Artikler

Publisert 11. juni 2019 19:06

Ved slutten av 2018 vedtok EU et forbud mot engangsplast som trer i kraft i 2020. Reelle bilder av plastfylte strandede hvaler og kvalte skilpadder setter tonen for samtidas meningsklang hva gjelder plast. Dagens noe unyanserte plastdebatt trenger samtidig en etterlengtet pustepause og et par reflekterte tilbakeblikk for å balansere dette.

Publisert 28. mai 2019 15:09

Artikkelen er skrevet på bakgrunn av rettsreferatene fra Sachsenhausen–saken i 1946. Undersøkelsen tar for seg hvilke politiske konflikter som oppsto mellom de norske tillitsmennene i Sachsenhausen og en gruppering kalt Den norske komité. Hvilke forsøk gjorde Den norske komité på å velge en ny norsk fangeledelse? I oktober 1944 ble de tre tillitsmennene Mugaas, Aasebøe og Hagen avsatt og fjernet fra leiren av SS-leirledelsen. Hva lå bak en granskingskommisjons beslutning om å frifinne fire medlemmer av Den norske komité for medvirkning?

Publisert 8. mai 2019 17:16

Norsk Økonomisk Historisk Forening (NØHF) vil dele ut en pris for beste masteroppgave i økonomisk historie fra og med studieåret 2018/2019. - Å skrive masteroppgave innenfor økonomisk historie kan kaste lys over forhold som kan gjøre oppgaven din spesielt aktuell, mener foreningens leder, Eivind Thomassen.

Publisert 4. mai 2019 16:10

Den franske revolusjonen bidro til å gi større deler av Paris symbolsk betydning. Den bidro også til utviklingen av en offentlig sfære hvor folket la krav på en offentlig politisk stemme. Interessant nok finner dagens ”gule vester” demonstrasjoner mot nåværende President Emmanuel Macron og hans politikk sted i de samme områdene i Paris som opprørene under revolusjonen. Dagens klagemål bygger også til en viss grad på de samme prinsippene som før og under revolusjonen for over to hundre år siden. Hvilken betydning har revolusjonen for dagens politiske opptøyer?

Publisert 24. apr. 2019 19:31

Alternative medier er i dag et utbredt fenomen i USA, spesielt på amerikansk høyreside. Medieuniverset består ikke bare av TV-kanalen Fox News, men lever gjennom radio, nettsider, lokal-TV og sosiale medier. Det vokste imidlertid ikke frem over natten, og er et resultat av en villet politikk over tid. Dette er en beretning om hvordan det skjedde.

Publisert 12. apr. 2019 12:40

Can we seek to find the truth about the past, or will our own backgrounds at some point always betray us in that endeavor? Is all truth relative or might we still aim to getting closer to the truth, a part of the truth, or at least one kind of truth? I guess these are questions every student of the humanities, in the aftermath of postmodernism, have asked themselves, or been confronted with in lectures, seminars and discussion forums. Are some truths more likely than others? Should we not trust the educated guess more than any random suggestion? If put bluntly like this, I think the answer is obvious. Nevertheless, it is important to keep questioning established truths and everything taken for granted when engaging in scholarly discourse and knowledge production. Knowledge is power and power can be abused, intentionally or unintentionally. The ongoing debate and efforts in the decolonizing academia initiatives is perhaps the latest and an obvious example to this.

Publisert 4. apr. 2019 11:17

Den østerrikske skolen innenfor økonomi oppstod mot slutten av 1800-tallet og var lenge i en akademisk strid med den historiske skolen. I denne artikkelen ønsker jeg å presentere to økonomer fra denne skolen; Ludwig Von Mises og Frederich Hayek. Begge gikk til angrep på den historiske skolen gjennom sine karrierer og argumenterte imot søken etter historiske lover og historisk determinisme. I denne artikkelen ønsker jeg å presentere deres argumenter mot den historiske skolen hentet fra tre bøker: Capitalism and The Historians, The Counter-Revolution of Science og Theory and History.

Publisert 3. apr. 2019 14:29

Martin Heidegger (1889-1976) var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike filosofer. Han var tidligere elev av Husserl, og er mest kjent for sin ontologi, sin eksistenslære. I den påfølgende teksten skal jeg forsøke å gi en kort innføring i Heideggers mest sentrale sannhetsbegreper, før jeg deretter retter oppmerksomhet mot hans historiesyn, og alétheias innvirkning på dette.

Publisert 27. mars 2019 13:45

Trolldomsprosessen i den britiske kolonien Salem i 1692 er en av de mest kjente og omtalte trolldomsprosessene fra tidlig nytid.[1] Heksejakten hadde på dette tidspunktet begynt å avta i de fleste europeiske land, men ikke her. I løpet av kun dette året ble rundt 180 personer anklaget for å være hekser i Salem og i nærområdet, hvorav rundt 144 av disse ble formelt anklaget og satt i fengsel. 19 personer ble henrettet, fem døde under fengselsoppholdet og en mann ble presset til døde av steiner under et forhør.[2] Antall henrettede personer var ikke merkverdig høyt i forhold til tall fra andre land under trolldomsprosessene. Det som gjør prosessen i Salem spesiell er det store saksomfanget som fant sted i løpet av så kort tid, og den panikkfylte oppførselen til anklagerne. I denne artikkelen vil jeg utforske historiografien rundt hendelsene som fant sted i 1692, og se nærmere på fire teorier som mulige forklaringer på anklagernes oppførsel under denne trolldomsprosessen.

Publisert 27. mars 2019 12:57

In 2019 the International Labour Organization (ILO) turns 100 years. It is one of the oldest international organizations still active in today’s world. Born in the wake of the First World War as part XIII of the Versailles Peace Treaty of 1919, it was built on the belief that “universal and lasting peace can be established only if it is based on social justice.”[1] The Centenary provides an opportunity to take stock and draw a balance: Has the ILO lived up to this mandate and is it still relevant today? 

Publisert 19. mars 2019 13:00

- Hele eksistensberettigelsen for historiefaget er å leite fram ny informasjon som utfordrer det vi trodde vi visste fra før, sier Marte Michelet, en sentral stemme i historiedebatten som var på sitt mest intense seinhøsten 2018. I november i fjor kom hun med boka Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet, som har slått sprekker i en nasjonal grunnfortelling om Norge som fredsnasjon med et nærmest plettfritt moralsk rulleblad. Er det sant at hjemmefronten gjorde alt de kunne for å redde norske jøder fra utslettelse? Finnes det flere sannheter om Norge under krigen? Debatten ulmer fremdeles, men det som trekkes frem i kjølvannet av dens mest intense fase er følgende: Vi trenger nye forklaringer på hvordan Holocaust kunne skje i Norge.

Publisert 19. mars 2019 12:59

For snart tjue år siden kastet jeg meg inn i den såkalte sannhetsdebatten i Historisk tidsskrift fordi jeg var bekymret for en postmoderne trussel mot historiefaget. I dag tar jeg ikke trusselen på alvor lenger. Denne artikkelen forklarer hvorfor.

Fransk valmueåker
Publisert 19. mars 2019 12:59

Før man legger sannhetsdebatten fra seg i faghistorien, kan det være verdt å spørre seg hvorfor den er så fremmed og skingrende i dag.

Publisert 19. mars 2019 12:19

Eneveldets innføring i 1660 var en politisk regimeendring hvor den politiske maktbalansen i Danmark-Norge endret seg fundamentalt. Samtidig var det et tidsskille med utgangspunkt i endringer som hadde utviklet seg over tid. Selv om tvillingrikenes politiske makt ble samlet på én hånd i 1660, tok det lengre eller kortere tid før kongens reelle innflytelse var på plass innen statsforvaltningens forskjellige områder. I denne artikkelen vil jeg se på hvordan kongens kontroll over rikets utøvende maktapparat, offiserskorpset, utviklet seg. Før eneveldets innføring var offiserskorpset adelens domene, men den militærtekniske utviklingen bidro gradvis til å undergrave denne rollen. Først i 1799 da eksamen fra de kongelige offiserskolene ble en forutsetning for å bli dansk-norske offiser, og kongen dermed kontrollerte adgangen til offiseryrket, kan man si at eneveldets innføring var avsluttet når det gjaldt offiserskorpset. Artikkelen vil vise noen av de mange virkemidlene kongen benyttet for å få militærvesenet under kontroll og den nye offiserrollen på plass. Én av disse var en bevisst favorisering av offisersønner når det gjaldt adgangen til offiserskolene. Fra 1660 og gjennom 1700 tallet utviklet offiserene seg fra å være kongens utfordrere til å bli lojale statsfunksjonærer i et velordnet byråkrati. Men prosessen tok lang tid.

Publisert 19. mars 2019 12:19

Nordmenn blir aldri urbane, og Norge har aldri hatt noen egentlig bykultur, sies det ofte (og like ofte nevnes Bergen som bortimot eneste unntak). Vanlige poenger når dette diskuteres, er at norske bymennesker stadig dyrker sine røtter og bånd til bygda, særlig til den som de selv eller slekta kommer fra – og så oppsøker de så ofte de kan skogen og fjellet, for å komme bort fra byen. Noe som da lett glemmes, er at det ofte er nettopp urbane mennesker som har drømt mest romantisk om bygd og natur. Det har de gjort som byfolk - ikke som uforanderlige bygdemennesker, eller som evig rurale, på bunnen. Slik sett bør byfolks kjærlighet til natur og bygd sees som del av urbaniteten. Det er ikke en rest av bygdekultur som er så sterk at den alltid preger oss, og hindrer oss i å bli byfolk. Her skal jeg prøve å belyse dette temaet ved å hente fram igjen noe materiale jeg i 1990-årene brukte i et prosjekt om dagligliv i Trondheim fra 1880 til 1950.

Publisert 19. des. 2017 06:13

Når vi tenker på revolusjoner er det lett å se dem for seg som folkeopprør og grasrotbevegelser. I Norge kan man derimot si at de revolusjonerende endringene kom ovenfra, fra myndighetene

Publisert 27. sep. 2017 10:22

Grensene for hva som har utgjort «Norge» har variert gjennom historien. Men hvor går grensene for hvordan Norges historie skal fortelles? Tilfellet «Norge i Amerika» gir perspektiv utenom det nasjonalstatlige. Måten nordmenn utvandret på gjør at vi kan se dem som en del av bosetterrevolusjonen som skapte det verdensomspennende engelskspråklige kulturområdet.

Publisert 1. feb. 2017 16:11

Beskrivelser av enhjørninger finnes langt tilbake i antikke kilder, og troen på deres eksistens opphørte ikke før i «moderne tid». Myten om enhjørningen infiltrerte og ble holdt i live av forskjellige samfunn. Områder som kunst, kultur, religion, medisin og handel ble alle viklet inn i troen på et fantastisk dyr, med ett horn i pannen, som bare kan fanges av en jomfru. Selv om vi i dag ikke lenger leter etter enhjørninger på fjerne steder, kan sporene den har etterlatt seg i historien tilby en unik innsikt i fortiden.

Publisert 1. feb. 2017 15:19

Erkeengelen Mikaels Legion (1927-1941) var Romanias mest fremtredende fascistbevegelse i mellomkrigstiden. Det ideologiske universet var preget av en helt særegen sammenveving av politikk og religion. Bevegelsens medlemmer, legionærene, var den rumenske nasjonens profeter, apostler og soldater. De så på den ortodokse kristendommen som det fremste politiske virkemiddelet i kampen for en gjenfødelse av nasjonen. Erkeengelen Mikaels Legions opptreden og uttrykk var en politisk religion.

Publisert 1. feb. 2017 14:33

I Tyskland i den ottonske perioden (ca. 919–1024) var biskopene blant de viktigste politiske aktørene. Hvordan taklet innehaverne av disse grunnleggende religiøse embetene kravene de ble pålagt av en tidvis brutal, verdslig politisk virkelighet? Denne artikkelen drøfter idealene for biskopenes politiske virksomhet, med særlig vekt på forholdet til kongen og opprør, slik de framstår i biskop Thietmar av Merseburgs krønike (ca. 1012–18).