Spalter

Publisert 9. mars 2022 14:24

For Fortid 1/2022 «Rus» Fortid has interviewed  Katariina Parhi, who is a historian of Science and Ideas at the University of Oulu in Finland. In her work, she has focused on the history of psychiatric epidemiology, the history of birth cohort studies and on the impact of changes in research ethics on epidemiological knowledge-production. She is also interested in psychiatric interpretations of drug use in the 1960s and 1970s. In her PhD thesis, she studied the history of psychopathy in Finland. We were particularly interested in hearing more about her insights on psychopathy and historical understandings of drug use.

Publisert 9. mars 2022 14:24

Jon Carlstedt Tønnessen var redaktør av Fortid i 2020, og leverte masteroppgaven våren 2021. I dag jobber han som kurator og formidler ved Nasjonalbibliotekets nettarkiv, og som rådgiver ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). Jons masteroppgave hadde tittelen Et nettverk av metaforer. Oslonett-aktørenes oversetting av kunnskap om internett og verdensveven fra forskning til fredagsunderholdning (1991-95).

Publisert 29. okt. 2021 10:57

Ved slutten av august 2021 sendte Fortid-redaksjonen en forespørsel til professor i moderne historie, politisk idéhistorie og ideologi, Øystein Sørensen. Vi ønsket å snakke med han om hans interesser i historiefaget og hans refleksjoner rundt maktbegrepet. Sørensen sa seg villig til å ta en prat med oss. Vi fikk blant annet høre om hans vei inn i historiefaget, vurdering av påstanden om politiske spenninger i norsk politikk og hans kritikk av den tiltakende byråkratiseringen på universitetet.

Publisert 30. juli 2021 17:40

Eriksen, Anne. Livets læremester - historiske kunnskapstradisjoner 1650-1840. Pax forlag, 2020.

Anne Eriksen beretter om de tidligmoderne historietradisjonene med analytisk teft. Likevel kunne en til dels oppstykket framstilling nytt godt av mer komparasjon og syntetisering.

Publisert 22. mars 2021 13:47

Leira, Halvard. Utenrikspolitikkens Opprinnelse. Oslo: Universitetsforlaget, 2020.

Utenrikspolitikkens Opprinnelse utfordrer selvsagte oppfatninger om utenrikspolitikken ved å utforske dets opphav. I en utmerket begrepshistorie viser den hvordan utenrikspolitikken ikke kom ut av intet, men først oppstod som en måte den utøvende makten kunne begrense noen saker som utenfor rammene av legitim diskurs, i respons til et gryende sivilsamfunn og folkelig politisk deltakelse.

Publisert 22. mars 2021 13:46

På tampen av 2020 gikk Anna og Elisabeth fra FORTID-redaksjonen innom i 5. etasje på Niels Treschows hus for å ta en prat med professor i middelalderhistorie, Jon Vidar Sigurdsson, som nylig var blitt utnevnt som Tor Egil Førlands etterfølger til stillingen som instituttleder ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Vi spurte Jon Vidar om hva jobben går ut på, om hvilke planer han har for instituttet i tida framover, og om hans tanker rundt middelalderforskningens fremtid. 

Publisert 4. jan. 2021 11:28

For nummeret 3/2020 "Natur og kultur" har Fortid intervjuet Kristin Asdal, som er utdannet historiker og som nå er professor på TIK (Senter for teknologi, innovasjon og kultur). Arbeidene hennes har vært orientert rundt studiet av politikk, kunnskap og natur. Sammen med Hilde Reinertsen utga hun boka Hvordan gjøre dokumentanalyse: En praksisorientert metode (Cappelen Damm) i år. 

Publisert 25. okt. 2020 14:48

Musikktenkningens historie IV. Romantikken og dens opptakt. Peder Christian Kjerschow. Solum Forlag, 2019.

 

Peder Christian Kjerschow beskriver romantikkens musikksyn med en misunnelsesverdig klarhet – men kunne ha vunnet mye på mer kontekstualisering.

Publisert 25. okt. 2020 13:41

En kort introduksjon til Norges Økonomiske historie på 1700-tallet, Ragnhild Hutchison, Cappelen Damm Akademisk, 2019.

Hva får du hvis du parrer en industriøs revolusjon med en forbruksrevolusjon? Angivelig en industriell revolusjon. Dette er formelen Ragnhild Hutchison setter opp og spikker løs på i sin nye bok. Hun tar oss med på en hastig reise gjennom Norges produksjon og forbruk i «Det lange 1700-tallet» for å se nærmere på hvordan økonomifagets to grunnpilarer, tilbud og etterspørsel, forandret nærmest alle aspekter ved nordmenns liv i revolusjonenes tidsalder. 

Publisert 23. okt. 2020 10:25

This issue’s historian has influenced the discipline of history for decades. William Reddy’s  works have contributed in changing how historians regard emotions, from mere expressions of irrational feelings to a historic source of social, cultural and political history. Among his works are empirical case-studies of the French Revolution and Indian monarchies in the 14th century, as well as influential theoretical reflections on how historians can analyse past emotions. Fortid is therefore honoured to present this interview with Professor Emeritus William M. Reddy.

Publisert 9. mars 2020 12:37

The Age of Surveillance Capitalism – The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power 

Shoshana Zuboff 

PublicAffairs, 2018.

 

«Find out who you are and do it on purpose» formaner countrylegenden Dolly Parton. I The Age of Surveillance Capitalism (2018) beskriver Shoshana Zuboff vår tid som en virkelighet der jeg-et er i ferd med å lempes på historiens skraphaug. Zuboffs viktigste poeng i boka gjør hun gjennom å historisere vår egen samtid. Hun advarer mot den instrumentelle makten lederne av Google, Facebook, Amazon og Microsoft – dem hun kaller overvåkningskapitalistene, representerer. Denne nye formen for makt bryr seg ikke med å forme menneskenes sjel, slik som 1900-tallets totalitarisme var et forsøk på. I følge Zuboff finnes ikke «sjel», «selv» eller «subjekt» som meningsfulle kategorier i internettgigantenes verdensbilde. Etter å ha lest Zuboff er det umulig ikke å se disse som historiske aktører som aktivt konstruerer et nytt menneskesyn. Det er ikke Big Brother, men Big Other som symboliserer den nye makten. Mennesket som skapes i Big Others bilde er ikke et jeg, men en fremmed. På denne måten blir Dolly Partons formaning ingenting annet enn tomme ord – Google er med på å konstruere en verden der selvet ikke er vesentlig nok til å lete etter.

Publisert 9. mars 2020 12:30

De fattiges krig: En historie

Eric Vuillard

Oversatt av Elin Beate Tobiassen.

Oslo: Solum Bokvennen, 2019.

 

De fattiges krig: En historie er en forunderlig litterær utforskning av den tyske bondekrigen fra 1524 til 1525, og spesielt Thomas Müntzers rolle i det hele. På bare 62 sider blåser Éric Vuillard gjennom Müntzers liv, den 200 år lange opptakten til opprøret hans, Bondekrigen Müntzer ledet an i og henrettelsene som fulgte deres tap. Selv om den er godt skrevet og tidvis svært engasjerende, er den ikke feilfri.

Publisert 9. mars 2020 12:30

Den 19. desember 2019 har to nysgjerrige historiestudenter fra Fortid møtt opp på Universitetet i Oslo (UiO) for et siste besøk før juleroen senker seg over instituttet. Dagens mål er å intervjue Eirinn Larsen, som nylig har blitt professor i historie på fakultetet. Larsens arbeid som historiker har fokusert på utdannings- og kunnskapshistorie, nærmere bestemt, kjønnsperspektiver på økonomisk historie og politisk historie. I det seinere har hun engasjert seg i nye prosjekter både utenfor universitetet og for det tverrfaglige Nordic Branding som er ett av flere  UiO: Norden prosjekt. Fortids representanter er også interesserte i hennes akademiske karriere, både hvordan hun endte opp på instituttet og hva som gjorde henne interessert i historie.

 

Etter litt diskusjon om hvorvidt vi skal ta trappene eller heisen flyr vi opp til femte etasje for å møtes på hennes kontor helt innerst i gangen. Kontoret er tradisjonen tro fullt av bøker og dokumenter, men Larsen har også innredet det med to koselige stoler som hun ber oss slå oss ned i. Etter litt småprat og oppsett av opptaksutstyr begynner vi som alltid i spalten «Historikeren»: