Dersom vi definerer historie som studiet av fortiden, kan vi da kalle miljøhistorie studiet av fortidens miljø? Svaret er mer komplisert enn som så, først og fremst på grunn av det noe vanskelige miljøbegrepet. Hvor går grensene mellom natur og kultur, mellom menneske og miljø? Her finnes det mange svar og mange omfattende diskusjoner. Miljøhistorie er av den grunn et veldig bredt fagfelt med mange ulike opphav.
«Hvad er yoga? Alle vil vite det og det er rimelig, for den er allerede paa marsjen mot Norge».
Dette spørsmålet stilte ukebladet Urd i 1915, her sitert fra Demokraten for 18.5.1915.
Jojoen er virkelig historisk; «Slike leketøy kan spores helt tilbake til antikken» ifølge SNL.
Både i 1950 og i 2000 feiret Oslo jubileer, og i 2014 er det planlagt nok en jubileumsfeiring. Denne gangen er det ikke for å feire byen Oslo, men hovedstaden Oslo. Men har egentlig Oslo vært en hovedstad i 700 år?
«Historieundervisningen maa ikke som nu være en ørkenvandring; det gjælder at gi ungdommen kjærlighet til historien». Sitatet kunne egentlig vært fra når som helst. Stavingen røper imidlertid at det er av noe eldre dato; fra 1912.
Budskapet som målbæres i overskriften er ikke selvinnlysende, heller ikke ukontroversielt. Sterke argumenter kan føres i marken for å kåre Kalmarunionen av 1397 som norgeshistoriens viktigste. Det var fremfor alt dette aktstykket som la grunnlaget for fedrelandets gradvise undergang, den såkalte «firehundreårsnatten» med selvstendighetstapet fra 1537, som vedvarte frem til det nasjonale gjenreisningsverket i 1814. Men dersom vi med «viktigste» sikter til avtaler som har innebåret positive konsekvenser for landets og nasjonens utvikling, så forsvarer Riksakten nøkternt å kunne regnes blant de gunstigste internasjonale eller mellomstatlige avtaler som Norge noensinne har inngått.
Han kalte det i hvert fall IT og ikke EDB, Jan Oldervoll, men artikkelen «IT – eit paradigmeskifte i historiefaget?» fra 1997 er likevel såpass datert at den har mest nytte som (a) kuriositet (b) levning fra 1990-tallets tenkning rundt teknologi i vitenskapen.
Da jeg kom i Land, gik jeg ind i en Drikkestue, hvor mange [Sømænd] var forsamlede, fra England, Amsterdam, Frankrig og Portugal. Folk sad der omkring 3 Borde. Drikkevarene var fransk Brændevin og engelsk Øl til 2 Mark Potten, (derhos) Kaffe, god Mad overstrøet med stødt Sukker og Oxekødsuppe. […] gav de fleste af Skibsførerne 10 Rigsdaler, Matroserne 5 eller 4 Rigsdaler for dette Aftentraktement. Man morede sig med at spille Kort om Penge og Skak.
Til lidelsene hengir jeg min miserable ånd, med mindre du snarest ville gi meg et bygg- mål, så jeg av byggmelet kunne lage et brygg å drikke, som medisin i min elendighet.[1]
De gamle grekerne etablerte en gang i det andre millenniet f.kr. en agrarkult hvis årlige møter innebar å ofre og takke for avlinger, og å innta den rituelle kykeon (κυκεών)[2] etter faste. Var den bare en drikk for å bryte fasten, eller porten til dypere innsikt i mysteriene?
Svenskene ville vært lykkelige for denne introduksjonen i artikkelen om Norge, den første som er å finne om vårt land på engelsk Wikipedia. Oppslaget er datert 16. november 2001. Sannsynligvis finnes det noe enda eldre, men det er ikke bevart på nettet.
Politikk var lenge i liten grad tema for norsk historieforskning for den tid Norge var i union med Danmark. Politikk var noe som foregikk i Danmark, ikke i Norge, og historieforskningen i norsk tidligmoderne tid konsentrerte seg i større grad om økonomisk og sosial historie. I senere år har det imidlertid vært større interesse for politisk historie, også i senmiddelalder og tidlig nytid, og kvinners posisjon er trukket fram.
At medaljen har en forside og en bakside er et forslitt uttrykk, men at en avisbakside brukes til en fast historisk spalte var noe mer uventa. Men det fikk jeg gleden av å oppdage nylig, en vakker dag jeg satt på lærerværelset og kikka i aviser.
I denne artikkelen vises det hvordan Nederland forsvarte sine handelsinteresser og blandet seg aktivt inn i politikken overfor Skandinavia på 1600-tallet.
Der alle andre europeiske imperier i større eller mindre grad knytter an til Romerriket, er den russiske translatio imperii knyttet til det mongolske imperium og til Bysants. Denne artikkelen gjennomgår det russiske imperiets vekst og fall fra 1500-tallet til tidlig 1900-tall, med vekt på hvordan Russland frem til Napoleonskrigene lånte økonomiske og politiske modeller av Vesten med stort hell, mens landet efter Napoleonskrigene falt for eget grep ved at låningen opphørte uten at egne modeller ble utviklet. Avslutningsvis reflekterer artikkelen over Sovjetunionen som en coda til dette, og over dagens situasjon.
Denne artikkelen handlar om kva for tankar NS-regimet gjorde seg om «ei ny ånd» i skulen, og kva middel dei var viljuge til å nytte i styringa frå maktovertakinga 25. september 1940 og fram til utgangen av året 1942.
I 1756 ble den første «verdensutstillingen» presentert i London. Denne utstillingen bestod av 130 bilder fra 69 kunstnere. Disse utstillingene vokste fort, og i 1900 var det en større og mer omfattende verdensutstilling i Paris, Exposition Universelle 1900. Denne verdensutstillingen ble holdt fra 15. april til 12. november i 1900, og skal ha blitt sett av over 50 millioner mennesker.
1913 var året da det ble opprettet et eget sosialdepartement. En sentral drivkraft bak opprettelsen var juristen, partilederen, statsråden og samfunnsdebattanten Johan Castberg. I denne artikkelen vil jeg diskutere Castbergs rolle i opprettelsen av Sosialdepartementet. Hvorfor var det så viktig for ham å gi de sosiale saker større plass, og hvilke midler var han villig til å bruke for å få det til?
Marxistiske historikere som Franz Borkenau (1900–1957) plasserte seg selv og sin egen tid midt i en avgjørende historisk overgangsfase. Selv etter å ha forlatt marxismen, beholdt Borkenau et universalhistorisk utsyn, og baserte sin egen politiske agitasjon på en historisk analyse som ledet opp til og pekte utover hans egen samtid.
På 1970-tallet ble Det Norske Studentersamfund (DNS) dominert av marxist-leninister som tilhørte ml-bevegelsen. Personer som tilhørte denne bevegelsen, og deres støttespillere, var representert i valgkonstellasjonen Rød Front.
Taipingopprøret begynte som en religiøs bevegelse i det sørlige Kina. Bevegelsen hadde som mål å opprette et guds rike på jorden som de kalte «Tàipíng Tiānguó», som på norsk kan oversettes med «Den Store Freds Himmelske Rike».
Fortid er et historisk fagtidsskrift og en ikke-kommersiell virksomhet stiftet 2004. Fortid er en arena for formidling av historie til den historieinteresserte allmennhet. Redaksjonen er tilknyttet historiestudiet ved Universitetet i Oslo.
