Artikler

Publisert 16. aug. 2019 15:35

Denne artikkelen analyserer hvordan sentrale internasjonale organisasjoner har forsøkt å løse problemstillinger knyttet til beskyttelse av nasjonale mindretallsbefolkninger, fra president Woodrow Wilsons for visjon for Folkeforbundet i 1915, til EUs håndtering av katalansk uavhengighet over hundre år senere. Hvordan kan internasjonale organisasjoners krav om å overholde minoritetsrettigheter forenes med prinsippet om staters suverenitet? Hva var minoritetspolitikkens langsiktige mål: at minoriteter skal smelte inn i majoritetsbefolkningen eller at deres kultur skal vernes og styrkes? Hva er forholdet mellom menneskerettigheter og minoritetsrettigheter - kan individuelle menneskerettigheter være et godt utgangspunkt for å sikre minoriteter rettigheter?

Publisert 24. juni 2019 15:13

Tidligere masterstudent ved UiO Even Næss Bergseng forteller om det å ikke undervurdere kaffepauser eller lufteturer i masterprosessen, sine erfaringer ved å skrive om norske stortingsvalg på slutten av 1800-tallet og forsikrer nåværende og kommende masterstudenter om at statistikk ikke trenger å være skummelt i historieskriving.

Hadith-bøker. Wikimedia Commons.
Publisert 24. juni 2019 15:07

Den første utgaven av Dabiq, som var nyhets- og propagandakanalen til den islamske staten, kom ut i juli 2014. På forsiden sto det ganske enkelt «The return of Khilafa», eller «Khalifatet vender tilbake». Utgaven inneholdt en lang artikkel som hadde til hensikt å vise at godt politisk og religiøst lederskap er ett og det samme – og selvsagt også implisitt at det nye khalifatet i Raqqa hadde alle disse kvalitetene.  Dette baserte de på en rekke profetiske tradisjoner (hadith, nedskrevne fortellinger om profetens liv og samfunn) som knyttet godt lederskap og rettferdig styre til det første muslimske samfunnet i Mekka, og de gode egenskapene til de første khalifene.[1] 

Publisert 24. juni 2019 15:06

Det hører til historikerens barnelærdom at Johan Castberg var sentral i utviklingen av den norske velferdsstaten. Castberg anføres med jevne mellomrom å være «far» til det som i dag regnes som grunnleggende norsk sosialpolitikk, og de historiske analysene har ofte fokusert på slektskapet mellom ham, partiet hans Arbeiderdemokratene, og mer moderne politiske aktører og bevegelser. Castberg var unektelig moderne i mye, men hvor kom så det moderne fra? I denne artikkelen argumenteres det for at Castbergs sosialpolitikk bl.a. hadde opphav i paternalistiske strukturer fra det før-industrielle samfunnet, og at dette lå bak Castbergs politiske kamp mot den frie liberalismens prinsipper.

Veggmalerier av Biggie Smalls og Tupac Shakur. Bilde: Wikimedia Commons.
Publisert 24. juni 2019 14:58

Datoen er 3. august 1995 og åstedet er legendariske Madison Square Garden i New York. The Source, datidens bibel for hiphopinteresserte, arrangerer sin andre årlige prisutdeling for rapmusikk. Det er en stor begivenhet for en sjanger som tidvis føler seg uglesett. Da hiphopkulturen i tillegg hadde hatt et gullår av de sjeldne lå alt til rette for en storartet feiring av en fremadstormende subkultur. Vinnerlisten skulle da også bestå av navn som ville dominere popmusikken de neste tiårene: Snoop Doggy Dogg, Dr. Dre, Wu-Tang Clan, The Notorious B.I.G., Outkast og Mary J. Blige. Det skulle imidlertid vise seg at det var nok av festbremser i Madison Square Garden. For det første brukte annenhver prisvinner takketalen sin til å snakke ned de andre nominerte. For det andre skulle omtrent alle prisvinnere som kom utenbys fra bli møtt med pipekonsert fra New York-publikumet.

Publisert 24. juni 2019 14:43

Tidlig på 1930-tallet møttes en krets borgerlige samfunnsstøtter på ytterste høyre fløy til middagssamtaler hos Frederik Prytz i Hafrsfjordsgate 7. De skulle etablere den fascistiske forgjengeren til Nasjonal Samling kalt Den Nordiske Folkereisning. 80 år senere møttes en annen krets av borgerlige samfunnsstøtter til middag bare 300 meter unna. De skulle diskutere dannelsen av et nytt innvandringsfiendtlig parti kalt Alliansen.

Publisert 11. juni 2019 19:06

Ved slutten av 2018 vedtok EU et forbud mot engangsplast som trer i kraft i 2020. Reelle bilder av plastfylte strandede hvaler og kvalte skilpadder setter tonen for samtidas meningsklang hva gjelder plast. Dagens noe unyanserte plastdebatt trenger samtidig en etterlengtet pustepause og et par reflekterte tilbakeblikk for å balansere dette.

Publisert 28. mai 2019 15:09

Artikkelen er skrevet på bakgrunn av rettsreferatene fra Sachsenhausen–saken i 1946. Undersøkelsen tar for seg hvilke politiske konflikter som oppsto mellom de norske tillitsmennene i Sachsenhausen og en gruppering kalt Den norske komité. Hvilke forsøk gjorde Den norske komité på å velge en ny norsk fangeledelse? I oktober 1944 ble de tre tillitsmennene Mugaas, Aasebøe og Hagen avsatt og fjernet fra leiren av SS-leirledelsen. Hva lå bak en granskingskommisjons beslutning om å frifinne fire medlemmer av Den norske komité for medvirkning?

Publisert 8. mai 2019 17:16

Norsk Økonomisk Historisk Forening (NØHF) vil dele ut en pris for beste masteroppgave i økonomisk historie fra og med studieåret 2018/2019. - Å skrive masteroppgave innenfor økonomisk historie kan kaste lys over forhold som kan gjøre oppgaven din spesielt aktuell, mener foreningens leder, Eivind Thomassen.

Publisert 4. mai 2019 16:10

Den franske revolusjonen bidro til å gi større deler av Paris symbolsk betydning. Den bidro også til utviklingen av en offentlig sfære hvor folket la krav på en offentlig politisk stemme. Interessant nok finner dagens ”gule vester” demonstrasjoner mot nåværende President Emmanuel Macron og hans politikk sted i de samme områdene i Paris som opprørene under revolusjonen. Dagens klagemål bygger også til en viss grad på de samme prinsippene som før og under revolusjonen for over to hundre år siden. Hvilken betydning har revolusjonen for dagens politiske opptøyer?

Publisert 24. apr. 2019 19:31

Alternative medier er i dag et utbredt fenomen i USA, spesielt på amerikansk høyreside. Medieuniverset består ikke bare av TV-kanalen Fox News, men lever gjennom radio, nettsider, lokal-TV og sosiale medier. Det vokste imidlertid ikke frem over natten, og er et resultat av en villet politikk over tid. Dette er en beretning om hvordan det skjedde.

Publisert 12. apr. 2019 12:40

Can we seek to find the truth about the past, or will our own backgrounds at some point always betray us in that endeavor? Is all truth relative or might we still aim to getting closer to the truth, a part of the truth, or at least one kind of truth? I guess these are questions every student of the humanities, in the aftermath of postmodernism, have asked themselves, or been confronted with in lectures, seminars and discussion forums. Are some truths more likely than others? Should we not trust the educated guess more than any random suggestion? If put bluntly like this, I think the answer is obvious. Nevertheless, it is important to keep questioning established truths and everything taken for granted when engaging in scholarly discourse and knowledge production. Knowledge is power and power can be abused, intentionally or unintentionally. The ongoing debate and efforts in the decolonizing academia initiatives is perhaps the latest and an obvious example to this.

Publisert 4. apr. 2019 11:17

Den østerrikske skolen innenfor økonomi oppstod mot slutten av 1800-tallet og var lenge i en akademisk strid med den historiske skolen. I denne artikkelen ønsker jeg å presentere to økonomer fra denne skolen; Ludwig Von Mises og Frederich Hayek. Begge gikk til angrep på den historiske skolen gjennom sine karrierer og argumenterte imot søken etter historiske lover og historisk determinisme. I denne artikkelen ønsker jeg å presentere deres argumenter mot den historiske skolen hentet fra tre bøker: Capitalism and The Historians, The Counter-Revolution of Science og Theory and History.

Publisert 3. apr. 2019 14:29

Martin Heidegger (1889-1976) var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike filosofer. Han var tidligere elev av Husserl, og er mest kjent for sin ontologi, sin eksistenslære. I den påfølgende teksten skal jeg forsøke å gi en kort innføring i Heideggers mest sentrale sannhetsbegreper, før jeg deretter retter oppmerksomhet mot hans historiesyn, og alétheias innvirkning på dette.

Publisert 27. mars 2019 13:45

Trolldomsprosessen i den britiske kolonien Salem i 1692 er en av de mest kjente og omtalte trolldomsprosessene fra tidlig nytid.[1] Heksejakten hadde på dette tidspunktet begynt å avta i de fleste europeiske land, men ikke her. I løpet av kun dette året ble rundt 180 personer anklaget for å være hekser i Salem og i nærområdet, hvorav rundt 144 av disse ble formelt anklaget og satt i fengsel. 19 personer ble henrettet, fem døde under fengselsoppholdet og en mann ble presset til døde av steiner under et forhør.[2] Antall henrettede personer var ikke merkverdig høyt i forhold til tall fra andre land under trolldomsprosessene. Det som gjør prosessen i Salem spesiell er det store saksomfanget som fant sted i løpet av så kort tid, og den panikkfylte oppførselen til anklagerne. I denne artikkelen vil jeg utforske historiografien rundt hendelsene som fant sted i 1692, og se nærmere på fire teorier som mulige forklaringer på anklagernes oppførsel under denne trolldomsprosessen.

Publisert 27. mars 2019 12:57

In 2019 the International Labour Organization (ILO) turns 100 years. It is one of the oldest international organizations still active in today’s world. Born in the wake of the First World War as part XIII of the Versailles Peace Treaty of 1919, it was built on the belief that “universal and lasting peace can be established only if it is based on social justice.”[1] The Centenary provides an opportunity to take stock and draw a balance: Has the ILO lived up to this mandate and is it still relevant today? 

Publisert 19. mars 2019 13:00

- Hele eksistensberettigelsen for historiefaget er å leite fram ny informasjon som utfordrer det vi trodde vi visste fra før, sier Marte Michelet, en sentral stemme i historiedebatten som var på sitt mest intense seinhøsten 2018. I november i fjor kom hun med boka Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet, som har slått sprekker i en nasjonal grunnfortelling om Norge som fredsnasjon med et nærmest plettfritt moralsk rulleblad. Er det sant at hjemmefronten gjorde alt de kunne for å redde norske jøder fra utslettelse? Finnes det flere sannheter om Norge under krigen? Debatten ulmer fremdeles, men det som trekkes frem i kjølvannet av dens mest intense fase er følgende: Vi trenger nye forklaringer på hvordan Holocaust kunne skje i Norge.

Publisert 19. mars 2019 12:59

For snart tjue år siden kastet jeg meg inn i den såkalte sannhetsdebatten i Historisk tidsskrift fordi jeg var bekymret for en postmoderne trussel mot historiefaget. I dag tar jeg ikke trusselen på alvor lenger. Denne artikkelen forklarer hvorfor.

Fransk valmueåker
Publisert 19. mars 2019 12:59

Før man legger sannhetsdebatten fra seg i faghistorien, kan det være verdt å spørre seg hvorfor den er så fremmed og skingrende i dag.

Publisert 19. mars 2019 12:19

Eneveldets innføring i 1660 var en politisk regimeendring hvor den politiske maktbalansen i Danmark-Norge endret seg fundamentalt. Samtidig var det et tidsskille med utgangspunkt i endringer som hadde utviklet seg over tid. Selv om tvillingrikenes politiske makt ble samlet på én hånd i 1660, tok det lengre eller kortere tid før kongens reelle innflytelse var på plass innen statsforvaltningens forskjellige områder. I denne artikkelen vil jeg se på hvordan kongens kontroll over rikets utøvende maktapparat, offiserskorpset, utviklet seg. Før eneveldets innføring var offiserskorpset adelens domene, men den militærtekniske utviklingen bidro gradvis til å undergrave denne rollen. Først i 1799 da eksamen fra de kongelige offiserskolene ble en forutsetning for å bli dansk-norske offiser, og kongen dermed kontrollerte adgangen til offiseryrket, kan man si at eneveldets innføring var avsluttet når det gjaldt offiserskorpset. Artikkelen vil vise noen av de mange virkemidlene kongen benyttet for å få militærvesenet under kontroll og den nye offiserrollen på plass. Én av disse var en bevisst favorisering av offisersønner når det gjaldt adgangen til offiserskolene. Fra 1660 og gjennom 1700 tallet utviklet offiserene seg fra å være kongens utfordrere til å bli lojale statsfunksjonærer i et velordnet byråkrati. Men prosessen tok lang tid.