Artikler

Publisert 22. mars 2023 13:12

This article explores the George W. Bush Administration’s decision to invade Iraq in 2003. A decision that has stirred intense political and academic debates both internationally and within the United States ever since. Mostly, due to the reasons given by the administration to justify the invasion and due to the legitimacy of the intelligence these justifications were based on.

Publisert 20. mars 2023 11:38

What was the Terror, how was it operated and, most importantly, how could it emerge from a political system that claimed to be based on concepts like virtue, rule of law and the rights of man? In this article Felix Mayer presents ideological aspects of the Terror, one of the most extensively discussed episodes of the French Revolution. 

Felix Mayer studies law and history at the University of Vienna

Publisert 2. des. 2022 13:50

LOs Kvinnenemnds arbeid for likelønn i Norge, 1959 – 1968
I denne artikkelen utforsker Victoria Austveg hvordan LOs Kvinnenemnd forholdt seg til likelønn etter Norges ratifisering av ILOs likelønnskonvensjon i 1959. Artikkelen har et særlig blikk på klasselojalitet og nemndas forhold til LO-ledelsen.

Publisert 18. juli 2022 14:43

Hovedfokuset i denne artikkelen vil være på konspirasjonsteorien «White Genocide» eller «hvitt folkemord», som har rådet i flere ytterliggående miljøer i Vesten helt siden mellomkrigstiden. Teorien går ut på at hvite mennesker er i ferd til å bli overkjørt av ikke-hvite, noe som på lang sikt vil true overlevelsen av vestlig sivilisasjon, kultur, og språk. Artikkelen vil vise at denne forestillingen har dype røtter i vestlig ideologisk tradisjon forankret i rasisme, antiegalitarisme og antisemittisme. Vinkelen er idehistorisk.

Publisert 16. juni 2022 11:40

Årsaksforklaringer og kausalitet er blant de mest sentrale temaene i historikers virke. Verdien og viktigheten til årsaksforklaringer har vært mye diskutert blant historikere over årene. I denne teksten gir masterstudent i historie Muhamed Tiro en oversikt over dette temaet og dens utvikling over årene.

Publisert 9. mars 2022 14:26

Denne artikkelen omhandler den delen av ruspolitikken som omfatter narkotika, altså illegale rusmidler, fra 1950-tallet og frem til utgivelsen av NOU-en. Dette er fordi det hovedsakelig er i denne perioden dagens norske narkotikapolitikk ble utformet, i sammenheng med utviklingen i internasjonal narkotikapolitikk, der FNs narkotikakonvensjoner og FN-systemets senere oppgjør med enkelte elementer i disse har stor betydning.

Publisert 9. mars 2022 14:26

Dette nummeret av Fortid er viet til et tema med en sentral plass i de fleste samfunn, nemlig rus. Menneskers forhold til rus kan spores langt tilbake i tid, og historien om rus er svært kompleks. Vi valgte dette temaet på grunn av dets dagsaktualitet, og av en nysgjerrighet for hvordan denne tematikken ser ut fra et historiefaglig perspektiv.

Publisert 9. mars 2022 14:26

I dag er kokain et utbredt rusmiddel. Stoffet, som av mange i dag kjennetegnes som kilde elendighet, avhengighet, konflikt, dødsfall og annet samfunnsmessig forfall, ble før rost for sine helsegunstige egenskaper og forretningspotensiale. I denne teksten tar historikeprofessor Steinar Sæther for seg historien om hvordan koka ble til kokain. 

Publisert 9. mars 2022 14:25

Øl var eit av dei første kornprodukta – truleg like gamalt som brød og graut, men verre å finne restar av. Den eksperimentelle arkeobotanikken har likevel tråla spora tilbake til  Midtaustens jeger- og sankarsamfunn.  I motsetnad til sesongprega bær og frukter kunne malta korn bli brygga året rundt. Øl var meir hygienisk å drikke enn vatn, var sentralt som sosialt «lim» og i religiøse festar, og som «flytande brød» eit næringsrikt kosttilskot.

Publisert 9. mars 2022 14:25

I 2019 publiserte riksarkivet en rapport fra den dansk-norske embetsmannen Christer Pram om hans reiser i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal mot slutten av 1700-tallet. Denne artikkelen utforsker hva rapporten hadde å si om bruk og fremstilling av brennevin, i en periode hvor det fortsatt var ulovlig for bønder å drive slik produksjon.

Publisert 9. mars 2022 14:25

Når historikere skal analysere makt, kreves det et tvisyn. Det holder ikke å være opptatt av maktaspekter og maktforhold i fortida. En må også reflektere over egen maktposisjon som tolker av den samme fortida. Dette er et viktig poeng i historiske analyser av kjønn, men ambisjonen om å være selvrefleksiv bør også gjelde studier av andre sider ved fortidas samfunn. 

Publisert 9. mars 2022 14:25

I denne teksten utforskar Leidulf Melve korleis globalhistorie vaks frem som ein kritikk mot den nasjons-sentrerte historistiske skulen. Samstundes viser han at globalhistorie langt på veg er formulert innafor den same eurosentriske ramma som historismen, om enn i eit anna lys.

Publisert 29. okt. 2021 11:00

Makt og vold er store teorilada begreper som av og til settes i en så tett forbindelse at de brukes synonymt. På grunn av den moderne statens voldsmonopol kan det virke bare naturlig. Dette essayet vil utforske forholdet mellom makt og vold i Norge i høymiddelalderen som et ikke-sentralisert eller -statlig samfunn og vise til hvilken grad vold var et integrert, men også begrenset middel i de kontinuerlige maktkampene.

Publisert 29. okt. 2021 11:00

The relationship between the United States and Latin America during the Cold War and in general has often been portrayed as the American eagle preying upon its weaker neighbors in the south. More recently historians have started bringing Latin American actors “in from the Cold”, showing a far more dynamic and multisided relationship than the traditional static and one-sided portrayal of the American predator and its victims.

Publisert 29. okt. 2021 11:00

De gamle norske jernverkene er ofte blitt skildret som mannsverdener. Men mektige og avmektige kvinner spilte en avgjørende rolle i driften og utviklingen av jernverkene, både på topp og bunn. Vi vet fortsatt altfor lite om kvinners rolle i jernverkssamfunnene, og det er på høy tid med mer forskning på emnet!

Publisert 29. okt. 2021 10:59

How can we understand the role of the Norwegian governor in the Swedish-Norwegian union? This article examines the structure and development of the relationship between Norwegian governor Severin Løvenskiold and king Oscar I between 1844 and 1849 to highlight conflicts and contradictory aspects of the political structure of the Swedish-Norwegian union.