ble det, og vi kan med lettelse si at dette ble en suksess. Fortid tok en ny identitet som et delvis digitalt historietidsskrift. Det er imidlertid ikke alle fortellinger og historier rundt identitetsbegrepet som er like uproblematiske.

Nedenfor finner du artiklene til dette nettnummeret med temaet Identitet

Publisert 8. des. 2020 14:02

De to mektige elvene Yangtze (Chang Jiang) og Den gule elv løper som en rød tråd gjennom Kina-historien fra bronsealderen til idag. Hvis man leser gamle kinesiske kart som tekst, trer det frem en slående forskjell fra europeernes verdensbilde: Kinesernes mentale kompass var ikke orientert nordover, men østover, den veien de to store elvene rant. 1 De to elvene har vekselvis opptrådt som skapere og ødeleggere. De har spredt fruktbarhet ved å vanne og gjødsle markene, og død ved å flomme over eller tørke ut.

Publisert 25. okt. 2020 14:42

Apokalyptiske og figurative fortolkninger av naturen under den lille istiden i senantikken var del av debatter som gikk utover å forstå det enkelte naturfenomenet. Her diskuteres deres bruk hos Isidor av Sevilla og Gregor den Store i et idéhistorisk perspektiv.

Bilde av Topheten, en gravplass i utkanten av Kartago, der man har funnet skjelettrester fra kremerte dyr og små barn.
Publisert 25. okt. 2020 14:40

Diodorus Siculus er en av de første blant ca. 30 andre greske og romerske forfattere fra antikken som hevder at fønikere, og da særlig kartagere, ofret barna sine i religiøse ritualer. Men var ofringer av barn egentlig en del av kartagernes religiøse kultur, eller er det mer sannsynlig at slike påstander ganske enkelt var et forsøk på å svartmale en fiendtlig stat?    

Publisert 25. okt. 2020 13:36

For samtiden i 1814 var det en stor hendelse som kvalifiserte og udiskutabelt satte standarden for bruk av begrepet revolusjon; den franske (1789-99). For andre hendelser som har blitt gitt betegnelsen revolusjon som den amerikanske (1776) og den svenske (1809), har bruken variert med historikerne og tiden de skrev i. Dette viser at det ikke var eller er opplagt at det «var revolusjon» i Norge i 1814, verken for samtidens aktører eller senere historikere

Publisert 25. okt. 2020 13:36

I den vestlige verden er soyabønner kjent som industriplante, men nesten ingen vet når og hvorfor de kom til Europa og USA. De kom fra Kina og ble etterspurt på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av oljen de inneholder. Oljen ble brukt til å produsere margarin og såpe, og resten av oljevinning som fôr. Artikkelen vises disse tilkoblingene frem til etter andre verdenskrig, da USA produserte mest soya i verden.

Publisert 9. mars 2020 12:24

Martin J. Mathiassen Skou (1849-1919) si bok Paa Fantestien frå 1893 var den fyrste boka i Norge som var skriven av og om ein omstreifar. Boka gjev eit sjeldan fyrstehandsinnblikk i korleis assimileringspolitikken til myndigheitene på 1800-talet kunne kjennast på kroppen.